Takk for påpeking av skrivefeilen Trond. Jeg skrev heldigvis rett lenger
ned i teksten.
Jeg synes ikke et styre skal bestemme hva forskere skal gjøre. Forskerne
selv forutsettes å ha dialog med og forholde seg til det norske samfunnet
med ansvar og myndighet på sine områder.
For de som er sterkt styringsorientert er det naturlig å se på
styrerepresentasjon som et middel til å ha makt over forskere. Da må man
selvsagt ha god kjennskap til det samfunnet man skal styre forskerne til å
betjene. Men, er det bare det norske samfunnet som bør være kriterium for
forskningen ?
Hvorvidt Jon Elster (det var et av eksemplene jeg brukte) har detaljert
kjennskap til det norske samfunnet er derfor ikke så viktig. Det er
viktigere for meg at i alle fall ett medlem (som skal legge forholdene til
rette for god forskning) kan bringe troverdig kunnskap fra andre
annerkjente universitet inn i styret av et "regionkontor" i Norge.
De som vil lese mer om og av Nicholas Dunbar kan gjøre det på:
http://morningstar.com/news/MS/Article/0,1299,3519,00.html
Amerikanske journalister overgår Brennpunkt og DN i å få saker fram i lyset
på en måte som det legges merke til. Det betyr ikke at jeg har nesegrus
beundring for amerikanske bestselgende skribenter. Boken til Dunbar er for
øvrig listet på de fleste nettstedene for investorer i USA.
Tore
At 14:42 01.11.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>At 13:54 01.11.00 +0100, Tore R. Jorgensen wrote:
>
>>Jo Elster er Robert K. Merton Professor of Social Science at Columbia
>>University og en annerkjent internasjonal norsk fagmann på sitt område.
>
>Han heter Jon Elster.
>
>>Som
>>det fremgår av tittelen har han et spesielt[1] professorat i USA. Han vil
være
>>et egnet eksternt medlem av NTNUs styre etter mitt syn.
>
>Jeg kan ikke se at en person som må reise over Atlanteren for å delta på
>styremøte ved NTNU, og som ikke er løpende oppdatert på samfunnsituasjonen i
>dette landet, er en spesielt god løsning.
>
>>Kark er et
>>demagogisk eksempel på hva ekstern representasjon i et styre kan innebære.
>
>Nei. Kark er et REPRESENTATIVT - ikke "demagogisk" - eksempel på hva
>ekstern representasjon i et styre ER - ikke "kan innebære" (i det minste i
Norge,
>Sverige og Australia, som jeg har forutsetninger for å uttale meg om.
>
>Trond Andresen
>__________
>
>[1]
>Ellers synes jeg denne tendensen til alltid å ligge på kne for akademia i
>USA er patetisk. Den eksalterte Robert K. Merton - som Elsters professorat
>er oppkalt etter - huskes siden 1998 primært for noe annet enn sin Nobelpris
>i økonomi. For å sitere en kollega i USA:
>
>>Long-Term Capital Management and its Nobel laureates in economics, Robert H.
>>Merton and Myron S. Scholes got wiped out more by excessive leverage than
too
>>much science.
>
>En annen sier det slik:
>
>>Long-Term Capital Management, the fund in which Merton and Scholes were
>>partners, needed a $3.6 billion bailout from banks after nearly failing.
>>(But despite the tarnish on their reputations, Merton's and Scholes'
>>award-winning theories were not faulty, said Torsten Persson, a professor
>>at the Stockholm School of Economics.[...som deler ut den omstridte
>>Nobelprisen i økonomi, min anm.])
>
>De to økonomene med Nobelpris-status var de teoretiske guruer/garantister
>for, og partnere i, den største spekulative bobla i USA på
>90-tallet. Hadde ikke den amerikanske sentralbanken lynraskt trommet sammen
>de store bankene i USA høsten -98 til en redningsaksjon for det fallerte
>finansfondet Long-Term(sic!) Capital Management, kunne man fått en
>verdensomspennende og meget farlig finansiell kjedereaksjon.
>
>Det er kommet ut ei bok om dette i år,
>INVENTING MONEY : THE STORY OF LONG-TERM CAPITAL
>MANAGEMENT AND THE LEGENDS BEHIND IT
>by Nicholas Dunbar
>
>Sammendraget på Amazon (jeg har ikke lest den) lyder slik:
>
>>A roller-coaster ride through the world of high finance, high profits,
Nobel
>>Prize-winning science, and ultimate disaster - It was the event that nearly
>>killed the bull in its tracks and roused the bear from hibernation. In
>>September 1998, the exclusive and highly secretive hedge fund, Long-Term
>>Capital Management, collapsed. Despite a portfolio of bonds worth $100
>>billion and the expertise of the world's best financial professionals,
>>LTCM's demise nearly crushed the market. Nicholas Dunbar guides the reader
>>through this world of high finance, high profits, Nobel Prize-winning
>>science, and near financial disaster. Above all, he questions the role of
>>science in finance and where it is likely to lead the world financial
>>markets and economies.
>>* Includes analysis of electronic trading and its
>>impact on the "human" market
>>* Examines the stability of modelling and
>>mathematical formula.
>
>
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET