Svarer på Bård Kjos sitt moment om endring av sensureringsprosedyre...
Den tid jeg satt som Studenttingsleder (1998) var det et om høsten et
relativt bestemt fokus på problemene med store administrative kostnader ved
klaging. Å kutte i klageretten var jeg den gang som i dag motstander av. Jeg
skisserte likefullt et opplegg som minner om det Kjos gjengir - det må ikke
være nødvendig med ekstern sensurering av alle fag.
Kort om min begrunnelse for et slikt standpunkt:
o I prinsippet er universitetene autonome institusjoner som selv avgjør hva
som er nødvendig for å kunne tilby til eksempel et grunnfag. Til tross for
forskjellig oppbygging i fagene universitetene i mellom har en likefullt en
gjensidig godkjenning av grunnfag og andre som ekvivalente. Et grunnfag i
historie ved UiO teller i prinsippet likt med et grunnfag i historie ved
NTNU og UiB eller UiTø om så måtte være. Herunder bør der også være slik at
universitetene selv kan avgjøre hvorledes de velger å gjennomføre sensur på
eventuelle eksamener.
o Ved å gå inn for en ordning som er skissert av Kjos og andre før han, vil
en kunne allokere midler til videre satsning på det som er viktigere - en
bedring av læringssituasjonen for studentene. Altså ; ta pengene fra et
fryktelig kostbart sensureringsopplegg og før det tilbake gjennom
incitamenter som bedrer læringssitasjonen. Jeg påstår bestemt at dette vil
gi bedre kunnskap hos studentene som gjennomfører utdanningen enn hva
tilfellet er i dag.
o Dersom vi ser litt utenfor våre nasjonale grenser er det ikke uvanlig med
praksis som minner om den Kjos skisserer. I Usa er dette en vanlig
prosedyre - og karakterne som gis settes av faglærer selv. Kvaliteten på
utdanningen vises ikke gjennom hvor infløkt og 'rettferdig'
karaktersettingen er - men gjennom det faglige ståstedet lærestedet har -
noe jeg hevder også gjelder NTNU - uavhengig av tidligere NTH eller AVH!
Så til rettferdighetsprinsippet, som blir fremmet av mange som vil beholde
dagens system. Ved å fjerne ekstern sensurering i første ledd av sensuren,
vil mange få kunstig skjeve karakterer. Kvaliteten sikres ved å trekke inn
ekstern sensor - og alle skal i prinsippet få en ekstern sensor - er
argumentrekken. Dette mener jeg er fint i prinsippet men det skremmer meg at
noen kan tro på det i realiteten.
o For det første er den eksterne sensureringen svært ofte er syltynn - hvor
ekstern er du dersom du tar av deg rollen som NTNU ansatt og tar oppdragget
som SINTEF / ALLFORSK ansatt ? Dette er i alle fall en rolle som mange
veksler mellom og jeg mener at dette ikke er reell ekstern sensurering.
Hadde vedkommende heller kommet fra, la oss si Chalmers Tekniska Høgskole i
sverige ville vi kunne snakke om kvaltietssikring.
o For det andre stiller jeg meg kritisk til hvorvidt to individuelle
sensorer er i stand til å sette en riktig karakter. Dette da den riktige
karakteren ofte vanskelig lar seg fastsette - spesielt innen abstrakte fag.
Her ligger det uansett skjønn til grunn for vurderingen. En mere nærliggende
analogi til prosessen er å sammenligne karaktersettingen med prosessen i en
rettstvist. Først avgjøres saken i byretten, og eventuelt ankes avgjørelsen
videre opp i systemet. Slik skal også karaktersettingen være.
Videre vil jeg kort kommentere Kjos sitt ressonement:
|Fordeler med bare én sensor:
|1) Rimeligere ordinær sensur
|
|Usikkerhetsmoment: Vil kostnadene totalt sett øke fordi summen av ordinær
|sensur og klagesaker overstiger dagens kostnader? Den kritiske grensen
|ligger i nærheten av 50%. Jeg tror IKKE at så mange vil klage.
|
kommentar : Ved å presisere at resultatet av klage vil overstyre tidligere
karaktersetting, vil det være langt færre som klager (Uloven skal så vidt
jeg vet tolkes på denne måten - selv om praksis er forskjellig mange steder)
problem : De som vil klage er lett de som har strøket uansett - de taper
ingen karakter i det hele -- mulig løsning på dette kan være å begrense
klageadgangen dersom du har mere enn 50 % stryk på de eksamener du har tatt.
|2) Potensielt raskere sensur.
|
|Usikkerhetsmoment: Faglærere bruker all tilgjengelig tid, uansett.
|Dessuten: Hva med studieadministrative saker hvis antall klagesaker øker?
|Vil tro at de fleste av disse sakene er knyttet til årskull-problematikk
|(opprykk til neste årskurs, eller ikke opprykk, avhengig av antall
|hengefag). Dette problemet bør kunne løses f.eks. ved å løsne på dette
|regimet (kulltilhørighet som et formelt begrep).
Kommentar : se ovenfor
|Problemer med kun én sensor:
|1) Økt risiko for feilsensur.
|
|Rett til omsensur mener jeg vil ivareta dette hensynet. Ved omsensur blir
|det nye utfallet stående. Dette hindrer trolig at det går inflasjon i å
|klage. (Et eventuelt prøveprosjekt vil vise om denne teorien holder stikk).
Kommentar : se ovenfor
|2) Risiko for at nivået endrer seg - f.eks. at man fristes til å slippe
|gjennom flere enn man bør for å slippe høye strykprosenter (og medfølgende
|"dårlig rykte" og arbeidskrevende kontinuasjonseksamen).
|
|Ved å involvere ekstern sensor for en innledende "nivellering" vil kunne
|ivareta dette hensynet.
Kommentar : Dette er kliss likt det utspillet jeg hadde høsten 1998 - og
fagene bør også kunne evalueres underveis - ved at man tar ut stikkprøver
til ekstern senur.
|3) Universitetsloven gir ikke åpning for dette.
|
|"Noen" må overbevises om at det i hvert fall kan være verdt et forsøk -
|noen på NTNU, og noen i departementet.
Kommentar : Ballen er kastet --- Studenttinget NTNU var høsten 1998 svært
positive til en slik løsning. Forhåpentligvis har ikke dreininger i
politiske vinder og personsammensetning av tinget gjort at dette synet er
endret. Når studentene går inn for endringer, bør det bare være å be Rektor
og Universitetdirektør be departemenetet la NTNU benytte seg av
'forsøksparagrafen' i Universitetsloven - meg bekjent gjelder den ikke
bare alternative styresett (les ORGUT) !
|Kommentarer?
|--
|Bård Kjos | http://www.idi.ntnu.no/~baardkjo/
|Department of Computer and | ____
|Information Science, Norwegian | \ / The heart is a small
|University of Science and Technology | \/ indomitable muscle...
|
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET