Kjære Arne Eriksen
"Frølich/Fossen vet lite eller ingenting om Finnmark."
Se under vss.
Hør her, det eneste vi påstår er at Finnmark ikke har organisert sin politiske økonomi optimalt i forhold til de muligheter ressursene i Finnmark gir dem. Hvis ikke Finnmark hadde problemer, antar jeg at det heller ikke hadde kommet noe "opprør". Hvor er planen som skal bringe Finnmark inn i framtida? Hvis den finnes, er jeg mer enn villig til å diskutere den. Hvis argumenter blir hørt. Barentsregionen forsøker å opprette en felles forståelse av de utfordringene regionen står overfor. Jeg har full forståelse for byråkratiets motstand og investorenes kortsiktige grådighet kan være med på å hemme en langsiktig positiv utvikling, men det tjener ingen i Finnmark å gå løs på dem (eller urbansvermere som oss) i media, å legge skylden eksternt. Globaliseringen påvirker alle samfunn, men løsningene må ta utgangspunkt i det konkrete samfunnet de ytre kreftene påvirker. Skjeen må tas i egen hånd, og viljen til kontroll over egen utvikling bør være større enn avmakten som produseres ve!
d !
ytre påvirkning som neoliberal global økonomi, uforstående byråkrater og inkompetente politikere. Ellers er det bare å legge seg ned å vente på avfolkingsspøkelset mens frustrasjonene vokser seg store. Her er det noen spørsmål som muligens er relevante i denne diskusjonen:
Hvor mange samfunn tror du kommer til å fraflyttes de neste 30 årene, og hva mener du bør gjøres med det?
Hvilken betydning mener du statlig administrasjon bør ha for lokalsamfunnene i Finnmark?
Bør det satses/tilføres penger for opprettholdelse av de minste norke samfunnene, eller bør det satses for å bygge Barentsregionen sterk?
Hvordan skal regionen bygge infrastruktur som underbygger velferdsutvikling i Finnmark?
Hvordan skal Barentsregionen utnytte det faktum at mangfold må til for å få en tilstrekkelig utvikling? I næringsstrukturen, i kunnskapsmiljøene, i kultursektoren, i investeringsmiljøene?
Hvordan bør de eksterne ressursene fordeles for best å ruste Barentsregionen for framtida?
Hva slags samhandling med hvilke aktører er nødvendig, og hvilke er tilstrekkelige, og hvilke er sansynlige?
HVORDAN SKAL FINNMARK DELTA I REGIONEN ?
Dropp Fossens innlegg nå og diskutér istedet hva du mener ligger i disse utsagnene:
Avslutningen fra lederen i Finnmarken den 290501
"En større oppfinnsomhet og dristighet er helt nødvendig skal utviklingen kunne snus. Men da kreves det at politikere, næringsutøvere og finansinstitusjoner i fellesskap er villig til felles satsing. I motsatt fall vil folketallsutviklingen fortsatt bare gå en vei, nedover."
.....Og fra Finnmark Dagblads artikkel 240401
"Finnmark har en farlig næringsstruktur. Fylkesmann Gunnar Kjønnøy (bildet) mener usikkerheten og de uavklarte spørsmålene virker passiviserende. Vi trenger flere ben å stå på, og veksten kommer ikke i den tradisjonelle hvitfisknæringen.
Bakgrunnen er forfatteren Erling Fossens utspill om finnmarkingene som han kaller «snylterne i nord». Kjønnøy deler ikke Fossens syn, men han mener det er viktig at vi setter fokus på oss selv, og at det derfor er bra med kritiske innspill."
sivilt
knut håkon frölich
----------------------------------------
P.S.
Siden du åpenbart er avhengig av at argumentene kommer fra andre en oss kaffedrikkere kan du kanskje vurdere disse:
http://www.inforegio.org/wbpro/prord/reg_prog/po/prog_544.htm
"Programmet syftar till att gynna ekonomisk och social utveckling i regionen, skapa nya arbetstillfällen, främja potentialen i företagen, befrämja handel och industriförbindelserna mellan Nordkalotten och nordvästra Ryssland samt lindra effekterna av den avlägsna belägenheten och de minskande befolkningskoncentrationerna."
http://boreas.ifg.dk/norden/barents/barents_links.htm
http://odin.dep.no/ud/norsk/publ/veiledninger/032005-990669/index-dok000-b-n-a.html
"Næringsstrategien
Mål: Gå fra det mindre til det større
I dag har vi:
· Handel, servicenæringer, turisme, mindre investeringer
For å få ekspansjon må vi:
· Harmonisere tollprosedyrer
· Bygge ut lokale transportveier
· Sikre investeringer, legge forholdene til rette for bankvirksomhet
· Redusere byråkratiske hindringer
Særskilt satsingsområde:
Samferdsel, tollspørsmål
Kultur- og utdanningsstrategien
Mål: Bygge på lokalt engasjement og kreativitet
I dag har vi:
· Nettverk av kontakter innen utdanning,
kultur, idrett
For å styrke den kulturelle identitet må vi:
· Gi barn og ungdom utdanningsmuligheter
· Styrke utdanningssamarbeidet innen regionen
· Støtte lokale krefter
· Samle folk til innsats om større arrangementer
Særskilt satsingsområde:
Forskning og utdanning
Demokratistrategien
Mål: Styrke nærdemokratiet og trygge rettssamfunnet
I dag har vi:
· Grunnleggende demokratiske rettigheter
For å trygge demokratiet må vi:
· Styrke de demokratiske institusjoner
· Engasjere folk i deres nærmiljøer
· Drive demokratibygging på grasrotplan
· Styrke rettssikkerheten
Særskilt satsingsområde:
Nærdemokrati
Trygghetsstrategien
Mål: Innsats for miljøet og satsing på helse
I dag har vi:
· Alvorlige miljøtrusler
· Store regionale forskjeller innen helse- og sosialvesen
For å styrke tryggheten må vi:
· Sette inn tiltak for folkehelse og for å sikre sosial trygghet
· Sette inn tiltak mot miljø-ødeleggelse og forurensning
· Styrke innsatsen for energisparing
Særskilt satsingsområde:
Miljøtiltak og helsesamarbeid"
http://www.barents.no/engelsk/index2.html
"Fordeler, ulemper, muligheter og farer
Fordeler og ulemper er i første rekke knyttet til situasjonen i dag, mens muligheter og farer gjelder fremtiden.
Fordeler
Lang samarbeidstradisjon innenfor regionen og et nettverk som vokser fort også mot den russiske siden.
Barentsregionen er rik på naturressurser som skog, malm, mineraler, fisk, olje og gass. Mesteparten av ressursene er ennå ikke utnyttet.
Regionen er rik på menneskelige ressurser med spisskompetanse blant annet i fiskeri, energiteknologi, geologi, miljøteknologi, polarforskning og romfartsteknologi.
Store og unike naturområder.
Urfolkenes tradisjonelle virksomhet, som ikke har riksgrenser, betyr et potensiale for fornyelse og utvikling av samarbeidet over landegrensene.
Ulemper
Beliggenhet langt fra de økonomiske sentra i de respektive land og Europa forøvrig.
Store interne avstander og et strengt klima som forårsaker økte produksjonskostnader.
Infrastruktur og kommunikasjonssystemer har et nord-syd mønster i de respektive land. Øst-vest mønsteret i infrastruktur og kommunikasjonssystemer innenfor regionen holder ikke mål. Den grunnleggende infrastrukturen på den russiske siden er svakt utbygget. Transporter fra den nordiske til den russiske siden krever lang tid på grunn av få overgangssteder og grenseformaliteter som fungerer dårlig.
Industrivirksomheten styres av selskaper utenfor regionen.
Muligheter
Den geografiske beliggenheten gjør at regionen blir en bro mellom Vest-Europa og Russland.
Videreforedling av råvarene i området kan skape nye arbeidsplasser.
Det er en utfordring å virkeliggjøre forbedring av miljøet i regionen. Samtidig som prosjektene løser miljøproblem kan ny og interessant kompetanse bli utviklet.
Barenstregionen er en innfallsport til Den nordlige sjørute. En eventuell åpning av denne vil bety en stor forandring av det internasjonale mønsteret for transport og kan gi Barentsregionen en ny transportøkonomisk rolle.
Regionen har de siste store villmarkene i Europa med dyre- og plantearter som er truet eller allerede utryddet andre steder.
Regionen har potensiale som en stor energileverandør.
Farer
Miljøproblemene er enorme innenfor visse deler av regionen. Mange av truslene mot miljøet i området er så store at de bare kan avverges ved samlet innsats fra alle land i Barentsregionen i nært samarbeid med internasjonale organisasjoner. Som eksempel kan nevnes faren for radioaktiv forurensning og faren for oljekatastrofer. Spredning av forurensninger blant annet med vind og havstrømmer gjør at problemene blir globale.
Overgangen til et markedsøkonomisk system fører med seg store omstillingsproblemer. Demokratiseringsprosessen stiller nye krav til den offentlige forvaltningen. Dersom endringsprosessen stagnerer, kan dette være en trussel mot det samarbeidet som har utviklet seg i løpet av de senere årene.
Prognoser for befolkningsutviklingen viser at folketallet vil gå ned i regionen.
En fortsatt økning av den forskjellen i levestandard mellom ulike befolkningsgrupper som har utviklet seg i løpet av de senere årene."
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST