Benytter herved anledningen til en lengre harang om norsk vdg. skole
(hvem orker i lengden dette klumpete ord "videregående", bare fordi det
ikke må hete gymnas for Ap.).
Mathias Bismo wrote:
>> Alle forutsetningene for å skjønne Fløgstads tekst var gitt i oppgaven.
>>
>Er du sikker på de var det? Min forholdsvis ferske erfaring fra vgs
>(siste kull før Reform 94) er at læringen legges opp for at man skal
>vite det og det til den og den prøven. Etterpå er det likegyldig. Dette
>er hva eksamenssystemet legger opp til. Hva er språklig ironi? Dette
>lærer man om en gang i 1. gym, og så legges det ikke senere opp til at
>man skal vite det.
1) Les nå den artikkelen fra Aftenposten, igjen. Der står det.
2) Det undervises ikke slik i norsk av mine kolleger der hvor jeg er lærer.
Det er jo gått en del år siden du forlot skolen. Reform 94 er innført (jeg
trenger ingen belæring om den, det var du som snakket om mønsterplanen) og
læreplanen her er bl.a. en del annerledes enn den du fulgte. Elevene er
kjent med forskjellige sjangrer og stilarter og at de skal kunne beherske
dem. De er vant til å få utlevert lesehefter før eksamen og har fått vite
hvordan de skal lese dem (noen elever hos oss hadde forresten hatt denne
Fløgstad-teksten i undervisningen ca. et halvt år før eksamen da debatten
sto på. Jeg var selv vakt på en heldagsprøve og leste den der. Det er for
meg helt ufattelig at noen kunne tro dette var alvorlig ment, slik tonen
var i teksten).
Magnus skrev:
"Eg har høyrt at oppgåva var med i eit oppgåvehefte, altso las elevane
oppgåva før eksamensdagen. Det gjer vel stressfaktoren noko mindre på
eksamensdagen, Bismo?"
De får alltid slike hefter med tekster. Selve oppgaveformuleringene står
ikke der, men alle tekstene med intro osv. Elevene er vant til dette fra
heldagsprøver og andre prøver, men noen presterer selvsagt å glemme å ta
med tekstheftet til heldagsprøver gang på gang. Det er meningen at elevene
skal samarbeide om prøve-/eksamensforberedelse utfra tekstheftene. De har
48 timer til det.
Læreplaner er alltid idealistiske og stiller latterlig høye krav som selv
hovedfagskandidater ikke kan oppfylle (det skyldes at læreplaner fungerer
mest som reklame (for Ap.s skole), de skal skape en illusjon av noe som ikke
er. Hernes gikk ut i lokalavisa her og påsto i ramme alvor (jeg tror ikke
den mannen har selvironi) at HAN hadde lagd "verdens beste læreplan",
selvsagt uten å vise konkret til noensomhelst andre. Men det vet alle som
bor i Norge - alt norsk er "verdens beste" inntil det motsatte er bevist).
Mange av læreplanene er fulle av pinlig detaljerte faktakrav som ødelegger
undervisningen hvis de følges slavisk. Men det er noe "alle" vet og tar sine
forholdsregler mot. I skriftlige fag med "sentralgitt" (for et begrep!)
eksamen har man den ulempe at det ofte er konsulenter i departementet uten
kontakt med skolen som lager oppgavene. Det er forskjell på den skjulte
læreplanen, den oppfattede læreplanen osv., det skal folk ha lært på
ped.sem. Svein Sjøberg viste for noen år siden at de skriftlige
eksamensoppgavene i fysikk ikke holdt tritt med læreplanens intensjoner.
Jeg kan ikke se at Fløgstad-oppgava er et eksempel på noe lignende.
Mange andre (språk-)lærere enn norsklærere bruker ellers også ironi i
undervisningen sin (kan noen tenkes å ha hatt engelsk uten å ha hørt en del
om ironi?), og jeg har selv hatt et hav av elever som var glimrende til å
være ironiske. Det er helt lov ikke å kunne forstå ironi, men man kan ikke
kreve å få en god karakter i norsk etter tredje klasse almennfag
videregående for dette. Selvsagt kan noen være uheldige, befippede, ha en
dårlig dag osv. Det har jeg selv prøvd. Men slik er livet. Intet system er
rettferdig.
Det som er galt er at karaktergjennomsnittet fra videregående brukes som
kriterium for adgang til studier. Jeg kjenner selv folk som hadde en dårlig
artium men fikk toppkarakter fra universitetet. Det nåværende systemet fører
til et karakterhysteri som ødelegger hele skolen og fører til at feil
personer studerer medisin osv. Adgangs- eller stopprøver er bedre, kombinert
med bedre studieveiledning. Da vil også elever forstå at de må kunne det de
har lært, og ikke bare til eksamen, og at de må være interessert i det de vil
studere.
Det latterlige ved Hjetland er at hun for det første uttaler seg om
videregående hvor hun ikke har medlemmer, for det annet krever at språklig
ubehjelpsomhet skal kunne føre til en god karakter og for det tredje gjør
dette i egenskap av fagforeningsleder. Samtidig med at hun undergraver
medlemmenes arbeidssituasjon ved (sammen med Lærerforbundet som hun nå skal
sluke etter en "medlemsdebatt" som har vært en komplett parodi) å gå inn for
innføring av individuell avlønning, noe medlemmene aldri er blitt spurt om
og som selvsagt vil undergrave den lille rest av solidaritet som måtte være
igjen og bryte ned fagforeningene nedenfra. Hva gjør ellers byråkrater?
De setter stadig i gang ny papiromorganisering - det er det de lever av.
Som lærer i videregående i Norge blir man ofte tilrettevist og redusert
til en elev som i den gamle skolen - av byråkraters pekefingerpoliti.
Talløse "planleggingsdager" er gått med til å okkupere lærernes kostbare tid
med alenlange og gørrkjedelige belærende forelesninger fra byråkrater og
andre besserwissere om at man IKKE må forelese i undervisningen, at man skal
lytte til elevene osv., mens vi selv må sitte andektigt og lytte til DERES
uforgripelige sannheter. Dette fra folk som selv ikke er i stand til bare å
prøve å lytte og som leser opp fra en stripe overheads med banaliteter.
Frekt går de ut fra at de vet hvordan alle lærere underviser, uten overhodet
å ha undersøkt dette konkret, samtidig med at de på alle måter demonstrerer
sin egen mangel på pedagogisk forståelse. Ofte har de selv vært lærere for
mange år siden, men forteller selvsagt aldri hvorfor de sluttet. Hvilke
pedagogiske forskere har vist seg interessert i den omfattende kunnskap
lærere sitter med? Jeg har ennå til gode å møte slike her. I Norge er
lærere "bakstreverske idioter", det er opplest og vedtatt av medienes
folkedomstol, som ved siden av bønder har lærere som sitt hatobjekt.
Fagorganisasjonene i skoleverket er i Norge de facto korporativistiske.
Avtaleforhandlingene er omhyggelig plassert på den tiden av året hvor det
blir streik under eksamen eller i ferien. Altså lett å gripe inn
med tvungen lønnsnemd eller gi blaffen, fordi en streik i ferien er en vits.
LO bestemmer sammen med staten og NHO hva lærerne skal ha ved avtalen.
Jeg har vært tillitsvalgt for Lærerforbundet i to år, og vet hvor dårlig det
fungerer og hvordan du sees på av forbundsbyråkratene som en automat
som skal bringe deres sannhet ut til medlemmene. Som tillitsvalgt i
Lærerforbundet var man ofte gammaldags elev for byråkratene. Igjen. Både
Hjetland og Folkestad anser det for sin hovedoppgave å snakke om alt mulig
som om de var statsansatte konsulentbyråer, mens de blåser i medlemmenes
interesser. Hvorfor er det ingen med hovedfag som lenger vil ut i skolen?
Hvem vil streve i seks-syv år med et fag for deretter å bli behandlet som
idiot av glatte halvstuderte røvere fra Ap. og se folk med grunnfag gå
foran i kraft av ansiennitet?
Du prøver å antyde at jeg ikke vet hva det vil si å være til eksamen.
Kjære Bismo: jeg er cand. scient. i geografi (natur-) fra Universitet i
Oslo. Jeg har storfag i historie. Til forskjell fra deg vet jeg hva
puggeskolen var, jeg tok dansk artium i 1971. Vi hadde fire terminsprøver
hvert år, pluss årsprøver og eksamener. Dog allerede dengang ble det eks-
perimentert med forberedelsestid ved eksamen, Danmark var ute med dette
lenge før Norge. Det var i min tid en revolusjon at man kun skulle levere
ett sett med matematikkoppgaver i uka (innført med blekk) mot før to,
det skyldtes lørdagsfri som var nytt. Men i Norge har vi en "undervisnings-
minister" som påstår at en lærer fra år 1900 kan gå rett inn og undervise
i dagens skole, for der er det intet skjedd på hundrevis av år (han sa ikke
hva det, hvis det stemte, ville si om Ap.s skolepolitikk). Jeg skulle
gjerne sett en av min gamle fars lærere med alle pc'ene og elever som krøllet
en nyrettet prøve _ubesett_ sammen og kastet den. Det hadde sikkert gått
glatt (dette var ironi). Den offentlige skoledebatt kan under slike ledere
bare bli idioti og hets mot "lærerne" og "skolen" (de fleste journalister
i Norge vet enn ikke forskjellen på grunn- og videregående skole).
Det er min oppfatning at norske elever får alt for lite eksamenstrening slik
systemet er. Det skyldes selvsagt at staten i Norge ikke vil bruke penger på
å betale sensorer. På Grønland har de råd! I det steinrike Norge, selvsagt
med "verdens beste skole", styres alt av finansdepartementet og
sosialøkonomenes gniene bokholdersyn på verden: den er oppdelt i skarpt
adskilte pengekasser. Muntlig eksamenstrening har også relevans for
skriftlig og omvendt - det dreier seg om trening i å takle et nervepress!
Dette kommer også til nytte senere i livet. Eksamenssystemet i norsk
videregående er et komisk villniss av eksamensformer som stadig forandres,
ørten forkjellige trekkdatoer og frister, rundskriv i kilometervis,
byråkratisk tungetale osv. Man må snart være cand. jur. for å begripe
hvordan eksamensordningen er i år (neste år er en eller annen detalj igjen
endret i et eller annet rundskriv som ingen har sett).
Det er verd å bemerke at skolebyråkratiet i Norge er kraftig oppsvulmet i
forhold til sammenlignbare land, det er langt fler byråkrater pr. lærer i
Norge. Til gjengjeld er de mer ineffektive. Man kunne i Norge spare vekk en
god del av Ap.s moraliserende pekefingerbyråkrati og bruke pengene på
eksamener og andre ting som kommer elever og kvaliteten i skolen til gode.
Undervisningsdepartementet i Oslo har nøye isolert seg fra skolen, mens det
f.eks. i Danmark sitter fagkonsulenter i departementet som samtidig jobber
halv stilling som lærer. Det er disse som utarbeider og reviderer
læreplaner. På Grønland opplevde vi at selveste direktøren fra departementet
i København kom på besøk og lyttet til oss. Det hadde aldri skjedd i Norge.
Hvis noen kommer her holder de enetale i timesvis og lytter i få minutter.
Hernes meddelte i sin tid en rektor i Finnmark at han kunne avse en halvtime
midt på natta til et møte. Giske deler ut gratis bøker til elevene (og
binder oss derved opp til foreldete lærebøker i årevis) og sørger om-
hyggelig for å sende med reklamebrev om dette til elevene. Han fører en
sleip valgkamp for seg selv ved hjelp av skattepenger, det er det hele.
I Danmark/på Grønland (jeg har undervist i det grønlandske gymnasium i to
år) kommer alle elever til eksamen i alle fag unntatt to. De fag hvor det
ikke etter første og annen g. er eksamen (avslutningsfag), har årsprøve. I
norsk skole kan man oppleve at noen elever kommer opp til muntlig eksamen
_for første gang i sitt liv_ etter tretten års skolegang! En god lærer vil
selvsagt sørge for at elevene blir grundig kjent med eksamensformer osv. i
løpet av undervisningen og også gjennom praktiske øvelser. Alle har
forberedelsestid slik at kravene til pugg er minket kraftig.
Alle kjenner til at elevene i norsk skole har en tendens til å "gamble" på
at de ikke kommer opp, fordi sannsynligheten er så liten (i muntlige fag).
Når jeg eksaminerer/sensurerer privatister opplever jeg som regel at de får
bedre karakterer. De har hele året lest med sikker viten om å skulle til
eksamen. Og lesetrening/studieteknikk i et fag kommer selvsagt til nytte i
andre. Mange sprengleser i to dager og tror det holder. Endelig er det hele
det sinnssyke kommersielle sirkuset som kalles russefeiring. Noe mer sprøtt
enn å feire avslutningen før den er overstått kan vanskelig tenkes.
Undervisningsavslutningen etter tretten års lidelser skal selvsagt markeres.
Det bruker man på Grønland een dag på, i Norge to-tre uker! (På Grønland har
de så leseferie, og dermed slutt. Får vite alt hva de skal opp i med det
samme.
Få ting er mer idiotisk enn i to-tre uker å skulle kjøre "undervisning" for
elever som fester en masse. Men FORMELT er alt i den skjønneste orden, det
er som i "Keiserens nye klær". Det er å gjøre tykt narr av alle parter, men
dette er typisk for den type skuebrødshykleri som dominerer mye offentlig
"arbeidsmoral").
Men jeg merker til min glede at mange elever får et mer og mer distansert
forhold til russe-postyret (det koster bl.a. en hulens masse penger og i
Hordaland ble det nå påvist hvordan en skolebyråkrat hadde økonomiske in-
teresser knyttet til firmaer som lager russeutstyr). Russefeiringen slik
den er i dag domineres av en silkeramp(u)kultur, den er en spissborgerlig
dekadanse.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST