Til innlegget fra Ole Bernt Lile nedenfor:
Det finnes et tredje alternativ i sentrum etter mitt syn.
Hvis de tilsatte nominerer kandidat(er), ikke nødvendigvis begrenset til
egne ansatte, men tilsettes av overordnet nivå vil man kanskje få i pose og
sekk. De ansatte uttrykker da tillit til påtensiell leder(e). Det legger
grunnlag for en naturlig faglig lojalitet og tillit mellom leder og
ansatte. Ved at overordnet nivå foretar tilsetting vil også det nivået
aktivt måtte uttrykke tillit.
Kanske tilsatte ledere etter en slik prosess kan ha vel så stor gjennomslag
oppover som en valgt leder. En valgt leder kan med rette eller urette
difineres som "tillitsmann/kvinne" for en interessegruppe og miste faglig
troverdighet.
Det viktigste etter mitt syn er at lederne på alle nivå kan bringe faglige
synspunkt oppover i systemet slik at beslutninger tas med faglig,
vitenskapelig innsikt og at universitetet også kan bidra med denne
innsikten i samfunnsdabatten.
Å tenke seg et universitet hvor ledere skal styre forskningen på annet
grunnlag vil fjerne universitetets berettigelse i samfunnet mener jeg. Hvem
ellers skal bidra med de faglige premisssene for beslutninger om forskning
? Skal vi kanskje få et system med internasjonal evaluering av personer
utenfra som skal fylle lederposisjonene ? Eller kan man risikere å få
vitenskapelig ukvalifiserte ledere fordi de er gode til å løse
personalkonflikter, skrive de politisk korrekte ordene i søknader og til å
administrere fordelingen av undervisning og ferieavvikling?
Tore R. Jørgensen
At 19:44 19.04.01 +0200, Ole Bernt Lile wrote:
>Trond Andresen utfordret den 02.04 de "tause dekaner" til å si hva de
>mener om Giskes forslag om utpekte dekaner. Jeg har faktisk vært i tvil om
>hva jeg mener. Slik jeg hører ordningen med utpekte univertsitetsledere
>fungerer i USA, må jeg si at en forandring fra valgte til utpekte
>instituttledere for meg ikke fortoner seg dramatisk. Det jeg har hørt, er
>at de ansatte ved instituttene diskuterer aktuelle kandidater som søker
>til stillingen og nominere den de vil ha. Rektor skisserte noe lignende i
>ett innlegg om dette. Vi har sikkert forskjellig kultur for hvordan
>instituttledere blir valgt ved NTNU, men vi på IPT (Institutt for
>petroleumsteknologi og anvendt geofysikk) har i alle de år (nesten) latt
>en valgkomité på tre personer gå rundt "og prate med folk". Deretter
>velger vi omtrent alltid enstemmig den som blir nominert. Det ligner jo
>unektelig på det å peke ut instituttleder.
>
>Men den prinsipielle forskjellen er selvsagt viktigere. Forskjellen mellom
>en valgt og en utpekt leder har med det vi for et par år siden diskuterte
>på Røros, nemlig hvilken vei går lojaliteten. En valgt leder vil selvsagt,
>tror jeg, ha mesteparten av sin lojalitet nedover, til de som har valgt
>vedkommende. En kan antagelig også argumentere med at en leder som
>fungerer på den måten er den beste leder-typen for å fremme kretivitet og
>arbeidslyst på instituttet, eller mer generelt i en bedrift der produksjon
>av forskningsresulteter er formålet. En utpekt leder vil, antagelig
>automatisk, ha en linje oppover med både lojalitet og forpliktelse.
>Tilsvarende vil det forventes av "sjefen" at lederen følger opp
>"direktiver" som kommer ovenfra. Dette har med akademisk frihet å gjøre.
>
>Etter en modningsprosess har jeg altså falt ned på at universiteter
>fortsatt bør ha valgte ledere. Forøvrig er det min mening at den todelte
>lederstruktur ved universitene er en ulykke.
>Ole Bernt Lile
>Dekanus ved Geofag og petroleumsteknologi
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET