Her kommer til orientering et innlegg i gasskraftsaken som ble
trykket i Adresseavisen 9. mars 2000 og noe forkortet i Aftenposten 6.
mars 2000.
-----------------------------------------------
Ny og gammel teknologi i gasskraftsaken
-----------------------------------------------
Sigurd Skogestad
Professor og instituttleder
Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU
I gasskraftsaken kan man få inntrykk av at det bare er et tidsspørsmål før det foreligger "ny teknologi" som kostnadsfritt fjerner CO2. Faktum er at CO2-fri teknologi er tilgjengelig allerede nå, men den vil aldri bli kostnadsfri. Som representant for et fagmiljø som blant annet arbeider med separasjon av gasser føler jeg et visst ansvar for å opplyse litt om fakta. La oss først slå fast at det som skiller de ulike alternativer i den politiske debatten ikke primært er om det er "ny" eller "gammel" teknologi, men
at det er ulike typer teknologi og med ulikt mål.
I et "konvensjonelt" gasskraftverk, som mange ynder å omtale som "gammel teknologi", forbrennes naturgass med luft og man tar ut energien ved å lage damp og strøm. Men på samme måte som med bilmotorer skjer det stadig en forbedring av virkningsgraden slik at de anleggene man snakker om å bygge i Norge i høyeste grad vil være "ny teknologi". Problemet er selvsagt, slik naturlovene krever, at det vil dannes C02 når vi tar ut energien av naturgassen. Ingen "ny" teknologi vil endre dette.
I et konvensjonelt gasskraftverk slippes CO2 ut sammen med avgassen på samme måte som i eksosen fra en bilmotor. Tre alternativer for "CO2-fri" gasskraft har vært oppe i den norske debatten:
1.Den opplagte løsningen er å kombinere gasskraftverket med et separasjonsanlegg der CO2 fjernes fra avgassen. En metode er å løse opp CO2 i vann slik det gjøres når man lager brus, men vanligvis tilsettes ulike kjemikalier for å forbedre løseligheten. Dette er ikke "ny teknologi", og man bygge et slikt anlegg i dag om man ønsker det. Problemet er at CO2'en i avgassen foreligger i lave konsentrasjoner og ved lavt trykk slik at kostnaden for separasjonen blir høy.
2. Aker-Maritime har foreslått at naturgassen forbrennes med ren oksygen i stedet for med luft. Derved kan man ganske enkelt få konsentrert CO2 i avgassen. Et problem her er at det er meget kostbart å lage oksygen fra luft.
3. I Norsk Hydros foreslåtte prosess omdannes først naturgassen til hydrogen og CO2 ved "dampreformering" og man fjerner så CO2 ved høyt trykk før forbrenningen av hydrogengassen. Bortsett fra selve forbrenningen av hydrogen, er ikke dette ny teknologi siden det er en kombinasjon av prosessene som i dag brukes for å produsere metanol og ammoniakk, f.eks. har vi i Norge ammoniakkanlegg på Herøya (Hydro) og metanolanlegg på Tjeldbergodden (Statoil). Et problem her er at kostnaden for dampreformeringen er svært høy.
I alle tre tilfellene vil man i tillegg til kostnadene med å fjerne CO2, normalt også måtte betale prisen for å deponere CO2, f.eks. ved å injisere den i porøse berglag. Alt dette medfører at CO2-fri gasskraft vil bli vesentlig mer kostbar enn levert fra et konvensjonelt gasskraftverk. Anslagsvis vil strømprisen kunne fordobles.
Hvor ligger så mulighetene for "ny teknologi" som kan gjøre CO2-fri kraft mer lønnsom?
I Aker-Maritims prosess må kostnadene for å produsere oksygen vesentlig reduseres. Den dominerende kommersielle prosessen for så store mengder er destillasjon. Dette er svært moden teknologi, slik at nye teknologiske gjennombrudd er lite realistisk.
I Hydros prosess må kostnadene for dampreformeringen reduseres, men dette er
igjen meget moden teknologi slik at gjennombrudd er lite realistisk.
Det største potensialet for "ny teknologi" ligger sannsynligvis i å redusere kostnadene med å fjerne CO2 fra avgassen til et konvensjonelt kraftverk (alternativ 1 over). Dette skyldes at CO2-trykket i avgassen er lavt og ligger utenfor det området som dagens teknologi er utviklet for. Ved å øke forskningsinnsatsen på dette området er det derfor realistisk at man merkbart kan redusere kostnadene til C02-fjerningen, kanskje med en faktor 2. Teknologien vil også kunne benyttes for kullkraftverk, og vil derved kunne få en mye større global betydning.
Men dette er langsiktig forskning og uansett vil det koste penger å fjerne CO2. Hvorvidt vi ønsker konvensjonell gasskraft eller dyrere CO2-fri gasskraft eller ingen ny kraft i det hele tatt er derved et politisk valg, og ikke et valg mellom gammel og ny teknologi.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET