Lars Petter Endresen sin analogi til studenter som datamaskiner fikk meg til
å tenke litt... Mener han virkelig at analogien er riktig, i så fall vil det
mest naturlige være å gjennomføre benchmarking av studenter gjennom like
tester - så kan man se om de er programmert riktig [av studium???] og at de
forskjellige chippene [pensum???] har den mest optimale sammensetningen.
Poenget til Endresen er likevel klart; sørg for at de blomstene som måtte
finnes i utgressåkeren får mulighet til å vokse frem. Dette gjøres ikke
gjennom en flervalgseksamen i ren form - noe Andresen allerede har vært inne
på.
Hensikten med en flervalgseksamen MÅ være å få mere ressurser til å gi en
skikkelig evaluering av studentens eget arbeide i reflekterende fag. Vi må
alle erkjenne [tror jeg] at mange av fagene som tilbys studenter i dag ikke
er fag som krever refleksjon - men tillæring av metode / basalkunnskap -
metoder og kunnskap som kan testes i flervalgseksamener.
Jeg vet at jeg som student har en annen holdning til dette enn det som er
uttrykt fra studentene i Kollegiet i Under Dusken. Nå håper jeg ikke at
sannheten er det som trykkes i Dusken - og jeg forventer at det er vilje til
å være med på en forsøksordning.
Som en liten digresjon kan jeg postulere at studentdemokratiet i stor grad
frykter en slik omlegging, fordi de ikke kjenner til hvordan en ny ordning
vil fungere - og i frykten på å tilføre de studentene de tross alt
represnterer velger de minste motstands vei - Å ha ordninger som er like i
dag - Studentparlamentet i Oslo reagerte likt dette da Rektor ved UiO, Kåre
Norum stilte seg positiv til flervalgseksamen her for ikke lenge siden.
Gi oss studenter et evaluerinssystem som skiller klinten fra hveten og som
er billig nok til at vi kan få god undervisning!
Et lite sukk fra
Håvard Ravn Ottesen /s/
student NTNU
-----Original Message-----
From: endresen_at_tf.phys.ntnu.no [mailto:endresen_at_tf.phys.ntnu.no]On Behalf Of
Lars Petter Endresen
Sent: 19. mai 1999 16:28
To: ntnu-debatt_at_itk.ntnu.no
Subject: Re: FLERVALGSEKSAMEN BØR PRØVES
Jeg er skeptisk til flervalgseksamen i de ingeniørfag der innsikt
vektlegges.
Det er lett å måle faktisk kunnskap vha. en tippekupong, innsikt
tror jeg det derimot kan være vanskelig å "lure ut av" studentene vha. en
slik
metode. Jeg skriver "lure ut av" fordi jeg tror det av og til kan være
svært vanskelig å finne ut av hva en student vet, sitat A. Einstein:
"It is not so very important for a person to learn facts.
For that he does not really need a college. He can
learn them from books. The value of an education in
a liberal arts college is not the learning of many facts
but the training of the mind to think something that
cannot be learned from textbooks"
"Most teachers waste their time by asking questions
which are inteded to discover what a pupil does
NOT know, whereas the true art of questioning
has for its purpose to discover what the pupil knows or
is capable of knowing".
En eksamen bør både avdekke studentens evne til å huske
pensum (RAM-størrelse) og studentens evne til å løse
nye oppgaver (CPU-hurtighet). Den mest interessante
oppgavetypen er selfølgelig den som tester studentens CPU
og RAM samtidig. Siden vi skal utdanne ingeniører som
bl.a. bør være i stand til å finne smarte og elegante løsninger
på nye problemer de aldri har sett før, synes jeg at oppgavene
bl.a. skal gjenspeile de utfordringene studenten møter i en ingeniørjobb.
En tippekupongeksamen vil bidra til gjøre studentene
passive: alternative løsninger serveres jo på et fat! Slik er
det vel ikke alltid i en ingeniørjobb? Jeg er tillhenger av at vi
prøver tippekupong som en del av eksamen, men i ingeniørfag der
innsikt vektlegges bør eksamen også inneholde nye oppgaver
og problemstillinger, samt endel spørsmål av typen "forklar ditt
og datt!".
Etter at en student i løpet av en 6-timers eksamen har lirt
av seg deler av pensum i et helårsfag, synes jeg at det er
helt rettferdig og rimelig at endel penger, tid og resurser
benyttes til å rette besvarelsen på et skikkelig vis. Det bør
være litt symmetri her tror jeg: studentene sliter med faget
og derfor må lærerne slite med å rette eksamen.
-- Lars Petter Endresen Theoretical Physics Group Department of Physics The Norwegian University of Science and Technology N-7491 Trondheim NORWAY--------------------------------------------------- http://www.phys.ntnu.no/~endresen ---------------------------------------------------From Trond.Andresen_at_adam.itk.ntnu.no Fri Jun 25 14:38:30 1999 Received: from kybpc195 (kybpc195.itk.ntnu.no [129.241.10.63]) by adam.itk.ntnu.no (8.9.1a/8.9.1) with SMTP id OAA09477 for <ntnu-debatt_at_itk.ntnu.no>; Fri, 25 Jun 1999 14:38:30 +0200 (MET DST) Message-Id: <2.2.32.19990625123932.0159c32c_at_adam.itk.ntnu.no> X-Sender: ta_at_adam.itk.ntnu.no X-Mailer: Windows Eudora Pro Version 2.2 (32) Mime-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset="iso-8859-1" Date: Fri, 25 Jun 1999 14:39:32 +0200 To: ntnu-debatt_at_itk.ntnu.no From: Trond Andresen <trond.andresen_at_itk.ntnu.no> Subject: Innlegg om eksamensformer fra Knut Holt Content-Transfer-Encoding: 8bit X-MIME-Autoconverted: from quoted-printable to 8bit by adam.itk.ntnu.no id OAA09478
Jeg har mottatt dette fra Knut Holt, som skreiv det for et år sida uten å få det inn i Universitetsavisa. Nå er hans innlegg aktualisert av vår pågående debatt om eksamensformer. Det legges ut i dette forum i forståelse med ham.
Trond Andresen
***************************************************
SLØYF SENSORENE - GJØR EKSAMEN ENKLERE!
Av Knut Holt, arbeidende pensjonist ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
Undervisningsmetodene og eksamensopplegget er kommet i fokus. Undervisningsminister Lilletun ønsker å forenkle den avsluttende eksamen ved universitetene ved hjelp av tellende prøver over året, og fremtidens undervisning skal tas opp i et prosjekt ved NTNU. Problemkomplekset er også behandlet i Under Dusken, Universitetsavisa og dagspressen.
I et større oppslag i Adresseavisen 20.7.1998 med tittel "Professorstrid om pedagogikk" anføres det at lederen for lærerutdanningen ved NTNU, professor Svein Lorentzen, krever en radikal omlegging av universitetets undervisningsmetoder. Han imøtegås av professor i uorganisk kjemi, Martin Ystenes, som er positiv til nytenking og selv har gått nye veier, men utelukker omfattende pedagogiske endringer på grunn av manglende ressurser. Oppsiktsvekkende er en uttalelse fra lederen av Studenttinget ved NTNU, Håvard Ravn Ottesen, som går inn for fornyelse av undervisningsmetodene, men innser at omleggingen må finansieres med kutt i budsjettposter. Han foreslår derfor at man dropper den kostnadskrevende dobbeltkontroll med eksterne sensorer.
Ut fra egne erfaringer gir jeg full støtte til Ravn Ottesen. Dagens budsjettsituasjon er vanskelig, og det er intet som tyder på at den blir bedre. Utfordringen ligger i å finne frem til forbedringer som virkelig monner.
Forenkling av eksamensavviklingen og sensureringen av besvarelsene er en aktuell mulighet. Dette innebærer ikke nye tanker. For 30 år siden hadde professor Johannes Moe en interessant redegjørelse i NTH-NYTT, nr.7/8, 1968, om eksamensordningen ved University of Michigan. Med bakgrunn i denne ble jeg bedt om å gi en kommentar. Dette førte til et innlegg i nr.11, samme år, med tittel Sløyf eksamen (?). Det som ble anført den gang er fortsatt aktuelt, ikke minst på bakgrunn av et ønske om innspill fra Orgut, universitetets effektiviseringsprosjekt, hvor målet er å spare inn mellom 50 og 75 millioner kroner i løpet av to-tre år. Det kan derfor være på sin plass med en gjengivelse av det tretti år gamle innlegget.
> "Såvidt jeg kan huske har det ikke skjedd noen vesentlige endringer i >-høgskolens eksamensordning siden jeg gikk der for 30 år siden - for alt jeg >vet har det kanskje ikke skjedd noe siden høgskolen startet for over 60 år >siden. Når en tenker på den utvikling som ellers har funnet sted på nær sagt >alle områder, skulle man kanskje nærme seg det tids-punkt da det kunne være >aktuelt å se på saken. Det var derfor med interesse jeg leste professor >Moes redegjørelse om ordningen ved University of Michigan i nr. 7/8 av >NTH-NYTT, og jeg imøtekommer med glede redaksjonens oppfordring om kommentarer. > >Mine inntrykk skriver seg fra Massachusetts Institute of Technology, >Graduate School of Business Administration ved Harvard University, og >College of Engineering ved Syracuse University. Min tid ved de to første >steder ligger ca. 20 år tilbake i tiden, mens jeg arbeidet ved Syracuse i >1966-67. Inntrykkene er derfor mere nyansert når det gjelder det siste sted, >men jeg har en bestemt oppfatning av at det ikke var noen vesentlig >forskjell når det gjaldt undervisningsopplegget og eksamensordningen. > >Det hovedinntrykket jeg sitter tilbake med er at våre kolleger i U.S.A. har >langt større frihet når det gjelder den akademiske virksomhet. Når man har >funnet at en lærer er kompetent og gitt ham ansvaret for et kurs, så har han >myndighet til å treffe alle avgjørelser i forbindelse med undervisningen >og eksamen. Dette gjelder både valg av lærebøker, pensum. >undervisningsmetoder og avvikling av eksamener. Når det gjelder >eksamensordningen kan det være hensiktsmessig å sondre mellom antall >prøver, opplegg, karaktergiving og overvåking. > >Antall prøver varierer betydelig, men i de fleste kurs har man flere >tentamener i løpet av undervisningsterminen, hver av dem vanligvis av en >times varighet. Når det gjelder slutteksamen kan det sondres mellom fire >tilfeller: > > 1. Ingen avsluttende eksamen. > 2. Eksamen av en times varighet. > 3. Eksamen av tre timers varighet. > 4. Valgfri slutteksamen (en eller tre timer). > >De tre første trenger ingen kommentarer. Ved valgfri slutteksamen treffer >studenten sin avgjørelse etter at han har konferert med faglæreren og fått >oppgitt sin «standing» på basis av de tentamener som har vært holdt. >Samtidig får han klarlagt hvilke muligheter han har for å forbedre >standpunktkarakteren. > >Opplegg av tentamen og eksamen varierer avhengig av fagets art og lærerens >syn på saken. Flere steder er det en tendens til økt bruk av «Multiple >choice tests;». Studentene blir forelagt et stort antall spørsmål med >forskjellige svar - vanligvis fem for hvert spørsmål - og de skal angi >hvilke som er riktige. Ved hjelp av maskinelle metoder går rettingen meget >hurtig, men det går også raskt unna med manuelle metoder og sjabloner. I >Syracuse brukes metoden i første rekke ved psykologikursene, men den er >også tatt i bruk ved en rekke andre kurs. Spesielt interessant var det å se >at metoden blir brukt i betydelig grad ved flere fag innenfor College of >Engineering. > >Karaktergivingen foretas av faglæreren på basis av de notater han har gjort >i løpet av året. Her kommer i første rekke de forskjellige tentamener, men >også eventuelle semesterarbeider og andre oppgaver studentene har >gjennomført teller med. > >Overvåking av studentene under eksamen kan skje på basis av det «Honor >system» som professor Moe beskriver, men dette blir ikke brukt i noen av de >kurser jeg kjenner til ved de ovennevnte institusjoner. Det vanlige er her >at faglæreren arrangerer eksamener. Ikke så rent sjelden har man en såkalt >«Open book» eksamen, da kan studentene ta med seg de bøker og hjelpemidler >de ønsker. Er det en «Closed book» eksamen, holder læreren øye med >studentene. Eksamen foregår i det vanlige under-visningslokalet. Den starter >med at studentene inntar sine plasser, hvoretter læreren ber dem lukke >bøkene og plassere dem på gulvet. Læreren sitter som vanlig ved kateteret og >holder et visst, om ikke alltid så sterkt øye med kandidatene. Når tiden er >omme, samler han inn oppgavene. Og så får han det travelt for alvor. Etter >gjeldende regler må han rette opp-gavene, overføre sluttkarakterene til >hullkort og levere disse til universi-tetets regnesenter innen 48 timer >etter at eksamen er avviklet. Dermed er den elastiske og uformelle del av >prosessen avviklet - resten gjør datamaskinen. > >Konklusjon: Det er åpenbart at en eksamen kan avvikles på mange >forskjellige måter - det foreligger alternativer!"
Alternativene er der fortsatt. Flere faktorer, i første rekke det pedagogiske opplegg, antall studenter og kursets nivå, vil øve innflytelse på de løsninger som velges. En ting er å passe på 30-40 studenter under en tre timers eksamen, noe annet vil det være med 400 studenter. Ved undervisning på det høyeste nivå, doktorstudiet, vil det nok by på problemer å overlate avviklingen av eksamen til faglærer og veileder alene, men en forenkling av dagens kostbare prosedyre burde kunne la seg gjøre.
Gjennomføring av de løsninger som man finner frem til byr på problemer. Det største hinder er universitetsloven som fastlegger at det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Her burde det være mulig å oppnå endringer, for eksempel ved at det gis dispensasjon for en prøveordning. Myndighetene må forventes å være interessert i en effektiv forvaltning av universitetenes begrensede ressurser slik at man på en best mulig måte blir i stand til å ivareta den primære oppgave, forskningsbasert undervisning på høyt faglig nivå.
Som ved alt nytt må det forventes motstand, et fenomen som gjør seg sterkt gjeldende ved universitetene, hvor mange er bundet av gamle tradisjoner. Det finnes også objektive grunner som kan tale mot sløyfing av den eksterne sensurering. Hos enkelte studenter kan det oppstå frykt for urettferdig, ulik eller feilaktig bedømmelse. En hensiktsmessig prosedyre for behandling av klager skulle imidlertid gi tilfredsstillende sikkerhet. Blant lærerne er det flere som verdsetter kontakten med sensor på grunn av det faglig utbytte man har av samarbeidet og den støtte det gir ved fastlegging av karakterene, ikke minst ved behandling av klager. Det vil være en tidkrevende oppgave å få gjennomført pedagogiske forbedringer. Endring av universitetsloven kan ikke gjøres i en håndvending. Universitetsbyråkratiet har også innebygget motstand som kan forsinke gjennomføring av radikale forbedringer. Skulle imidlertid Orgut føre til en moderne, markedsorientert organisasjon som setter studentene og deres behov i sentrum og delegerer operativ myndighet til dem som kjenner til forholdene, nemlig instituttene og de vitenskapelige medarbeidere og studenter som er knyttet til dem, skulle det være håp om en raskere gjennomføring. Fortsatt må det regnes med motstand, men det må også forventes å være institutter og lærere som er motivert til nytenking og har evne og vilje til å gå i spissen.
Ut fra min erfaring kan man oppnå en vesentlig bedre undervisning ved å stimulere forandringsvillige lærere til å samarbeide med studentene om -
1) å videreutvikle kursene ved å eksperimentere med metoder som motiverer til læring og personlig utvikling, for eksempel selvstudier, studie-celler, gruppearbeid, prosjekt- oppgaver, case-studier, essayskriving, problemorienterte studieformer, informasjons- teknologi og engasjerende veiledningsformer.
2) å utvikle et enkelt opplegg, basert på gjensidig tillit, for prøving av tilegnete kunnskaper og fastlegging av karakterer, for eksempel vektlegging av prestasjoner gjennom året, multiple choice prøver, åpen-bok prøver og forenklet kontroll med eksamen. Blant de mange muligheter som foreligger til forbedringer vil noen være meget ressurskrevende, men man kan oppnå en god del med enkle midler. Dette kan belyses med et par eksempler fra min tid i Syracuse. Karakteristisk for de kurser jeg hadde ansvaret for var at jeg stod helt fritt til å legge opp undervisningen og fastlegge karakterer for prestasjonene.
I et innføringskurs "Industrial organization" med ca. 30 studenter baserte jeg undervisningen på forelesninger med støtte i en lærebok som jeg kjente godt fra M.I.T. Foran hver forelesning fikk studentene oppgitt hvordan de kunne forberede seg ved å lese utvalgte avsnitt i læreboken; studiekulturen var slik at dette stort sett ble gjort. Dette førte til spørsmål og diskusjon, noe som bidrog til et godt klasseklima. I løpet av semesteret ble det arrangert flere tentamener av en times varighet. De var dels basert på case-studier fra læreboken, og dels på multiple-choice tester. Kurset ble avsluttet med en tre timers eksamen.
I et særkurs "Technology management" deltok 12 senior ingeniører og junior ledere fra IBM og General Electric, som ved siden av sitt arbeide studerte for en master-grad i "Business administration". I samarbeid med studentene ble undervisningen lagt opp som prosjektarbeid med to grupper som konsentrerte seg om struktureringsgrad i bedrifter. Ved karaktersetting ble hovedvekten lagt på prosjektrapporten, med det ble også tatt hensyn til individuelle prestasjoner ved presentasjon av resultatene fra litteraturstudiene og prosjektarbeidet.
Ved planlegging av kursene hadde jeg uformelle samtaler med kolleger, noe som var nyttig. Dersom man kommer frem til ett opplegg ved NTNU hvor det vitenskapelige personalet stimuleres til å eksperimentere med nye undervisnings- og eksamensformer, vil det være en fordel at de som ønsker det får pedagogisk veiledning og støtte. Med de mange fremragende fagfolk man har på dette området skulle forholdene ligge godt til rette for et fruktbart samarbeid.
Et desentralisert opplegg hvor interesserte lærere går inn for å utvikle kostnadseffektive metoder som motiverer studentene til aktiv innsats, vil frigi ressurser som kan settes inn for å bedre undervisningens kvalitet. De årlige utgifter til ekstern sensurering utgjør vell 17 millioner kroner til det ordinære studium og knapt 5 millioner til doktorstudiet. Utgiftene til eksamensvakter ligger på ca. 6 millioner. Potensialet for besparelser er således betydelig. En vesentlig del av dette kan realiseres ved sløyfing av den eksterne sensur og forenkling av de tungvinte og ressurskrevende prosedyrer i forbindelse med eksamen. Etter hvert som det oppnås resultater vil man få en spredningseffekt, noe som vil bidra til en gradvis utvikling av et effektivt, kvalitetspreget og studentvennlig universitet. Forhåpentlig vil det ikke gå ytterligere 30 år før det skjer noe på den pedagogiske fronten.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET