Og ser du problemet med en essensialistisk tilnærming til identitet,
slik for eksempel Gayatri Spivak heder?
-Skjønner du ikke hva dette betyr? Les utdraget nedenfor, fra
lørdags-Klassekampen, s. 26-27. Du blir helt sikkert klokere av dette
intervjuet.
Et slagord som mange kjenner og er enige i, sier: Overlat ikke økonomien til
økonomene! Her vil jeg gjøre en vri på dette, og si: Overlat ikke
litteraturen til litteraturviterne! I hvert fall ikke formidlingen av
litteratur.
Engasjer heller skrivekyndige folk, dvs. "amatører" som er glade i å lese,
til å skrive om litteratur, anmelde bøker etc. Jeg gir ikke fem flate øre
for det sekteriske skvalderet, inklusive den plumpeste form for
"name-dropping", som presteres nedenfor. Det er en fornærmelse
mot den interesserte almenhet -- åpenbart innretta mot egne snevre kretser.
for å demonstrere intervjuerens faglige "flinkhet".
Denne debatten førte vi så fillene føyk her på forumet i 1996. Jeg trodde
den var unødvendig i dag.
Trond Andresen
>.......
>Hybrid identitet
>
>– Hvorfor er det slik at det er romanen som utgjør den
>såkalt postkoloniale litteraturen? Romanen er jo innbegrepet
>av europeisk litteratur under kolonitiden. Har vi
>nå kolonisert det litterære feltet i tredje verden?
>
>– Du kan ikke avskrive historien. Tiden forsvinner
>ikke om du kaster klokken din. Romanen er en litterær
>form vi har kunnet bruke på samme måte som europeerne
>tidligere har gjort. Den er en måte å skape narrativitet
>på som Europa kjenner og som jeg er familiær
>med. Romanens kvalitet er nettopp dens muligheter for
>kompleksitet og mangfold.
>
>– I den postkoloniale diskursen finnes en pågående
>debatt om identitet. Hvorfor er en essensialistisk tilnærming
>til identitet så farlig, slik for eksempel Gayatri
>Spivak hevder, når det tilsynelatende er mange problemer
>også med et desentrert subjekt, slik vi finner det i Homi
>Bhabhas «hybride identitet»?
>
>– Dersom man antar at det finnes noe slikt som en post-kolonial
>identitet er man ikke ved sine fulle fem. Identitet
>finnes åpenbart ikke. Identitet er bare et upresist ord for
>forholdet mellom individet og det som til enhver tid omgir
>individet. Men jeg har sammen med mange andre en felles
>historie av å ha blitt kolonisert, og den historien huser jeg
>inne i meg selv, som faktum, hukommelse og problemkompleks.
>Selv Bhabhas term er paradoksal i og med
>begrepet «identitet», men han mener nok bare å vise til at
>all identitet er i konstant forandring hele tiden, uansett, og
>altså veldig eksplisitt hos slike som meg. ..........
>....
>..............
>...................
>– Til slutt: Kan romanen i det hele tatt være noe annet
>enn en form for historisk og mytisk hukommelse – et
>reservoar av identitet og ikke-identitet? Det Theodor
>Adorno kalte for «det ubevisstes historiefortelling».
>...................
Jada, jada, jada - du ER så flink så!
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:21 MET