Den logikk som brukes av Israel, i dette tilfellet Melchior, når man "legger
skylden på Arafat", men samtidig straffer tilfeldige og uskyldige
palestinere i de okkuperte områdene for terroraksjoner begått av
uidentifiserte gjerningsmenn inne i Israel, er den samme logikken som ble
brukt under siste krig av de nazistiske okkupantene rundt om i Europa. For
hver sabotasjeaksjon i f.eks. Jugoslavia utført av motstandsgrupper påla man
sivilbefolkningen kollektiv skyld og skøt ned tilfeldige på gata, gjerne i
størrelsesordenen femti jugoslaver for hver drept tysker.
Dersom Israel hadde vært i stand til å bevise at Arafats styrker hadde
forbindelse med terrorhandlingene, kan vi være sikre på at disse bevisene
hadde vært ute i hele verdenspressen for lengst. Hvilken interesse skulle
Israel ha i å holde dem skjult? Og selv om man så kunne bevise dette, ville
ikke det gi Israel noensomhelst rett til å slå til mot tilfeldige mennesker.
Nå har man fanget Arafat-styret i en catch-22: jo mer Israel slår til mot
styret, jo mer mister dette styret kontrollen over befolkningen og spesielt
de religiøst-fundamentalistiske grupper som utfører terroren, og jo mer slår
Israel tilbake osv. Det er fra flere sider blitt påpekt at det Israel nå
gjør er å igangsette en langsiktig og målbevisst kjede av aksjoner som skal
knuse de palestinensiske selvstyremyndighetene og eviggjøre Israels
okkupasjon.
Den kritikk man fra sosialistiske hold kan og bør reise mot Arafat-styret er
at det hele tiden har ført en opportunistisk politikkk som på den ene siden
legger seg flat for Israel og USA og på den andre siden legger seg flat for
den fascistisk-religiøse type av propaganda og terrorisme som kommer fra
grupper som Hamas. Dermed har man avskåret seg selv fra allianser med den
store del av den israelske befolkningen som ingen objektiv interesse har i
staten Israels eksistens. Ingen har mer gagn av Hamas enn de israelske
fascistene. I stedet burde PLO-styret ha lagt mye større vekt på å
få fram at man intet motsetningsforhold har til den vanlige israelske
befolkning, for så vidt som denne ikke deltar i okkupasjon av områder som
ikke tilhører Israel. Problemet er selvsagt at Arafat-styret langtfra er
sosialistisk, og ikke engang borgerlig-liberalt. Det er halvføydalt og
sterkt religiøst, i realiteten et gissel for de
fascistisk-fundamentalistiske strømningene i Hamas osv. Det vi er vitne til
er en konflikt mellom et religiøst-fascistisk og rasistisk Israelsk styre
med enorm makt og full støtte fra USA på den ene siden og et uhyre svakt,
halvføydalt og USA-underdanig palestinsk bantustanstyre under press fra en
blanding av total folkelig desperasjon og fundamentalistisk-fascistiske
terrorgrupper på den andre. Det er ingen tvil om at opphavet til denne
situasjonen er den vestlige imperialismen som selve konstruksjonen Israel er
uttrykk for. Jeg heller til den oppfatningen at den eneste veien fram her
vil vise seg å være at man belager seg på en langvarig kamp mot denne
imperialismen innafor staten Israel fordi denne utvilsomt vil sluke hele det
okkuperte området gradvist. Veien fram vil være å ta opp kampen mot rasismen
og den religiøse galskapen i Israel og for fulle borgerlige rettigheter for
alle innbyggere: hvis det lykkes å realisere et ekte demokrati vil dette
nemlig bety at den religiøst-rasistiske staten Israel går i grava og
erstattes av en sekulær og multietnisk stat i området. Denne linja vil det
være umulig for USA å motstå i lengden, akkurat som tilfellet var i
Sørafrika. Den er sannsynlig at grupper innafor PLO langt på vei har sett
dette allerede (at Israel ikke kan stanses militært), men er bundet op av
sin egen retorikk. Nye generasjoner av palestinere vil måtte slå inn på den
strategien jeg skisserer: kvelning av Israel innefra.
Karsten Johansen
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/d213460.htm
Melchior legger skylden på Arafat
Palestinernes leder Yasir Arafat er hovedansvarlig for at voldshandlingene
de siste månedene, sier viseutenriksminister Michael Melchior.
Arafat er hovedansvarlig for at voldshandlingene har blusset opp etter at
Ariel Sharon kom til makten tidligere i år. Det hevder viseutenriksminister
Michael Melchior.
- 80 prosent av terroristaksjonene blir begått av menn fra Arafats
Fatah-organisasjon og andre som står under Arafats kommando. Bare 20 prosent
blir begått av Hamas og andre som samarbeider med terrorister Arafat har
løslatt fra fengsel, sier den tidligere lederen for det mosaiske trossamfunn
i Oslo.
Torsdag møtte han utenriksminister Thorbjørn Jagland, som har vært med i
Mitchell-kommisjonen, og Melchior mener - i likhet med Jagland - at
kommisjonens rapport kan være den siste sjanse partene har til å få slutt på
voldshandlingene og få gjenopptatt fredsforhandlingene.
- De siste månedene har vi registrert en ny form for hatpropaganda og
antisemittisme blant palestinerne og i de arabiske nabolandene, sier
Melchior som frykter flere tiår med hat, dersom fredsprosessen ikke kommer i
gang igjen. Han trekker frem uttalelser fra Syrias president Bashir al-Assad
under pavebesøket i Damaskus som et skrekkeksempel på jødefiendtlig
propaganda.
Noen må straffe På spørsmål om den israelske regjering ikke forstår at
flyangrep mot palestinske mål bidrar til å skape mer hat og frustrasjon i de
okkuperte områdene, svarer han at det ikke er første gang noen setter inn
fly mot terrorister.
Han erkjenner at det ikke går an å bombe en befolkning til lydighet og
underkastelse, men sier at Israel ikke har noe valg på grunn av den daglige
terroren.
- Det er jo ingen andre som straffer dem, sier Melchior.
Han gir også Arafat skylden for at partene ikke ble enige i fjor høst, da
palestinerne fikk tilbud om å overta nesten hele Vestbredden.
Arafat nektet å undertegne tilbudet, fordi det ble satt som vilkår at over
tre millioner palestinske flyktninger aldri skal få vende hjem.
I stedet startet en ny palestinsk folkeoppstand som gikk over i regulære
kamphandlinger mellom israelske soldater og palestinsk politi. Ariel Sharon
ble valgt til statsminister på et løfte om å trygge hverdagen for
israelerne, men denne hverdagen er bare blitt et større mareritt for mange
israelere etter at Sharon-regjeringen overtok.
- Vi ønsker å finne en fredelig løsning, med opprettelsen av to stater, og
har sluttet oss til Mitchell-kommisjonens rapport, sier Melchior.
Ny rolle Regjeringens beslutning om ikke å øke antall bosettinger og ikke
konfiskere mer land, slik Mitchell-kommisjonen har foreslått, har møtt sterk
motvilje i høyrefløyen i koalisjonen, og enkelte har truet med å forlate
regjeringen. Samtidig har regjeringen gitt grønt lys for å utvide de
eksisterende bosettingene med hundrevis av boliger til tross for at færre og
færre israelere ønsker å bo i de okkuperte områdene.
Melchior mener at bosettingene ikke er hovedproblemet i forhandlingene med
palestinerne. Det var enighet om bosettingene, da Arafat avviste den
amerikanske fredsplanen, sier han.
Selv er Melchior blitt anklaget for å ha skiftet ham, etter overgangen fra
moderat rabbiner i Oslo til medlem av den omstridte Sharons
koalisjonsregjering.
- Mitt eneste mål med å være med i regjeringen er å bidra til fred, sier den
dansktalende rabbineren.
Problemet er at Arafat ikke har nådd frem til en strategisk beslutning om å
ende konflikten, påpeker han.
(NTB-Ole Walberg)
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST