Nationen/Kommentar 17.07.01 - litt "gamalt", men framleis ytterst aktuelt:
http://www.nationen.no/44/13/99/5.html
<<<<<<<
Det nye nei-folket
Erling Kjekstad (erling.kjekstad@nationen.no)
Frp seiler inn i nei-fronten. Skremmer det ut ventresiden?
To ting gjør det norske Nei til EU spesielt i Europa. Først: Det norske
nei-folket har vunnet to folkeavstemninger og knust elitenes drømmer om
EU-medlemskap. Slikt har ikke skjedd i noe annet land. Dernest: Det
norske Nei til EU har vært en bred politisk front, der radikale retninger
har stått sterkt. Den høyrepopulismen som teller tungt blant
EU-motstanderne ellers i Europa, har nesten vært fraværende i Norge.
Trolig er det en klar sammenheng mellom disse to «norske kjennemerkene».
Uten denne helt spesielle politiske miksen hadde Nei til EU neppe klart å
mobilisere de avgjørende marginene over 50 prosent i 1972 og 1994.
Mot denne bakgrunnen er det skjebnesvangert at sammensetningen av
nei-fronten nå forandrer seg. Fremskrittspartiets folk og holdninger
seiler fram. Litt ironisk sagt: Også det norske nei-folket blir
EU-tilpasset. Frps innmarsj betyr nemlig at de likner mer på sine frender
i EU selv. Frp-oppmarsjen har vært tydelig lenge, og i går kunne Nationen
melde at et massivt flertall av Frps stortingskandidater vil stemme nei
til EU i neste periode. Derved tar Frp også for alvor opp konkurransen på
de gamle nei-partienes velgerbeiter. Konsekvensene har vi allerede sett:
Nei-siden setter rekorder på meningsmålingene samtidig som Senterpartiet
kaver i motvind.
I gårsdagens Nationen var Sp-nestleder Åslaug Haga frampå med en saftig
anklage mot den nye konkurrenten: Frp er opportunistisk, så hvis
EU-stemningen snur, kan Frp også snu, hevdet hun. Dette kan hun ha mye
rett i, for det lukter taktikkeri lang vei av Frps omvendelse fra ja til
nei. Vi ser jo tydelig et splittet parti som søker fred i egne rekker ved
å klamre seg til formelen «respekt for folkeavstemningen av 1994». Hvilket
ikke nødvendigvis betyr nei til EU-medlemskap. Bare nei til ny
folkeavstemning nå.
Men likevel - fullt så enkelt er det ikke. For det ligger jo også tunge
politisk trender bak Frps snuoperasjon. Partiet surfer stadig sterkere på
høyrepopulistiske, folkelige, reaksjoner mot storsamfunnet og de politiske
elitene. Og da går det en direkte linje videre til motstand mot Brussel
og EU-byråkratiet. Det går også en direkte linje til danske Pia Kjærsgaard
og andre Frp-frender ute i Europa. Man kan like det eller ikke, men mye
tyder på at størstedelen av Frp er på vei inn som fast medlem av nei-siden
i norsk politikk.
Det store, avgjørende spørsmålet blir da selvsagt om dette vil ødelegge
den unike politiske miksen som ga nei-fronten seirene i 1972 og 1994. På
den norske EU-motstandens vegne må jeg si at det er intet jeg frykter mer
enn akkurat dette. Man har tross alt vunnet to runder ved å henvise Frp
til de mørkeste krokene i Nei til EU. Det gjelder også alt som i opinionen
kan assosieres med Frp: Man har bannlyst alt som smaker av rasisme og
fremmedfrykt og dempet ned ekstrem nasjonalisme og flaggbruk. Symbolismen
og profileringen i dette har gjort norsk EU-motstand unik: Den har holdt
SV'ere og andre «radisser» på plass i nei-fronten, noe som igjen har gitt
ja-folket i Ap avgjørende handikap.
Nå kan Frp'erne skremme de radikale nei-folkene ut av fronten. Det kan gå
som i Danmark: Det kan bli provosert fram et «radikalt ja». Det betyr at
venstreradikale nei-folk i stedet kan slå seg sammen med radikale ja-folk
som vil inn i EU for å forandre EU. Thorbjørn Jaglands omfavnelse av Attac
i Norge viser at han ser mulighetene som ligger her. Det gjelder å komme
på talefot med kapitalisme-kritikerne på nei-siden.
For Jagland & co vet selvsagt hvordan man tross alle odds kan vinne den
lange, seige striden om norsk EU-medlemskap: Det gjelder å overvinne
nei-sidens venstrefløy. Slik fratar man nei-fronten dens tverrpolitiske
profil. Slik reduseres EU-motstanden til høyrepopulisme. Slik eurobres de
avgjørende marginene i en folkeavstemning.
Her har det gamle radikale Nei til EU et skikkelig dilemma, for man kan jo
ikke oppløse nei-folket og velge et nytt. Nei til EU skal speile og samle
alle EU-motstandere. Alternativet er splittelse, og danske tilstander. Det
er ikke rart at nei-leder Sigbjørn Gjelsvik går på gummisåler. Trøsten er
at dette kan gå bra så lenge nei-rørsla har så rolige tider som nå. Det
blir verre hvis en ny EU-strid provoserer fram de nye motsetningene. Men
da har man kanskje brukt tiden til å forberede seg?
>>>>>>>
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 05-08-01 MEST