Jeg regner med at det er flere enn meg i NTNU-miljøet som er sjokkerte over
det som kommer fram m.h.p. NSB sine gammelmodige
"sikkerhetssystemer". To tog kjører flere kilometer mot hverandre på samme
spor, og den eneste "sikkerhet" mot katastrofe er at en eller flere manuelle
operatører i togledersentralen på Hamar observerer dette, og at dette i tide
fører til radiobeskjed til togfører(e) om å stoppe.
Vi får så høre bl.a. følgende fra Jernbaneverket:
(1) Dette er likevel god sikkerhet
(2) Automatisk togstans (ATC) skal realiseres på Rørosbanen, men det koster
10 millioner og er prioritert lavere enn mer trafikerte strekninger.
(3) Dieseltogene på Rørosbanen kunne ikke stoppes fra det fjerne fordi man
ikke har en luftledning hvor man kan slå av strømmen.
Til (1): Kommentar overflødig.
Til (2) og (3): Følgende løsning* kunne vært pønsket ut av en noenlunde
kompetent elektrostudent. En GPS-enhet (satellittnavigasjon) på hvert
togsett gir posisjonen, på noen få meter. Toget sender med hyppige mellomrom
sin posisjon til sentralen via radio. Sentralen veit hvor alle tog er. En datamaskin
behandler totalbildet løpende, og sender tilbake signaler til alle togsett.
Hvert tog, det være seg dieselelektrisk eller el, har en kontaktor for
motordriften som bare forblir sluttet når den innen et bestemt tidsintervall
mottar fornyet radiosignal fra sentralen om at alt er OK. Kontaktoren slår
seg ut hvis slikt signal ikke mottas, da stopper toget. Togene får også
løpende tilbakemelding om posisjonen til andre tog som befinner seg
i nærheten.
Verre er det ikke. Dette koster ikke mye og kan realiseres fort, fordi det
ikke krever instrumentering og installasjoner langs sporet.
Så noen ord om NTNU sin rolle i dette. La meg bruke et tankeeksperiment for
å få fram mitt poeng. Anta at det skjer et stort børskræsj i USA (sannsynlig
hendelse i det nærmeste måneder). Det vil ikke gå mange timer før de
medievante professorer og amanuenser fra Handelshøyskolen og BI er i media
og synser og forklarer. Vi ser dem jo nær sagt annenhver dag.
Nå har vi altså hatt en katastrofal og utilgivelig togulykke, som kunne vært
unngått med rimelig og tilgjengelig teknologi. NTNU er Norges teknologiske
tyngdepunkt par excellence. Men vil akademikere på Gløshaugen sjøl ta
initiativ til å bibringe offentligheten informasjon? Jeg tviler, basert på
egne observasjoner av miljøet i et par tiår.
Dette problemet, dvs. en del NTNU-teknologers "medie- og debattvegring",
bør det nå gjøres noe med. Dette har med holdninger å gjøre, men
det skyldes nok også usikkerhet på det å forholde seg til mediene.
Altså trengs det både diskusjon og opplæring.
Jeg har tatt kontakt med informasjonsdirektør
ved NTNU, Anne Katharine Dahl, og hun er enig i at noe må gjøres.
Trond Andresen
---- *se også lenke til GPS-styrt tog http://railin.kayser-threde.de/ Systemet ligger på en side under "Railtrack"
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET