Jeg henviser til vedlagte kommentar fra Dagens Næringsliv.
Allerede i dag har vi to av denne "nye NRK-kategorien" i det
sittende Kollegium.
Får Mjøs-utvalget, NTNU-rektor, SINTEF-direktører m.fl. viljen sin,
vil det bli flere av slike i Kollegiet i åra som kommer.
Trond Andresen
***********
Fra Dagens Næringsliv 2000-06-24
>NØYTRAL KOMPETANSE?
>
>Av Jostein Gripsrud
>
>Både nasjonalt og internasjonalt er det gode grunner til å være kritisk til
>siviløkonomenes inntog i maktposisjoner over alt, og ikke minst på medie- og
>kulturområdet, skriver Jostein Gripsrud.
>Det nye NRK-styret har i all hovedsak fått en slående entusiastisk
>mottagelse, ikke minst på leder- og kommentarplass i de store avisene. De
>fleste konstaterer at dette styret har god greie på økonomi, ledelse,
>teknologi og juss, i markert kontrast til det latterlig inkompetente styret
>som fikk sparken (pensjonister, Misjonsalliansen, distrikter, ha-ha). Det
>forrige styret var politisk, det nye er profesjonelt, og dermed visstnok
>upolitisk.
>
>Jeg er enig i at det nye styret er profesjonelt kompetent på de nevnte
>områdene, og at dette er viktig og riktig. Samtidig er det ganske åpenbart
>at det også finnes andre personer, med annen bakgrunn og tilknytning, som
>kunne fungert utmerket ut fra rene kompetansekriterier. De fleste og mest
>kjente i det nye styret er siviløkonomer, bedriftsledere eller advokater med
>Høyre-tilknytning. Alle medlemmer utenom ett er såvidt jeg vet bosatt i det
>vestre Oslo-området. Partipolitikk har klart nok vært uviktig ved
>utnevnelsen. Men det er uttrykk for en uopplyst overtro på det nøytrale ved
>faglig kompetanse å dermed erklære at NRK-styret nå endelig er blitt
>"upolitisk". Det å forvalte norske skattebetaleres enorme investeringer i
>landets viktigste kulturinstitusjon gjennom seksti år kan aldri bli en
>upolitisk jobb. Den sosiale sammensetningen av dem som opptrer på vår alles
>vegne i en slik sammenheng er klart politisk relevant. Det behøver en bare
>minimal sosiologisk kompetanse for å se.
>
>Saken er at siviløkonomer, rent generelt, er gode til å tenke i
>markedstermer, i termer av tilbud og etterspørsel og rasjonelle
>organisatoriske og andre konsekvenser av dette. De beste av dem, kanskje til
>og med de fleste, vil likevel kunne gå med på at visse ting bør produseres
>selv om det ikke finnes en særlig markert etterspørsel etter dem i markedet.
>Jeg viser ofte til Mark Fowler, president Reagans leder av det amerikanske
>styringsorganet i kommunikasjonssektoren, FCC. Han hevdet i sin tid at tv er
>en brødrister med bilder, altså en vare blant andre varer. Men i mer seriøse
>stunder gikk han også med på at det fantes endel viktige sider ved tv-mediet
>som markedet ikke kunne ta seg av: Visse betydningsfulle programtyper og
>eksperimenterende utvikling av mediets former. Derfor er det greit med litt
>offentlig finansiert fjernsyn. Hovedprinsippet hans var likevel stadig
>ordspillet "the public interest is what interests the public" -
>offentlighetens interesse er det som interesserer publikum. Den lovfestede
>maksimen om at kringkasting også i USA skal foregå i offentlighetens
>interesse, blir altså tolket på en måte som gjør offentlighetens publikum
>til forbrukere, ikke samfunnsborgere. Dette kjennetegner liberalistisk -
>ikke nødvendigvis liberal - tenkning. Siviløkonomers faglige intuisjon går i
>samme retning. Undervisning i sosiologi og andre almendannende kulturfag er
>ikke påfallende sterkt representert i de effektive (erfaringsblokkerende)
>korttidsstudiene som nå, i den såkalte moderniseringens nøytrale navn, og
>fører frem til millioninntekter og maktposisjoner over alt. Kandidatene er
>opplært til å tenke marked, forbrukere og fortjeneste, ikke samfunn,
>samfunnsborgere og demokrati. Dette ligger i faget deres, og det kan ha
>åpenbare (medie-) politiske implikasjoner. Nå har både kulturministeren og
>NRKs nye styreleder understreket at det å bevare NRKs radio- og tv-kanaler
>reklamefrie er et hovedmål. Det er positivt, og vi er flere som ønsker lykke
>til. Men i seg selv er ikke dette nødvendigvis stort mer enn det
>erkeliberalisten Mark Fowler også kan gå med på. Et annet aspekt ved
>almenkringkastingens idé ligger lenger unna siviløkonomenes faglige
>horisont: De solide programmene, sosialt og kulturelt betraktet, skal ikke
>bare finnes som et tilbud for de markedssegmenter som spesifikt etterspør
>den slags, ikke bare formelt være universelt tilgjengelige. På tvers av
>stadig effektive sosiokulturelle skiller skal de reelt nå ut til den brede
>almenheten demokratiet i prinsippet bygger på. Problemet er å unngå
>amerikanske tilstander, der stort sett bare en høyt utdannet elite bruker
>det ikke-kommersielle tilbudet i ytterkanten av spekteret (kanal 13) - som
>dessuten konstant lider av elendig økonomi. Et reklamefritt NRK for
>P2-segmentet er amerikansk public broadcasting, ikke europeisk
>almenkringkasting. Det siste forutsetter en bred programflate med dyr sport
>og underholdning innbakt. Styret har ikke ansvaret for et slikt sendeskjema.
>Men det kan ha stor innflytelse på betingelsene for å få det til. Da må de
>også ha andre mål for øye enn et reklamefritt "kvalitetstilbud" og pen
>bunnlinje.
>
>Både nasjonalt og internasjonalt er det gode grunner til å være kritisk til
>blårussens inntog i maktposisjoner over alt, og ikke minst på medie- og
>kulturområdet. Det innebærer som regel at offentlighetshensyn underordnes
>markedsøkonomiske. Jeg håper det nye NRK-styret demonstrerer individenes
>muligheter til å avvike fra sosiokulturelle regelmessigheter.
****
- Jostein Gripsrud er professor ved Institutt for
medievitenskap i Bergen.
© Dagens Næringsliv
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET