Dersom nokon veit korleis me skal få industrien til å finansiera generativ
fonologisk grunnforsking på forholdet mellom innputt og utputt i planspråk
som esperanto og volapük, so sei ifrå. Forskinga på dette området (saman
med forskinga på pidgin og kreol) kan fortelja mykje om kva språk
eigentleg er for noko, men er neppe nyttig til særleg meir enn til å gjeva
menneskja innsikt i kva det er å vera menneske. Ikkje spesielt økonomisk,
med andre ord, berre massevis av kapitallaus eigenverdi.
I grunnen er det ikkje spesielt lønsamt å vera menneske.
Jardar
-------------------------
From: ntb_at_usit.uio.no (Norsk Telegrambyrå)
Newsgroups: ntb.innenriks.nytt
Subject: Universiteter skal tjene mer penger på forskning
Date: 28 Mar 2001 12:10:01 GMT
Message-ID: <99skap$q6e$1_at_readme.uio.no>
Oslo (NTB-Bodil Stein): Forskere og fagmiljøene ved universiteter og
høyskoler bør satse på å tjene mer penger på forskning, mener det
såkalte Bernt-utvalget.
Statsråd Trond Giske mottok onsdag innstillingen "Fra innsikt til
industri" fra utvalget, som har vurdert spørsmålet om bedre
kommersiell utnytting av forskningsresultater fra universiteter og
høyskoler. Utvalgets leder har vært professor Jan Fridthjof Bernt ved
Universitetet i Bergen.
-Vi har et universitets- og høyskolesystem som er i forvandling. Skal
vi hevde oss i en verden der fysiske, økonomiske og åndelige grenser
gradvis smuldrer opp, må vi ta vare på og utvikle de fortrinn vi har
med høy faglig kompetanse på en del områder. Men samtidig har vi en
ubehagelig følelse av at vi ikke klarer å husholde godt nok med den
kompetansen vi har, sa Bernt under overrekkelsen av innstillingen.
En del av ansvaret
Utvalget mener at samspillet mellom forskning og samfunn ikke
fungerer godt nok i dag. Til dels er det et spørsmål om ressurser,
men også i høy grad om organisatoriske rammebetingelser.
Et samlet utvalg mener at kommersialisering bør ses på som en del av
institusjonenes formidlingsplikt, og dermed som en del av deres
samfunnsansvar. Utvalget foreslår at institusjonene utvikler en egen
strategi på området og at det tas inn i Universitets- og
høyskoleloven bestemmelser om rettigheter og plikter. De bør dessuten
ha et profesjonelt apparat til disposisjon.
Likevel vil utvikling av patenter og kommersielt salgbare produkter
normalt ikke kunne bli noen stor inntektskilde for universiteter og
høyskoler.
-Antakelig snakker vi om en utnyttelse på 10 prosent i gjennomsnitt.
Tidsrommet fra en vitenskapelig oppdagelse gjøres til det foreligger
kommersiell inntjening av betydning vil ofte være svært langt. 10 år
er ikke lang tid i en slik sammenheng, sa Bernt.
Forskeren siste ord
Flertallet i utvalget mener det fortsatt bør være forskeren og ikke
institusjonen som skal ha retten til å bestemme om
forskningsresultatene skal utnyttes kommersielt. Et mindretall mente
at denne retten bør ligge hos institusjonen.
-Jeg oppfatter denne uenigheten som lite dramatisk og tror den har
større symbolsk enn praktisk betydning. Det viktigste er at vi kommer
i gang, sa Bernt.
Eventuelle inntekter bør etter en tommelfingerregel fordeles mellom
forsker, institusjon og fagmiljøene med en tredel på hver, heter det
i innstillingen.
Utfordringen blir å utnytte kompetansen bedre i kommersiell
sammenheng uten at det går ut over de grunnleggende funksjonene,
nemlig grunnforskning og undervisning.
-Trapper vi ned grunnforskningen, kan vi kanskje oppnå vekst på kort
sikt, men vi skader "de intellektuelle settepotetene", mente Bernt.
-Viktig dokument
Kirke-, undervisnings- og forskningsminister Trond Giske sa at
innstillingen er et viktig dokument i arbeidet med å se på hvordan vi
bedre skal bli i stand til å skape flere forskningsresultater ved
universiteter og høyskoler.
-Vi skal sette oss inn i innstillingen og deretter komme med de
forslagene til lovendring som eventuelt vil være nødvendig, sa
statsråden. Han fastslo at målet om å komme opp på OECD-nivå i
forskningsinnsatsen innen 2005, står fast.
Giske mente også at gode rammer og god ledelse gir bedre mulighet for
forskere til å jobbe intensivt med prosjekter over en tid.
-I dag forskes det for lite ved universitetene. Det er for spredte
fagmiljøer, samt for dårlig ledelse av fagprosjekter. Vi har som
målsetning at mer av forskningsmidlene skal gå direkte til
universitetene. Men da er det helt avgjørende at de har en god
ledelse, sa Giske.
Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET