Fusjonshysteriet og venstresidas impotens

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: 14-06-01


Denne kommentaren står på side 2 i Klassekampen i dag.

Trond Andresen

****************************************************************

FUSJONSHYSTERIET OG VENSTRESIDAS IMPOTENS

“Telenor-sjef Tormod Hermansen ber politikerne om 15 milliarder kroner til
oppkjøp” kunne vi lese i Aftenposten tirsdag. “Vi har ingen konkrete planer,
men vi vil skaffe oss et handlingsrom”, sier Telenors kommunikasjonsdirektør
Kvernevik til Dagens Næringsliv. Med en netto gjeld på 20-25 milliarder
kroner vil Hermansen ha enda mer penger til å bruke i det casinoet som er
det globale telekommunikasjonsmarkedet. “Vi er en aktiv spiller” svarer
pressetalsmann Steinar Ostermann kjekt på spørsmål om Telenor er i
fusjonsforhandlinger. Andre mandige metaforer svirrer i lufta, også på den
andre siden av kjølen: “….til sist handler det om Telia skal spise eller bli
spist”, sa lederen av Riksdagens næringskomité da Telia ble privatisert i
fjor. Og nå når Telenor skal selges ned til 34 prosent, sier Høyres
næringspolitiske talsmann Ansgar Gabrielsen til Dagens Næringsliv at
”….Det handler jo om enten å spise eller bli spist opp”. Blant disse vise
menn kunne Torbjørn Egner ha gitt noen gode bidrag, med sin ekspertise
fra Hakkebakkeskogen.

Fusjons- og “internasjonaliserings”hysteriet er keiserens nye klær -- det
dreier seg om store gutter som skriker til seg samfunnets penger slik at de
kan hevde seg mot de andre guttene i den globale sandkassa. Vi vanlige
dødelige burde brøle det ut: “Hallo, det jeg ønsker meg er et tilgjengelig
teleselskap hvor jeg får snakke med et menneske på telefonen i stedet for en
båndopptaker, hvor ledelsen ikke er stormannsgale, hundre mil unna og gir
faen i kundene, et selskap hvor montørene dukker opp til avtalt tid, hvor
løfter som gis i reklamen holdes, og hvor prisene ikke er ublu fordi
selskapet med myndighetenes velsignelse får drive opptrekkeri.”

Det venstresida (både denne avis, dens partier og organisasjoner) burde
gjenta ved enhver anledning, er en annen politikk: I stedet for at Telenor
skal eie deler av teleselskaper i andre land, og andre lands teleseskaper
skal eie deler av Telenor, bør Telenor være norskeid og drive sin aktivitet
i Norge! Det samme bør gjelde for post, jernbane, kollektivtrafikk,
petroleum, vannkraft osv. Landenes ressurser og infrastruktur må eies og
styres internt i de enkelte stater, men selskap kan om nødvendig samarbeide
over landegrensene om forskning, produktutvikling, produksjon etc. for på
denne måten å ta ut stordriftsfordeler.

Dette forslag framsettes fordi det økonomiske og politiske demokrati for
innbyggerne -- uansett land, region og lokalsamfunn -- blir stadig mer
redusert når selskapene både blir større og eierskapet fjernere, og dessuten
fragmentert i tid og rom fordi eierandeler stadig skifter hender og
geografisk lokalitet. Og muligheten for medier og folkevalgte i de berørte
samfunn til innsyn, kontroll og kritikk av de samme storselskaper blir
tilsvarende redusert, noe som ytterligere svekker demokratiet.

Forslaget krasjer sjølsagt med EØS-avtalen. Den må derfor avvikles og
erstattes av en avtale som minner om den vel fungerende frihandelsavtalen
Norge hadde i 20 år før 1994. Men sjøl _med_ EØS-avtalen finnes det et
visst handlingsrom for å styre etter ovennevnte prinsipp -- hvis viljen er
til stede. Noe den ikke er hos makthaverne, som derfor må presses..

Dessverre hersker det i dag forvirring og demoralisering på venstresida i
denne saka. Noen mener til og med at vi må åpne for _mer_ internasjonalt
eierskap i Norge, siden vi likevel ikke "får lov til å" regulere dette
nasjonalt. Men det har knapt vært ført en diskusjon de siste år rundt
spørsmålet om å utvikle en "moderne" politikk for nasjonalt eierskap, heller
ikke på venstresida eller i fagbevegelsen. Og intet fortoner seg mer
"urealistisk" enn slikt som man ikke snakker om.
_For_politikk_handler_i_hovedsak_om_sjøloppfyllende_profetier_ . Denne
vegring mot å (gjen)reise debatten om nasjonalt eierskap er spesielt
urimelig på den radikale venstresida, som ellers aldri har hatt problemer
med å reise tilsynelatende "urealistiske" (men sett i tilbakeblikk --
riktige) krav.

TROND ANDRESEN <trond.andresen@itk.ntnu.no>



This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST