Trond Andresen wrote:
> Utgangspunktet er at klage på sensur er en stadig større administrativ og
> økonomisk belastning for mange institutter. Spesielt gjelder dette
> oppnevning, administrering og betaling av to sensorer pr. sak. Men denne
> klageretten er lovhjemlet, og må derfor opprettholdes.
Kanskje kunne man heller vurdere om ikke ORDINÆR sensur kunne forenkles en
del, nettopp som følge av at klagemulighetene er såpass godt ivaretatt? Som
mangeårig faglærer i så store fag som 45001 Grunnkurs i programmering og
SIF8001 IT, grunnkurs (1200+ studenter hvert år) er det i hvert fall min
erfaring at avviket mellom sensors og faglærers vurderinger er minimalt.
Forslag: Ordinær sensur kan i hovedregel gjennomføres med kun én person i
sensurkomiteen. Omsensur gjøres imidlertid fortsatt av ordinær komite
(intern + ekstern sensor).
Diskusjonstemaer: Er det OK med bare faglærer? Er det OK med bare en
ekstern sensor?
Fordeler med bare én sensor:
1) Rimeligere ordinær sensur
Usikkerhetsmoment: Vil kostnadene totalt sett øke fordi summen av ordinær
sensur og klagesaker overstiger dagens kostnader? Den kritiske grensen
ligger i nærheten av 50%. Jeg tror IKKE at så mange vil klage.
2) Potensielt raskere sensur.
Usikkerhetsmoment: Faglærere bruker all tilgjengelig tid, uansett.
Dessuten: Hva med studieadministrative saker hvis antall klagesaker øker?
Vil tro at de fleste av disse sakene er knyttet til årskull-problematikk
(opprykk til neste årskurs, eller ikke opprykk, avhengig av antall
hengefag). Dette problemet bør kunne løses f.eks. ved å løsne på dette
regimet (kulltilhørighet som et formelt begrep).
Problemer med kun én sensor:
1) Økt risiko for feilsensur.
Rett til omsensur mener jeg vil ivareta dette hensynet. Ved omsensur blir
det nye utfallet stående. Dette hindrer trolig at det går inflasjon i å
klage. (Et eventuelt prøveprosjekt vil vise om denne teorien holder stikk).
2) Risiko for at nivået endrer seg - f.eks. at man fristes til å slippe
gjennom flere enn man bør for å slippe høye strykprosenter (og medfølgende
"dårlig rykte" og arbeidskrevende kontinuasjonseksamen).
Ved å involvere ekstern sensor for en innledende "nivellering" vil kunne
ivareta dette hensynet.
3) Universitetsloven gir ikke åpning for dette.
"Noen" må overbevises om at det i hvert fall kan være verdt et forsøk -
noen på NTNU, og noen i departementet.
Kommentarer?
-- Bård Kjos | http://www.idi.ntnu.no/~baardkjo/ Department of Computer and | ____ Information Science, Norwegian | \ / The heart is a small University of Science and Technology | \/ indomitable muscle...
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET