> Men så er det altså en betydelig andel av befolkningen in det nordlige
> Irland som definerer seg som briter, og det langt sterkere enn noen i
> Skottland (utenom Rangers supporterklubb) eller Wales. I Skottland
> finner du at så nær som alle regner seg som skotter først, og kanskje
> som europeere før briter, og du vil ikke finne Union Jack vaiende over
> et eneste privathjem.
>
> I Nord-Irland er nasjonalfølelsen blitt polarisert på en helt annen
> måte (selv om som sagt svært mange unionister også vil si de har en
> irsk nasjonal identitet), og republikanerne, ved å nekte å godta at
> man kan være både britisk og irsk, er ikke helt uten skyld i dette.
> Undertrykkingen har naturligvis holdt den republikanske holdningen ved
> like, og også den intolerante oransjestats-holdningen.
>
Jeg er helt med på denne forklaringen. Spørsmålet mitt er hvordan det
kan tenkes å løses. Skotter og walisere har en helt annen posisjon
innenfor Greater Great Britain (GGB for å bruke det uttrykket) enn
Nord-Irland. De lever ikke i det samme undertrykkelsesforholdet. Mens
både den skotske og den walisiske overklassen er "nasjonal", er den
nordirske ikke det. Det gjør at kamp for sosial bedring vil ta form av
en kamp mot det britiske hegemoniet.
>
> Dette var en heller dårlig analogi. Same er en etnisk betegnelse; ire
> er først og fremst en territorial betegnelse. Såvel samer som etniske
> nordmenn kan være finnmarkinger, og såvel katolikker som protestanter
> (i en etnisk-kulturell betydning) kan være irer.
>
Samer er ikke bare en etnisk gruppe, de konstituerer også sin egen
nasjonalitet, ut fra de samme kriteriene som jeg vil definere irer som
en egen nasjonalitet. Og det mener jeg er kjernen her.
>
> Saksopplysning: I rugby og cricket omfatter det irske landslaget folk
> både fra nord og sør. Irland spiller jevnlig landskamper i cricket i
> Belfast. Jeg tror ikke unionister synes dette er problematisk, og jeg
> tviler på at unionistene på de irske landslagene føler seg mindre
> irske eller mindre stolte over å representere Irland.
>
Både Wales og Skottland har egne fotballandslag, uten at dette gjør dem
mer uavhengige fra Storbritannia. DDR og Vest-Tyskland ville ikke
anerkjenne hverandre før i 1973, men spilte mange landskamper mot
hverandre for det. Nasjonalfølelse kan ikke knyttes opp til
idrettsgrener. For mange amerikanske radikale var det for eksempel stort
at Iran slo USA i fotball-VM i 1998. Men hva så?
>
> Poenget er at unionistene ikke er «representanter» for London. De
> representerer ingen andre enn seg selv, og det er som representanter
> for seg selv de har undertrykt. Noen såkalte lojalister går kanskje
> rundt med forestillinger om at de «representerer» dronningen eller noe
> slikt, men jeg tviler på at dronningen ville ta i dem med ildtenger.
>
I stor grad er de nok representanter for London. Ikke formelt, men i den
konkrete virkeligheten både fremstår og oppfatter de seg som det. Det er
bare å se på programmet til for eksempel DUP.
>
> Jeg kan ikke dy meg for litt pedanteri igjen. Storbritannia er navnet
> på den øya som omfatter England, fastlands-Skottland og Wales, og litt
> mer løselig kan også de skotske øyene regnes med i Storbritannia (selv
> om det nok finnes folk på Shetland som vil være uenige). Nord-Irland
> er ikke en del av Storbritannia.
>
Jeg er klar over dette, men det blir formalisme.
>
> Tilbake til saken: Selv om det jevnt over kan være en undertrykt part
> og en «undertrykkende» part i en konflikt, er det sjelden helt
> svart/hvitt. At en part er «undertrykker» betyr ikke at alle
> individer i den (etnisk definerte) gruppen er undertrykkere, og det
> betyr heller ikke at de ikke har legitime aspirasjoner. Det betyr
> slett ikke at deres interesser og tilhørighet kan defineres vekk.
> Serbere har like mye rett til å være i Kosov@ som albanere. Ingen
> undertrykking kan legitimere albanske overgrep mot serbere og serbiske
> monumenter. Og serberne har også full rett til å ønske å være en del
> av den serbiske staten, og arbeide med dette for øye -- liksom
> albanerne har rett til å ønske uavhengighet eller forening med
> Albania. Eksakt de samme forhold gjelder etter min mening i det
> nordlige Irland.
>
De har samme rett til å være der, helt klart. Men det er flere aspekter.
For å ta Kosova. Mange av serberne i Kosova i 1999 var tvangsflyttede,
først fordrevet fra Krajina og dernest plasert i Kosova av de
(rest-)jugoslaviske myndighetene for å hisse opp gemyttene. På samme
måte som de marokkanske berberne i Vest-Sahara.
Men det rettferdiggjør ikke at en gruppe undertrykker en annen. Det
rettferdiggjør ikke kosovarenes undertrykking og forfølgelse av
serberne, selv om det var omvendt for noen år siden. Et viktig problem i
så måte er de gitte geografiske forholdene. Se på Makedonia. Det mest
fornuftige å gjøre med det landet, ville vært å ta grensene og flytte
landet sydvest for at det skulle stemme best mulig overens med dets
"titulære nasjonalitet" (for å bruke det sovjetiske begrepet).
Irland stiller seg i samme kategori. Irland var definert som ett før
1916, under britisk overherredømme. Grensene som ble lagt mellom nord og
sør i 1916 ble lagt for å gi den titulære nasjonaliteten (dvs.
"protestanter") (knapt) flertall i sine områder.
-- Mathias "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe"
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST