Den underliggende holdningen til de fleste som har deltatt i debatten om
Mjøs ved NTNU, er at forskningen skal styres. Striden er om:
- Skal styret ha eksternt flertall og derved styre universtitetet utenfra ?
- Skal styret ha internt flertall som skal styre ?
- Skal KUF styre via føringer av ulik art ?
Politisk styring av universitetene (forskningen) ble innført på 70-tallet.
Noen ytterst til venstre ville at grasrota skulle styre ekspertene. Mer
moderate AP fortsatte sin politikk for å få "samfunnsmessig" styring av
viktige ressurser som kunnskap, kapital, behandling av syke mm. I praksis
mener de at politikerne på Stortinget skal være samfunnet. Begge gruppene
finner vi igjen i dagens diskusjon om Mjøs og begge vil styre. Begge syn er
etter mitt syn like gale. Med en styringstenkning blir både interne og
eksterne flertall i styrene forfeilet.
Christian Thaulow fremmer et forslag i siste Universitetsavisa som jeg
synes er flott. Det tar inn i diskusjonen at god, relevant forskning og
undervisning utvikles i et faglig fellesskap på fagnivå i dialog med en
internasjonal forskningverden og de omgivelsene i samfunnet som har
interesser av de aktuelle fagfeltene. Dette arbeidet kan ikke "styres"
politisk. De som har forsøkt opp gjennom tidene har enten ødelagt respekten
for kunnskap/realiteter (stikkord Gardermoen, Romerikstunellen, NSB) eller
ødelagt forskerne
(Kulturrevolusjonen, Pol Pot).
Fellesorganene på et universitet må etter mitt syn være opptatt av hvordan
de kan lage en god arbeidssituasjon for faggruppene. Faggruppene, tilsatt
ut fra grundig evaluering av deres kyndighet, må gis tillit til å utvikle
sine fagområder ut fra faglige premisser. Samtidig må det være betalernes
rett å bestemme hvilke fagområder de vil betale for. I en internasjonal
verden og i vår blandingsøkonomi vil både internasjonale aktører, staten og
private være i posisjon til å finansiere god forskning. Mitt syn er derfor at
- faggruppenes arbeidsvilkår og arbeidsform må i fokus. Deres evne til å
være faglig interessante og gode vil avgjøre deres utvikling.
- øvrige organ må tilrettelegge best mulig for faggruppenes arbeid og bistå
disse i å få gode finansielle ressurser.
For å oppnå dette mener jeg universitetene er tjent med ekstert
styreflertall som arbeider med respekt for forskningens egenart og med å
skjerme institusjonene for populistisk og politisk styring, enten det er
interne eller eksterne politikere. Det er godt og klokt demokrati å
overlate en oppgave til de som har forutsetninger for å løse oppgaven. Det
vil også være en klok politisk demokratisk beslutning å gjøre
universitetene til selvstendige institusjoner med langsiktig
kapitalgrunnlag skjermet for svingende løssalgspolitikk. I USA gjorde de
det ved å opprette Land Grant Universities for mer enn 100 år siden. Vi har
tilsvarende økonomiske muligheter i Norge nå uten at det fremmer inflasjon.
Tore R. Jørgensen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET