Ikke overraskende i dagens "norske" offentlighet å måtte bli presentert for
et par søppelintellektuelle dameblabladister som prøver å skape illusjon av
en slags "kulturliv" i dagens "Norge" ved å framstille "Big Brother" som en
"ny teaterform" (i kveldens "dagsnytt atten"). Selvsagt smigret også her den
nasjonalromantiske søppelideologien seg med at dette var en ny utgave av
Ibsens Peer Gynt: den "norske" offentlighet er i sjelden grad fattig på
metaforer, ettersom man ikke har funnet på noe vesentlig nytt siden den
sensmåborgerlige verden fra tiden rundt slutten av første verdenskrig - i
Danmark kjent som gullasjbaronenes tid (de var de spekulantene som tjente
fett på å selge dritt som "gullasj" til en sulten befolkning i Tyskland og
andre steder).
Skulle noe bilde passe på "Big Brother" måtte det snarere enn en låghalt og
nasjonalsnobbistisk sammenligning med "Dovregubbens hall" vært Sartres "Huis
Clos" ("Lukkede dører") hvor noen mennesker våkner etter døden og oppdager
at de dessverre har fått evig liv, dømt til for alltid å være innesperret
med de andre. Den sentrale replikken her lyder: "Helvete, det er de andre",
og lite kan sies å passe bedre på tilstanden i det senmoderne
overflodsforbrukets konsentrasjonsleir undergitt psykopatisk konkurranse:
det er dette som forsøkes rendyrket som gladiatorunderholdning i "Big
Brother". "Vi venter på Godot" kan også være en sammenligning. Enhver
oppegående person som ved et uhell kommer til å slå på TV-Norges søppel og
da spesielt dette, finner i løpet av få sekunder ut av at man her virkelig
venter på Godot og finner noe bedre å ta seg til.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST