To consume is to be...

From: Oddmund Garvik (oddmund@ifrance.com)
Date: 04-06-01


Då eg leitte etter stoff om noko eg høyrde i radioen i dag tidleg
(nye opplysningar om at serbiske styrkar under krigen for to år sidan
brende kosovoalbanarar i smelteovnar for å løyne alle spor), kom eg
tilfeldigvis over denne oppløftande prestasjonen av Vandana Shiva på
vevsidene til sjølvaste nrk:
http://aslak.nrk.no/magasin/fakta/samfunn/portrett/1900_tallportrett/661258.html

Eg møtte Vandana Shiva i Millau i fjor sumar - ei sterk kvinne.

Om sumaren er det umogleg å få inn nrk her eg bur, men slike program som
dette går det vel an å høyre på.

Oddmund Garvik

<<<<<<<
Vandana Shiva:

Plyndring av dei indre koloniane

Publisert 01.06.2001 13:16 - Oppdatert 01.06.2001 13:39

Dei multinasjonale piratane tek patent på liv, innbiller seg at det
kjemiske jordbruket har ei framtid, og plyndrar Indias og andre tredje
lands arvesølv: det store mangfaldet i naturen. Indiske Vandana Shiva er
ei verdskjent talskvinne for alternativ utvikling, inspirert av Gandhi.

I land som India ser ho naturens mangfald og småbøndene som kjernen i
denne utviklinga.

-Thou shalt have no other identity or morality except
that of being consumers on the global marketplace.
To consume is to be.

Slik lyder det tredje av Vandana Shivas ti bod, formulerte ut frå verda
som global marknadsplass: Alt du er, moral, identitet, er du som
konsument. Å forbruke er å vera til.

Aktivist og forskar

Vandana Shiva blir sett på som den mest kjende miljøforkjemparen i Sør. Ho
koordinerer eit nettverk av miljøaktivistar i Sør-Asia for FAO - FN's
matvareprogram - og er rådgjevar for den felles miljøorganisasjonen for
heile det asiatiske Stillhavsområdet - Asia Peoples' Environment Network.
Ho har to doktorgradar - i partikkelfysikk og vitskapsfilosofi. I 1982
oppretta ho ein forskingsbase i heimbyen Dehra Dun i Nord-India - Research
Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy. Dette er
eit uformelt samarbeid mellom forskarar som er engasjerte i folks kamp for
miljøet.

Med livet som innsats

Vandana Shivas engasjement i å ta vare på mangfaldet i naturen starta da
ho vart kjend med Chipko-rørsla på 1970-talet - Chipko-kvinnenes aksjon
for å berge skogen har lange røter: for 300 år sidan stod ei kvinne -
Amrita Devi - i spissen for fleire hundre menneske som prøvde å berge sine
heilage Khejri-tre ved å slå armane om dei. Denne kampmetoden tok
Chipko-kvinnene opp, dei verna trea med sin eigen kropp. Og dei skildrar
kampen sin som ein kamp for å verne jordas hud, som når ho blir skrelt av
gjennom erosjon eller skadd ved tap av næringsstoff, blir ein såra og sjuk
jordbotn.

Livets tre

Eit område snøydd for skog - eller planta med berre furu - tek frå folk i
området livsviktig næring, fór, brensle, medisin. Shiva skriv i boka "Til
livets opphold" om kva mohwa-treet betyr for stammefolk i Sentral-India:

"Et stort løvtre, vanligvis med kort stamme, vidtrekkende greiner og en
stor rund trekrone, et av de viktigste trærne i hele India. Kvinnene
sanker de kjøttfulle blomsterkronene som blir spist rå eller kokte, eller
de blir tørket, malt og blandet med mel til kakebaksten, eller destillert
til sprit. Den tjukke, hvite oljen fra frøene blir brukt til brensel og
matlagning, eller blir solgt til produsenter av margarin, såpe eller
glyserin. Siden blomstene og frukten er så verdifulle, blir treet aldri
hogget."

Dreparsæd

På slutten av 1980-talet starta ho Navdanya, eit nasjonalt program for å
slåss mot frø- og såkorn-monopola, fordi ho såg kvar dette førde
småskalajordbruket. Navdanya betyr ni frø eller ni såkorn. Navdanya tek
vare på lokal såvare. Shiva seier at det er framleis stor artsrikdom når
det gjeld frø og såkorn i India, og ved hjelp av dette programmet kan
småbønder, kvinner og menn, drive økologisk jordbruk og ikkje hamne i
klørne på mektige multinasjonale selskap, som har fått lagt inn gener i
kornet som gjer at det ikkje kan spire igjen etter avling - såkalla
dreparsæd eller terminator. Dermed blir bonden nøydd til å kjøpe nytt
såkorn kvart år, og det lokale mangfaldet av såkorn blir borte.

- Dette er ikkje berre vald mot kvinner og menn som dyrkar jorda og som
har ein grunnleggjande rett til å dyrke sitt eige såkorn, seier Shiva.
- Den som dyrkar jorda vernar jorda, held henne fruktbar, og held såkornet
fruktbart. Det er å vera bonde. Ei kvinne eller ein mann som dyrkar jorda
er ikkje ein usselt betalt traktorkusk, det er ein moderne definisjon av
kva ein bonde er.

Toktet mot dei indre koloniane

- Dei ytre koloniane er oppbrukte - skogen, landområda er plyndra og
øydelagde. Dei einaste koloniane som er att er dei indre koloniane: inne i
menneskekroppen, inne i dyr og planter. Og det er desse koloniane dei nye
metodane og reidskapane i vitskap og teknologi siktar mot. Patentering er
kolonisering av det indre i menneske, dyr, planter. Shiva peikar på at
også Columbus og andre hadde med seg eit papir - eit patentbrev - som gav
dei makt til å gjera krav på land dei fann kvar som helst i verda og som
ikkje var styrd av kristne kongar og prinsar.
Nåtidas patent på liv er av same slag. Det er papir som patentkontor
utferdar, og som i hovudsak seier til erobraren eller det multinasjonale
selskapet at dersom det finst kunnskap eller levande materiale - planter,
såkorn, frø, medisinar som den kvite mann ikkje har visst om - krev det
for den kvite mann, og sug profitt av det.

I lomma på dei multinasjonale

GATT og WTO, Verdas handelsorganisasjon, gjer på sett og vis det same som
tidlegare eineveldige kongar, men ikkje lenger i religionens namn, men i
marknadens og konkurransens namn. Og blant dei ti boda i denne nye
marknadsreligionen lyder bod seks og sju slik - bod regjeringane må rette
seg etter:

Du skal sjå som di fremste oppgave og plikt å fremje fridomen til dei
fleirnasjonale selskapa, og å ta fridomen frå ditt eige folk.
Du skal ta naturrikdomen i landet ditt og gje den gratis til
multinasjonale selskap.

Indias arvesølv

Shiva seier dette er bio-røvarskap - som med basmatirisen, denne
aromatiske risen som indiske bønder har dyrka i hundrevis av år, også i
hennar dal, og som nå blir hevda vera ei oppfinning av RiceTec.
Og Neem-treet, som indiske kvinner har brukt gjennom tusen år som medisin
og mot skadedyr, er nå blitt produkt eit kjemisk selskap, Grace, hevdar
dei har funne opp.

- Det vi er vitne til er at Columbus kjem på si andre plyndringstokt.
Vesten deler verda mellom seg i den globale marknaden, og erobrarane i
form av fleirnasjonale selskap legg under seg dei innfødde.

Shiva seier det er viktig at vi er merksame på at røtene til
genteknologien er å finne i evgenikken, og når genetisk manipulering
flytter seg frå jordbruket til mennesket er vi rett tilbake i eit sers
djevelsk rasehygiene-program.

Diverse Women for Diversity

Saman med forbrukar-aktivisten Ralph Nader og økonomen Jeremy Rifkin -
blant anna kjend for bøkene "The End of Work" og "The Biotech Century:
Harnessing the Gene and Remaking the World" - leier ho The International
Forum on Globalization.
Globalisering og økonomi er ei av hovudsakene ho arbeider med
internasjonalt. Noko av det siste ho har sett i gang er ei internasjonal
rørsle ho kallar Diverse Women for Diversity: Mangfaldige kvinner for
mangfald.

Vandana Shiva har skrive mange bøker: "The Violence of the Green
Revolution; "Biopiracy: The Plunder of Nature and Knowledge"; "Stolen
Harvest. The Hijacking of the Global Food Supply"; "Monocultures of the
Mind"; og "Captive Minds, Captive Lives". Berre ei av bøkene hennar, "Til
livets opphold. Kvinner, økologi og utvikling" er omsett til norsk.

Mangfald eit imperativ

I 1993 fekk Vandana Shiva Den alternative Nobelprisen - Right Livelihood
Award - som går til menneske som "trør lett på jorda".
Seks år tidlegare, i 1987, fekk kvinnene i Chipko-rørsla denne prisen -
for å ha kjempa for skogen og folks livsgrunnlag med sitt eige liv som
innsats.

Vandana Shiva seier at den største trusselen mot natur og mennesker i dag
kjem frå sentralisering og monopolisering av makt og kontroll. Ikkje før
produksjonen byggjer på mangfald har vi sjanse til å oppnå bærekraft,
rettferd og fred. Å dyrke fram og verne om mangfald er ingen luksus i vår
tid: det er eit imperativ for overleving.

Av Astrid Brekken
Sånn er livet, NRK P2, 4. juni 2001
>>>>>>>
 
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif



This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST