Igjen har gasskrafttilhengerne samlet seg til offensiv og nå er målet et
prosjekt på Skogn. I et utspill for konvensjonell gasskraft i Adresseavisen
12. januar synes det som Sverre Aam og Olav Bolland (AB) fra SINTEF har
gjort denne saken til sin egen.
Dette gasskraftverket vil øke Norges CO2-utslipp med 6% i forhold til de
utslipp vi kan tillate oss i forhold til Kyoto-forpliktelsene. Norge har
allerede økt utslippet med 10% utover denne grensen og det vil kreve en
betydelig nasjonal dugnad for å nå målet innen 2008 - 2012. Enten dette
foregår ved hjelp av administrative reguleringer, kvoter eller avgifter, vil
dette bety en belastning for norske industrier og forbrukere på samme måte
som i andre industrialiserte land. Denne byrden blir bare tyngre ved å øke
utslippene nå. De eventuelle arbeidsplassene som skapes, vil bli knyttet til
et utslipp på 2.2 millioner tonn CO2 per år hvilket er mer enn utslippene
fra hele aluminiumsindustrien eller hele den kjemiske industri. Dersom
byrdene ved fremtidige tiltak skal fordeles likt på all industri, vil dette
kraftverket øke byrdene også til øvrige næringer. Den beste måten å øke
interessen for den målrettede og viktig forskning som nå foregår for å
redusere CO2-utslipp, er å fortsatt kreve rensing dersom det skal bygges
kraftverk. Således tillates ikke nye store punktutslipp innen næringer som i
dag ikke betaler CO2-avgift. Dette gir en viktig rammebetingelse som all
norsk industri kan forholde seg til inntil et avgifts- eller kvotesystem
kommer på plass. ABs støtteutspill til utbyggerne kan, dersom det lykkes,
dempe interessen for ny teknologi innen dette området. En kan gå utfra at
utbyggerne vil se det som en billig avlat dersom de slipper unna med en øre
per kWh som AB foreslår. Innen offshore- og transportsektoren
avgiftsbelegges nemlig CO2-utslippene over ti ganger så mye.
"Det et fullt teknisk mulig å ta i bruk ny renseteknologi når den kommer",
hevder AB. Bygges det et gasskraftverk i dag på Skogn, er det fare for at
dette kommer til å stå uten rensing i hele sin levetid. Grunnen til dette er
at en renseprosess ikke bare kan "henges på skorsteinen" på et eksisterende
verk og spesielt vil det bli for kraftverket på Skogn som skal produsere
både kraft og varme. To av de aktuelle rensemetodene benytter nemlig svært
mye varme som i hovedsak dekkes av spillvarmen. Det kan gi en lite optimal
løsning dersom gaskraftverket fortsatt skal levere l TWh varme til
papirfabrikken. De andre aktuelle rensemetodene vil ikke kunne benytte
turbinene som evt. blir brukt og er helt uegnet for ombygging av
gasskraftverket på et sener tidspunkt. Å bygge om et eksisterende
prosessanlegg er heller ikke er trivielt (sml. Mongstad).
ABs bekymring over de danske CO2-utslippene pga. av norsk import av
kullkraft virker ikke særlig troverdig. Kraftutvekslingen med våre naboland
førte til nettoimport i tre av årene på nittitallet. Ser en på de siste fem
årene har nettoimporten i snitt vært på mindre enn 2 % per år og dette er
ikke bare kullkraft, men også atom- og vannkraft. Før vi bekymrer oss om
danske CO2-utslipp burde vi heller feie for egen dør og la dansken løse sine
problemer. De ineffektive gasskraftverkene på norsk sokkel slipper nemlig ut
ca like mye CO2 per kWh som dansk kullkraft. Her aksepteres likevel de
enorme utslippene i en næring som knapt nok kan sies å være den mest
konkurranseutsatte. Det er påfallende at nettom de politikerne som snakker
mest harmdirrende om dansk kullkraft er de samme som nylig presset igjennom
en lavere CO2-avgifter for oljeindustrien. EU-landene, og spesielt Danmark,
har bundet seg til betydelig større CO2-kutt enn Norge. Den som kan foredle
dansk kullkraft i Norge har således ikke noe å skamme seg over, men som AB
også sier, er det sannsynlig at dette vil begrenses i fremtiden dersom EU
øker CO2-avgiften. Dette vil imidlertid styrke den norske vannkraftbaserte
industrien i konkurransen med de kullbaserte konkurrentene i EU. Noe høyere
kraftpriser i Norge vil vi tåle, hvilket igjen vil stimulere alternativ
energi, energisparing, varmepumper og CO2-fjerning. Dersom noen fremdeles er
mer bekymret for EU's CO2-utslipp enn de norske, kan de trøste seg med at
ved å fortsette gasseksporten som før til kullbrukerne i EU, vil dette i
løpet av en femtiårsperiode ha en minst like stor virkning for å redusere
CO2-utslippene som et hvilket som helst "miljøprosjekt" i Norge basert på
gass. At Norge ikke kan øke energiforbruket i all fremtid, er neppe en
nasjonal ulykke i et land som kan koste på seg utsvevelser som elkabler i
fortauene i en by som har adgang på fjernvarme (sentrum i Trondheim) og
elkabler i oppkjøringen på hyttene (hyttebyen på Hafjell).
AB mener også at dagens teknologi for fjerning av CO2 er for dyr: "Vi holder
fast ved at det vil ta minst ti år før denne teknologien kan tas i bruk".
Det kunne være interessant å vite hvilke gjennombrudd AB forventer og hva de
krever for at teknologien skal være bra nok. Blir merkostnadene akseptable
dersom de reduseres med 20 eller 50%? Vil Norske Skog akseptere prisen da?
Det virkelig nye som kan skje i løpet av ti år er at en begynner å akseptere
høyere priser på fossil energi fordi en inkluderer miljøkostnadene. Dette
vil forrykke konkurranseforholdet til fordel vannkraft, biomasse og andre
fornybare energikilder. Det synes som om utbyggerne og SINTEF har det
travelt med å få gasskraftverket på plass før rammevilkårene forandres.
Ved å utnytte CO2 til oljeutvinning, har vi allerede i dag en metode som kan
redusere merkostnaden ved CO2-fjerning til ca det halve. Metoden har vært
benyttet flere tiår i USA og Canada. Hydro hadde et slikt forslag på bordet
for et år siden hvor de planla CO2-injeksjon på Grane-feltet. Dersom Hydro
hadde lyktes, ville dette lagt alle planer om konvensjonell gasskraft død.
Den gangen var det imidlertid ingen SINTEF-delegasjon på Stortinget for
CO2-fri gasskraft, ingen utspill i media fra SINTEF-ledelsen med
teknologivisjoner om fastlandsindustri og arbeidsplasser. Jeg hadde selv
noen utspill med støtte for Hydros planer, men fra SINTEF for øvrig kom det
bare noen furtne grynt og ellers en øredøvende stillhet. Det kunne nesten
virke som man trakk et lettelsens sukk etter at Hydro til slutt valgte en
annen løsning for Grane, for først når det igjen ble snakk om konvensjonelle
gasskraftverk med CO2-utslipp, kom SINTEF tilbake på banen.
AB går også til felts mot dem som kaller et konvensjonelt kraftverk for
gammeldags. Selv har jeg aldri formulert meg slikt og mener også det er
upresist. Ved feks å erstatte de ineffektive gasskraftverkene på sokkelen
med de mest moderne kombinerte kraftverk, vil utslippet fra disse kunne
halveres. Det er vanskelig å tenke seg at en kan utnytte de enorme i
gjenværende ressurser av fossil energi uten at en før eller siden må ta
kostnaden med også å fjerne CO2. Her ligger store industrimuligheter,
spesielt med tanke på eksport, for dem som er tidlig ute. Å få etablert et
slikt prosjekt i Norge vil være et uvurderlig utstillingsvindu for et
moderne industrikonsept. Om konvensjonell gasskraft ikke er gammeldags, så
er det i hvert fall gammeldags tenking å gjøre ennå flere arbeidsplasser
avhengig av store CO2-utslipp. Hold presset høyt oppe på banen, AB!
Erik Lindeberg
mailto:egbl_at_online.no
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET