Trond Andresen applauderer Magnar Mikkelsens artikkel i KK, med full rett,
men her kan man forsøke seg på noe filosofi.
Magnar Mikkelsen er mer opptatt av de levende enn av de døde, noe jeg også
er, videre er Trond Andresen opptatt av å motvirke jappesamfunnet, noe jeg
også er, videre synes begge to og mange på forumet å ikke være japper, noe
som er bra.
En jappesamtale er nettopp karakterisert ved dette, at de snakker om fjerne
ting, som ikke betyr noe, ikke har noen konkret mening, ikke bringer verden
framover, ufarlige ting, som Magnar Mikkelsen nevner, skjødesløst snakk om
barnets ansikt før det ble født, og så videre.
Reaksjonært snakk, alt sammen, som bare tilslører det hele ikke snakker om
maktforhold, som samfunnsvitenskapen også har en tendens til med setninger
som "verden er nå blitt så komplisert, at.....", videre denne påstanden om
at verden forandrer seg så uendelig fort, at; noe Magnar Mikkelsen påviser
at ikke engang gjelder det materielle.
Noen hver kan ha behov for å bli bygdetulling da, kulturell bakstrever, gå
til klassikerne, noe som også blir gjort, med bibellesning, lesning av
klassiske dramaer, lytten til klassisk musikk, opptatthet av klassikere som
Marx og Lenin og Freud, og så videre.
Men denne konkretismen, som rir en del AKP-ere, og gamle AKP-ere, kan bli
litt gammelmannssnakk, man må også forsøke å forstå tiden, denne nye
generasjonen, som føler at alt går så fort, ta dem på alvor, selv om det
klart er mye etterplapring, klart de selv er forvirra, når de opplever
andre som forvirra, det er meningen bak utsagn B i Magnar Mikkelsens
artikkel, "Vi er i slutten av dette tusenåret og folk er forvirra".
Dermed kan dette ses som ærlig ungdomssnakk, i positiv forstand, at de selv
er forvirra, ikke vet hvordan de skal gripe det an, ser at det på en måte
ikke lenger er mulig å kalle en spade en spade, at konfliktene ute i verden
ikke er helt enkle å forholde seg til, at kommunismen som drøm er fjernere
enn noen gang, på en måte, at vi ikke kan forholde oss til lysende
eksempler og fyrtårn, at vi må klare oss selv, don't follow your leader.
Så dermed er denne filosofiinteressen i utgangspunktet genuin, det er lov å
prøve seg, det er lov å feile, jeg kan bare si selv at Jostein Gaarders bok
"Sofies verden" er forferdelig dårlig, ikke noe nytt, ikke noe spennende,
glatt filosofi hele veien, for å tjene penger, men hans suksess over hele
verden viser en undring, utsatt som man er, fra alle mulige fæle
påvirkninger fra media, man vil finne noe selv å stå på.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:21 MET