Gasskraftartikkel Erik Lindeberg.
Jeg likte artikkelen godt, og jeg tror Erik har helt rett. Det er ingen
grunn til å tro at de såkalte Kyotomekanismer ikke vil bli begrenset (i
såfall er det en skandale) og når det er begrensninger på internasjonal
kvotehandel etc., vil mer påfylling av klimagasser her hjemme fra
gasskraftverkene åpenbart bety at den hjemlige reduksjonen fra andre
aktører(som må komme før 2008 i h.h.t. Kyotoprotokollen)bli større. Dette
har følgelig en kostnadsside for andre som gasskraftverkstilhengerne glatt
ser bort fra. Ellers: De siste par dagers oppslag i Adressa om
'gasskraftpåvirkningsagentene' har vært bra. Men den samme avisa har i
ukene i forvegen latt seg bruke nettopp av det de samme agentene.
Anders Skonhoft
At 17:08 20.01.00 +0100, Erik Lindeberg wrote:
>Igjen har gasskrafttilhengerne samlet seg til offensiv og nå er målet et
>prosjekt på Skogn. I et utspill for konvensjonell gasskraft i Adresseavisen
>12. januar synes det som Sverre Aam og Olav Bolland (AB) fra SINTEF har
>gjort denne saken til sin egen.
>
>Dette gasskraftverket vil øke Norges CO2-utslipp med 6% i forhold til de
>utslipp vi kan tillate oss i forhold til Kyoto-forpliktelsene. Norge har
>allerede økt utslippet med 10% utover denne grensen og det vil kreve en
>betydelig nasjonal dugnad for å nå målet innen 2008 - 2012. Enten dette
>foregår ved hjelp av administrative reguleringer, kvoter eller avgifter, vil
>dette bety en belastning for norske industrier og forbrukere på samme måte
>som i andre industrialiserte land. Denne byrden blir bare tyngre ved å øke
>utslippene nå. De eventuelle arbeidsplassene som skapes, vil bli knyttet til
>et utslipp på 2.2 millioner tonn CO2 per år hvilket er mer enn utslippene
>fra hele aluminiumsindustrien eller hele den kjemiske industri. Dersom
>byrdene ved fremtidige tiltak skal fordeles likt på all industri, vil dette
>kraftverket øke byrdene også til øvrige næringer. Den beste måten å øke
>interessen for den målrettede og viktig forskning som nå foregår for å
>redusere CO2-utslipp, er å fortsatt kreve rensing dersom det skal bygges
>kraftverk. Således tillates ikke nye store punktutslipp innen næringer som i
>dag ikke betaler CO2-avgift. Dette gir en viktig rammebetingelse som all
>norsk industri kan forholde seg til inntil et avgifts- eller kvotesystem
>kommer på plass. ABs støtteutspill til utbyggerne kan, dersom det lykkes,
>dempe interessen for ny teknologi innen dette området. En kan gå utfra at
>utbyggerne vil se det som en billig avlat dersom de slipper unna med en øre
>per kWh som AB foreslår. Innen offshore- og transportsektoren
>avgiftsbelegges nemlig CO2-utslippene over ti ganger så mye.
>
>"Det et fullt teknisk mulig å ta i bruk ny renseteknologi når den kommer",
>hevder AB. Bygges det et gasskraftverk i dag på Skogn, er det fare for at
>dette kommer til å stå uten rensing i hele sin levetid. Grunnen til dette er
>at en renseprosess ikke bare kan "henges på skorsteinen" på et eksisterende
>verk og spesielt vil det bli for kraftverket på Skogn som skal produsere
>både kraft og varme. To av de aktuelle rensemetodene benytter nemlig svært
>mye varme som i hovedsak dekkes av spillvarmen. Det kan gi en lite optimal
>løsning dersom gaskraftverket fortsatt skal levere l TWh varme til
>papirfabrikken. De andre aktuelle rensemetodene vil ikke kunne benytte
>turbinene som evt. blir brukt og er helt uegnet for ombygging av
>gasskraftverket på et sener tidspunkt. Å bygge om et eksisterende
>prosessanlegg er heller ikke er trivielt (sml. Mongstad).
>
>ABs bekymring over de danske CO2-utslippene pga. av norsk import av
>kullkraft virker ikke særlig troverdig. Kraftutvekslingen med våre naboland
>førte til nettoimport i tre av årene på nittitallet. Ser en på de siste fem
>årene har nettoimporten i snitt vært på mindre enn 2 % per år og dette er
>ikke bare kullkraft, men også atom- og vannkraft. Før vi bekymrer oss om
>danske CO2-utslipp burde vi heller feie for egen dør og la dansken løse sine
>problemer. De ineffektive gasskraftverkene på norsk sokkel slipper nemlig ut
>ca like mye CO2 per kWh som dansk kullkraft. Her aksepteres likevel de
>enorme utslippene i en næring som knapt nok kan sies å være den mest
>konkurranseutsatte. Det er påfallende at nettom de politikerne som snakker
>mest harmdirrende om dansk kullkraft er de samme som nylig presset igjennom
>en lavere CO2-avgifter for oljeindustrien. EU-landene, og spesielt Danmark,
>har bundet seg til betydelig større CO2-kutt enn Norge. Den som kan foredle
>dansk kullkraft i Norge har således ikke noe å skamme seg over, men som AB
>også sier, er det sannsynlig at dette vil begrenses i fremtiden dersom EU
>øker CO2-avgiften. Dette vil imidlertid styrke den norske vannkraftbaserte
>industrien i konkurransen med de kullbaserte konkurrentene i EU. Noe høyere
>kraftpriser i Norge vil vi tåle, hvilket igjen vil stimulere alternativ
>energi, energisparing, varmepumper og CO2-fjerning. Dersom noen fremdeles er
>mer bekymret for EU's CO2-utslipp enn de norske, kan de trøste seg med at
>ved å fortsette gasseksporten som før til kullbrukerne i EU, vil dette i
>løpet av en femtiårsperiode ha en minst like stor virkning for å redusere
>CO2-utslippene som et hvilket som helst "miljøprosjekt" i Norge basert på
>gass. At Norge ikke kan øke energiforbruket i all fremtid, er neppe en
>nasjonal ulykke i et land som kan koste på seg utsvevelser som elkabler i
>fortauene i en by som har adgang på fjernvarme (sentrum i Trondheim) og
>elkabler i oppkjøringen på hyttene (hyttebyen på Hafjell).
>
>AB mener også at dagens teknologi for fjerning av CO2 er for dyr: "Vi holder
>fast ved at det vil ta minst ti år før denne teknologien kan tas i bruk".
>Det kunne være interessant å vite hvilke gjennombrudd AB forventer og hva de
>krever for at teknologien skal være bra nok. Blir merkostnadene akseptable
>dersom de reduseres med 20 eller 50%? Vil Norske Skog akseptere prisen da?
>Det virkelig nye som kan skje i løpet av ti år er at en begynner å akseptere
>høyere priser på fossil energi fordi en inkluderer miljøkostnadene. Dette
>vil forrykke konkurranseforholdet til fordel vannkraft, biomasse og andre
>fornybare energikilder. Det synes som om utbyggerne og SINTEF har det
>travelt med å få gasskraftverket på plass før rammevilkårene forandres.
>
>Ved å utnytte CO2 til oljeutvinning, har vi allerede i dag en metode som kan
>redusere merkostnaden ved CO2-fjerning til ca det halve. Metoden har vært
>benyttet flere tiår i USA og Canada. Hydro hadde et slikt forslag på bordet
>for et år siden hvor de planla CO2-injeksjon på Grane-feltet. Dersom Hydro
>hadde lyktes, ville dette lagt alle planer om konvensjonell gasskraft død.
>Den gangen var det imidlertid ingen SINTEF-delegasjon på Stortinget for
>CO2-fri gasskraft, ingen utspill i media fra SINTEF-ledelsen med
>teknologivisjoner om fastlandsindustri og arbeidsplasser. Jeg hadde selv
>noen utspill med støtte for Hydros planer, men fra SINTEF for øvrig kom det
>bare noen furtne grynt og ellers en øredøvende stillhet. Det kunne nesten
>virke som man trakk et lettelsens sukk etter at Hydro til slutt valgte en
>annen løsning for Grane, for først når det igjen ble snakk om konvensjonelle
>gasskraftverk med CO2-utslipp, kom SINTEF tilbake på banen.
>
>AB går også til felts mot dem som kaller et konvensjonelt kraftverk for
>gammeldags. Selv har jeg aldri formulert meg slikt og mener også det er
>upresist. Ved feks å erstatte de ineffektive gasskraftverkene på sokkelen
>med de mest moderne kombinerte kraftverk, vil utslippet fra disse kunne
>halveres. Det er vanskelig å tenke seg at en kan utnytte de enorme i
>gjenværende ressurser av fossil energi uten at en før eller siden må ta
>kostnaden med også å fjerne CO2. Her ligger store industrimuligheter,
>spesielt med tanke på eksport, for dem som er tidlig ute. Å få etablert et
>slikt prosjekt i Norge vil være et uvurderlig utstillingsvindu for et
>moderne industrikonsept. Om konvensjonell gasskraft ikke er gammeldags, så
>er det i hvert fall gammeldags tenking å gjøre ennå flere arbeidsplasser
>avhengig av store CO2-utslipp. Hold presset høyt oppe på banen, AB!
>
>Erik Lindeberg
>mailto:egbl_at_online.no
>
Anders Skonhoft
Department of Economics
Norwegian University of Science and Technology
N-7055 Dragvoll-Trondheim
Norway
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET