Kristian Seip, leder ved institutt for matematiske fag, tar (igjen)
opp den behandling plassallokering for instituttet i forbindelse med
samlokalisering av realfagmiljøene har fått.
DET ER HELT HORRIBELT at slik saksbehandling skal kunne foregå ved
vår institusjon - og at en gruppe ansatte skal kunne utsettes for slike
overgrep. (Det er naturligvis ikke noe galt med NTNUs personalpolitikk;
det kan ikke være noe galt med noe som ikke eksisterer.)
Vi VET - fra tidligere bitter erfaring - at Teknisk Avdeling overhodet
ikke er å stole på i slike saker:
Avdelingen var - da vi fremdeles var NTH - gitt i oppgave fra Statbygg
å utrede plassbehov og "gjenbruk" av arealer i forbindels med samlokali-
sering og innflytting i Realfagbygg.
Og den gjorde ABSOLUTT INGEN TING.
Resultat var blant annet alvorlige reelle konflikter om kvadratmetere
mellom institutter - slikt skjer når man formidler inntrykk om at
SAMME arealer er forbeholdt "deg" og i neste omgang en annen "deg".
Det som skjer nå - at Institutt for matematiske fag plutselig ikke har
plass til 20 ansatte - etter at planene tilsynelatende har vært klare -
er en DIREKTE FORTSETTELSE av praksis fra den gang - og de facto akkurat
samme sak - mangelfull (les: fullstendig fraværende) planlegging av
arealressursbruk for Gløshaugen som helhet.
Ansvarlig leder - Næsje - og ansvarlig rektor - Spjøtvoll - er de
samme idag som dengang.
Kristian Seip skriver:
>Rektor mente vi måtte stole på
>objektiviteten og regneferdighetene til Teknisk avdeling.
>
>Spørsmålet blir da: Hvordan er det mulig å nå frem til
>Kollegiet med kritikk av administrasjonen? Flertallet i Kollegiet
>sier: ".. vi må stole på administrasjonen fordi
>administrasjonen ikke er part i saken og derfor til å stole på."
Svaret synes å være klart, men gjennomført negativt:
Det ER IKKE MULIG å nå fram til/i Kollegiet med kritikk
av administrasjonen.
Jeg skrev i innledningen at det er "helt horribelt" at slikt skal
kunne foregå ved vår institusjon.
Igrunnen mener jeg vel ikke det - det er mer hva man kan forvente
i de fleste systemer, når ledersjiktet føler seg usikkert.
Selvusikkerhet har nesten alltid som resultat at enhver kritikk avvises -
bare den som er sikker på seg selv kan ta imot kritikk uten å rystes av
den.
Edward O Wilson - "sosiobiologiens far" - ville kanskje sagt at dette er
normal, epigenetisk betinget adferd typisk for dominerende hann/hunn hos
alle flokkdyr.
Helge Skullerud
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET