ble bedt om å sende dette til de som kunne være interessert, så herved:
---------------følgetekst----------------
Vennligst videresend denne mailen m/vedlegg til alle som måtte være interessert.
Her kommer omsider interimsstyrets endelige innstilling til vedtekter for ATTAC Norge. Dere har alle kommet med konstruktive innspill, og som dere vil se, er mange av disse tatt til følge. I det vedlagte dokumentet er det også gjort tydelig rede for hvilke endringer som er gjort. Se forøvrig innledningen til dette dokumentet.
Beklager at dette har tatt lenger tid enn det burde ha gjort, men håper dette ihvertfall gir dere noen ekstra timer til å se igjennom før stiftelsesmøtet. Papirkopier av vedtektsinnstillingen vil bli delt ut til alle møtedeltakere, mens hele det nå vedsendte dokumentet (med alle endringsforslagene og begrunnelsene) vil bli kopiert opp for de som måtte være interessert.
De av dere som ønsker å fremme endringsforslag til det nye utkastet, kan fremme slike forslag skriftlig under selve møtet, i henhold til den forretningsorden som deles ut der sammen med vedtektene.
Hilsen Christoffer
Sekretær, Attac Norge
------------------vedtekter------------------
VEDTEKTER FOR ATTAC NORGE, INNLEDNING
Dette er interimsstyrets reviderte innstilling til vedtekter for ATTAC Norge, revidert 30.05.01.
Etter at det første utkastet ble gjort tilgjengelig i slutten av april, har det kommet mange forslag til endringer. Svært mange av endringsforslagene ga uttrykk for et ønske om å gjøre det så klart som mulig at ATTAC Norge skal være en grasrotbevegelse, og at lokallagene derfor skal ha mest mulig frihet. Dette var forsøkt presisert i det opprinnelige forslaget, men er nå gjort enda mer tydelig, ved at mange av de innkomne forslagene er tatt til følge i sin helhet eller med mindre endringer.
Videre har det kommet kritikk på demokratiske mangler ved prosedyren fram mot stiftelsesmøtet den 31.5. Blant annet har mange fra utenfor Osloregionen ytret misnøye med at det forberedende arbeidet i all hovedsak har foregått i Oslo. Denne kritikken er i en viss grad berettiget, da interimsstyret ikke har hatt god nok kapasitet til å følge opp og rådføre seg i tilstrekkelig grad med ATTAC-initiativ andre steder i landet, bl.a. i Bergen og Trondheim. Interimsstyret tar også selvkritikk på at det ble bestemt å avholde møtet på en torsdag, hvilket gjør det mer vanskelig enn nødvendig for folk fra utenfor Oslo-området å delta på møtet.
Ikke noe av dette skyldes imidlertid noe ønske fra folk i Oslo om å skape en topptung, sentralstyrt organisasjon med hovedstadsfokus. Dersom ATTAC skal lykkes i Norge, er vi avhengige av sterke lokallag og engasjement fra grasrota, og ingen av medlemmene i interimsstyret tror ATTAC vil være tjent med sterk sentralstyring. Vi håper derfor at følgende to tiltak kan bøte på dette, slik at alle ATTAC-interesserte i Norge kan arbeide sammen om våre felles mål fra den 31.5.
1. Svært mange av de innkomne forslagene til endringer har blitt tatt til følge. Dette tyder på at den demokratiske prosessen i hvert fall i noen grad har fungert etter intensjonene, og at det har vært vellykket å gjøre vedtektsutkastet tilgjengelig og invitere til innspill.
2. For ikke å sementere organisasjonsstrukturen på stiftelsesmøtet 31.5., har vi også tatt til følge et forslag fra flere hold om å innføre en midlertidig konstitusjonsparagraf (§14). Denne sier at endringer i vedtektene kan gjøres med enkelt flertall på første ordinære landsmøte. Det vil også gi et mer representativt landsmøte muligheten til å gjøre endringer basert på erfaringer med den organisasjonsstrukturen stiftelsesmøtet vedtar.
Her følger interimsstyrets vedtektsforslag av 29.05.01. i to versjoner. Først kommer det opprinnelige forslaget med strykninger og tillegg, i hovedsak i henhold til innkomne forslag. Enkelte avsnitt er flyttet, dette er i så fall angitt i parentes etter avsnittet som er flyttet. Mindre redaksjonelle endringer er også foretatt.
Der vesentlige endringer er gjort, er ofte forslagsstillerens begrunnelse tatt med. Interimsstyret har også enkelte steder funnet det nødvendig å komme med mer utdypende kommentarer, først og fremst der endringsforslag ikke er tatt til følge.
Til slutt følger det nye forslaget i sin helhet.
VEDTEKTER FOR ATTAC NORGE, MED ENDRINGER
§ 1. NAVN
Organisasjonens navn er ATTAC Norge.
§ 2. FORMÅL
ATTAC Norge bygger på de politiske grunnprinsippene og målene for den internasjonale ATTAC-bevegelsen. (flyttet fra slutten av §)
ATTAC Norge sitt mål er å gjenvinne og styrke den demokratiske styringa av samfunnet. ATTAC Norge er en selvstendig, antirasistisk organisasjon som, uavhengig av religion og partipolitikk, har som formål å samle og mobilisere en bred, folkelig og demokratisk front bevegelse mot den makten de globale markedskreftene representerer finanskapitalen og multinasjonale selskaper utøver på bekostning av demokratiet, og de negative konsekvensene dette har politisk, økonomisk, sosialt, økologisk og kulturelt i Norge og resten av verden.
ATTAC Norge skal være en møteplass for mennesker som fra ulike miljø og perspektiv samles om de felles mål og prinsipper organisasjonen bygger på. For å sikre bredde og dynamikk vil ATTAC Norge arbeide for en demokratisk og fleksibel arbeids- og organisasjonsmodell.
ATTAC Norge vil arbeide for sine mål med ikkevoldelige midler.
§ 3. HOVEDKONTORET
Hovedkontoret for ATTAC Norge skal ligge i Oslo.
Interimsstyrets kommentar: Et av de innkomne forslagene påpekte at det burde være unødvendig å vedtektsfeste hvor hovedkontoret skal ligge. Dette er vi enige i, men formelle krav fra bl.a. Brønnøysundregisteret krever at hovedkontorets lokalisering er nedfelt i vedtektene.
§ 4. REGNSKAPSÅR
Regnskapsåret for ATTAC Norge følger kalenderåret.
§ 5. PLATTFORM
ATTAC Norges politiske målsetting og virksomhet er formulert i en egen plattform som er vedtatt av landsmøtet. Endring av plattformen kan bare skje vedtas gjennom vedtak med to tredels flertall på landsmøtet.
§ 6. ORGANISASJON
§ 6.1 LOKAL ORGANISASJON
ATTAC Norge er en landsdekkende organisasjon. Det opprettes lokallag av ATTAC Norge etter søknad til og vedtak i styret. Lokallagene stiftes med egne vedtekter og selvstendig økonomi og valg av ledelse.
Lokallagene står fritt til selv å velge organisasjonsform, arbeidsmetoder, samarbeidspartnere og politisk fokus innenfor rammene av ATTAC Norges vedtekter og plattform. (flyttet fra slutten av §)
Lokallagene plikter å sende sine vedtekter til styret. Styret kan vedta å nekte å registrere et lokallag dersom det finner at lokallagets vedtekter, plattform og/eller formål strider mot ATTAC Norges vedtekter og plattform. Et slikt vedtak kan ankes inn for landsmøtet.
ATTAC Blinderns begrunnelse for endringene: Setningen som foreslås strøket kan medføre unødvendige restriksjoner på lokale initiativ, da styret uansett må godkjenne vedtekter, plattform og/eller formål (nedfelt i andre avsnitt). Ved å bytte rekkefølge på avsnitt to og tre understrekes poenget at lokallagene i utgangspunktet står fritt til å velge hvordan de vil arbeide, og at styrets mulighet til å nekte registrering kun er en kontrollmekanisme - ikke et forsøk på sterk sentralstyring.
§ 6.2 ARBEIDSGRUPPER, NETTVERK OG ORGANISASJONSFORUM
Det kan opprettes arbeidsgrupper og nettverk innenfor ATTAC Norge på tvers av lokallagsstrukturen.
Virksomheten til ATTAC Norge baseres primært på det arbeidet som til en hver tid foregår i lokallag, arbeidsgrupper og nettverk. Arbeidsgruppene og nettverkene kan dannes med utgangspunkt i tema, kompetanse, geografi, og konkrete aksjoner eller politisk påvirkningsarbeid. herunder lobbyarbeid.
Organisasjoner som tas opp som assosierte medlemmer av ATTAC Norge kan slutte seg til ATTACs organisasjonsforum. Dette skal arbeide for å styrke kontakten mellom organisasjonene og ATTAC, bidra til å utveksle erfaringer mellom organisasjonene og styrke og koordinere aktivitet på områder som er prioritert av ATTAC. Organisasjonsforum har ingen besluttende myndighet innenfor ATTAC og velger selv sin organisasjonsform.
§ 6.3 STYRET
Styret er satt sammen av 15 representanter som velges på landsmøtet. Medlemmene velges for ett år med mulighet for gjenvalg.
Styret skal møtes minst 4 ganger per år og kan ellers kalles sammen etter behov eller ekstraordinært når styreleder ledelsen eller minst en fjerdedel av styremedlemmene krever det.
Vedtak i styret fattes med simpelt flertall, med unntak av vedtak om eksklusjon av medlemmer, som krever to tredels flertall.
Interimsstyrets kommentar: Helge Berglann hadde foreslått at "styre" skulle byttes ut med "samordningsgruppe", samt at " Ethvert lokallag tilknyttet Attac Norge kan ha anledning til å utnevne representanter som vil ha adgang- og talerett på samordningsgruppens møter". Interimsstyret tror ikke dette er nødvendig. Ordet "styre" er en mer realistisk betegnelse på et landsmøtevalgt organ enn "samordningsgruppe". Videre skal styret til enhver tid være åpent for innspill fra lokallagene, men det er ikke nødvendig til å vedtektsfeste en slik praksis, utover det som står i formålsparagrafen. Tvert i mot vil vedtektsfesting kunne medføre unødvendig byråkrati, dersom innspill til styret må være såpass formalisert. Å vedtektsfeste at lokallagene skal kunne møte i styret vil videre favorisere lokallag i nærheten av hovedkontoret eller andre steder styret møtes, eventuelt medføre store kostnader forbundet med å skulle sende lokallagrepresentanter til styremøter.
§ 6.4 LANDSMØTET
Landsmøtet er ATTAC Norges høyeste organ og samles ordinært hvert år innen utgangen av mars. Hvert fylke velger representanter til landsmøtet etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret og basert på samlet medlemstall for lokallagene i fylket.
eller
Landsmøtet er ATTAC Norges høyeste organ og samles ordinært hvert år innen utgangen av mars. Lokallagene velger representanter til landsmøtet etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret og basert på det samlede medlemstall for lokallagene i hvert fylke.
Landsmøtet kunngjøres med minst 3 måneders varsel. Kunngjøringen sendes til alle registrerte lokallag og skal inneholde oversikt over representantfordeling per fylke lokallag, sted for landsmøtet, foreløpig dagsorden og forretningsorden for møtet og frist for forslag til landsmøtet.
Endelig innkalling sendes ut 1 måned før landsmøtet til alle lokallag og skal inneholde dagsorden, regnskap, innsendte forslag til vedtak og vedtektsendringer, og styrets innstilling til disse, forslag til møteledere og eventuelle andre landsmøtekomiteer.
Alle valgte representanter til landsmøtet har tale-, forslags- og stemmerett på landsmøtet. Styrets medlemmer har ikke stemmerett på landsmøtet. Alle valgte representanter og styremedlemmer har tale- og forslagsrett på landsmøtet, mens bare valgte representanter har stemmerett.
Vedtektsendringer, endringer i plattformen og vedtak om å oppløse ATTAC Norge krever to tredels flertall. Beslutninger fattes Øvrige vedtak fattes ved simpelt flertall av de tilstedeværende stemmeberettigede.
Interimsstyrets begrunnelse: De aller fleste innkomne forslag foretrakk alternativet for første avsnitt som nå står i kursiv over. Videre var formuleringene i det siste avsnittet noe uklare mht. hvem som hadde talerett på landsmøtet, og dette er nå endret.
Dag Seierstad foreslo også at vedtektene skulle inneholde fordelingsnøkkel for representasjon til landsmøtet. Intensjonen i dette forslaget tiltredes, men for å gi styret noe handlingsrom, foreslås en liknende formulering vedtatt på stiftelsesmøtet, som veiledende retningslinjer for styret vedrørende representasjon til landsmøtet.
Attac Bergen og Helge Berglann foreslo at det skal avholdes en åpen landskonferanse ifm landsmøtet. Intensjonen i dette forslaget om å avholde en landskonferanse i tilknytning til landsmøtet tiltredes, men vi ser ikke behovet for å vedtektsfeste dette. Slik vedtektsfesting vil påføre organisasjonen unødige økonomiske forpliktelser. Det foreslås i stedet som eget intensjonsvedtak på stiftelsesmøtet, at styret bør søke å organisere en åpen konferanse i forbindelse med landsmøtet.
§ 7. LANDSMØTETS OG STYRETS MYNDIGHET, ANSVAR OG OPPGAVER
§ 7.1 LANDSMØTET
Landsmøtet skal:
· godkjenne innkalling og dagsorden,
· godkjenne årsberetning og regnskap,
· velge leder en ledelse på tre personer og de øvrige medlemmer, samt 7 varamedlemmer i prioritert rekkefølge til styret. Det skal tas hensyn til en balansert kjønns- og aldersfordeling samt geografisk spredning,
· velge en kontrollkomite bestående av to medlemmer av ATTAC Norge med vararepresentanter,
· behandle innkomne forslag fra medlemmene, lokallagene og styret,
· på bakgrunn av årsberetningen og annen skriftlig informasjon ta stilling til hvilke områder og arbeidsoppgaver som skal prioriteres i inneværende år,
· fastsette medlemskontingenten og fordelingen av denne mellom ATTAC Norge og lokallagene.
§ 7.2 STYRET
Styret skal:
· konstituere seg selv med sette ned et arbeidsutvalg og velge kasserer og sekretær.
· fortløpende følge opp vedtak fra landsmøtet og sikre den daglige driften av ATTAC Norge, herunder ansvar for å ansette personell med tilhørende arbeidsgiveransvar,
· sørge for registrering og oppfølging av medlemsregister og arkiv,
· utarbeide og overholde budsjettet for ATTAC Norge,
· disponere organisasjonens midler i henhold til vedtekter og vedtak,
· føre organisasjonens regnskap,
· følge med i medias dekning av ATTAC Norge og andre relevant spørsmål, oppfordre og ta initiativ til, samt koordinere, lobby- og påvirkningsarbeid og sikre aktiv deltagelse i media i spørsmål som er prioritert av ATTAC Norge,
· støtte arbeidsgrupper, nettverk og lokallag i deres arbeid og bidra med kompetanse og kontakter i og utenfor ATTAC Norge,
· behandle søknader om økonomisk støtte fra forskjellige initiativ innen organisasjonen,
· sørge for åpen informasjonsflyt til de lokale ATTAC-lag, arbeidsgruppene og nettverkene,
· legge til rette for diskusjon og samarbeid mellom de forskjellige aktørene innen ATTAC Norge,
· holde kontakt med den internasjonale ATTAC bevegelsen og informere om ATTAC Norge sin virksomhet i internasjonale fora,
· opprette eventuelle underkomitéer og fagråd,
· forberede og innkalle landsmøtet.
Interimsstyrets kommentar: Her var det kommet inn en mengde til dels motstridende forslag på om det burde være en landsmøtevalgt leder, landsmøtevalgt arbeidsutvalg, eller om styret skal konstituere seg selv. Det ble også stilt spørsmål ved om det i det hele tatt er behov for et styre, eller om et Representantskap satt sammen av representanter fra lokallagene vil fungere bedre.
Det ser imidlertid ikke ut til at de lokallagene som har samarbeidet om et felles utspill har klart å komme til enighet om et felles forslag til organisasjonsstruktur, og av mangel på gode alternativer med bred støtte, har vi derfor valgt en løsning der det legges opp til å velge en leder og en eller flere nestledere. Dette må sees i sammenheng med interimsstyrets innstilling til styre, der det legges opp til å velge en ledertrio.
En modell med representantskap/råd som øverste organ mellom landsmøtene, slik ATTAC Bergen foreslo vil nok være vanskelig å gjennomføre på demokratisk vis, i hvert fall før flere lokallag er bedre etablert. Sterkt lokalt selvstyre skal imidlertid være det gjennomgående prinsippet, og dette er nedfelt i den nå noe endrede §6.1.
I en oppstartsfase er det spesielt viktig at organisasjonsstrukturen inneholder klart definerte ansvarsområder, slik at man effektivt kan arbeide mot målsetningene i vedtekter og plattform. Det er spesielt med henblikk på denne delen av vedtektene at den midlertidige konstitusjonsparagrafen foreslås innført, slik det første ordinære landsmøtet i 2002 om nødvendig kan endres dette ved simpelt flertall. Se forslag til endring av §14.
§ 8. MEDLEMSKAP
§ 8.1 ORDINÆRT MEDLEMSKAP
Bare enkeltpersoner kan være ordinære medlemmer av ATTAC Norge med fulle
rettigheter. Medlemsskapet er basert på årlig innbetalt kontingent.
Medlemmene meldes inn i og betaler sin medlemskontingent til ATTAC Norge. Medlemmene tilknyttes deretter lokallag ut ifra bosted dersom annet ikke er oppgitt fra medlemmet. Det enkelte medlem kan tilknyttes bare ett lokallag.
Medlemskapet opphører ved personlig utmelding, død, manglende innbetaling av medlemskontingent eller eksklusjon.
§ 8.2 KONTINGENT
Medlemskontingenten til ATTAC Norge fastsettes av landsmøtet hvert år etter forslag fra styret og betales for ett år av gangen. En fjerdedel tredel av medlemskontingenten overføres til det lokallag. medlemmet tilhører etter nærmere retningslinjer fastsatt av styret.
Interimsstyrets kommentar: I oppstartsfasen er det viktig at ATTAC har forutsigbare økonomiske rammevilkår for at ikke aktiviteten (herunder medlemsrekruttering) blir hemmet på grunn av manglende infrastruktur.
Lokallagene står fritt til å kreve inn lokal medlemsavgift, samt søke støtte fra andre steder.
§ 8.3 STØTTEMEDLEMSKAP OG ASSOSIERT MEDLEMSKAP ????
Organisasjoner, institusjoner, kommuner og bydeler kan bli støttemedlemmer av ATTAC Norge. kan søke styret om kollektivt, assosiert medlemsskap. Kontingenten for organisasjoner fastsettes av styret. Organisasjoner og institusjoner kan i tillegg bli assosierte medlemmer. Assosierte medlemskap ar rett til å møte med en observatør med tale- og forslagsrett på medlemsmøter og landsmøter i ATTAC Norge. gir en representant status som observatør med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett på møter i ATTAC Norge og i lokallag.
§ 9. EKSKLUSJON AV MEDLEMMER
Medlemmer som opptrer grovt i strid med organisasjonens grunnprinsipper og/eller grovt misbruker organisasjonens navn kan ekskluderes fra Attac Norge. Medlemmer av ATTAC Norge kan ekskluderes hvis vedkommende opptrer grovt i strid med lovlig fattede vedtak, vedtekter og plattform. Vedtak om eksklusjon kan fattes av styret i ATTAC Norge med minimum to tredels flertall etter eventuell innstilling fra lokallaget der vedkommende er medlem. Medlemmet har rett til å bli hørt før forslaget om eksklusjon behandles. Vedtak om eksklusjon kan klages inn for landsmøtet, som fatter endelig vedtak med minimum to tredels flertall.
Interimsstyrets kommentar: Eksklusjonsparagrafen er ment å skulle benyttes kun i ekstreme tilfeller, f.eks. som nevnt i ATTAC Bergens forslag, hvis setning nr. 2 er tatt inn som ny første setning.. Selv om det er ønskelig at innstilling om eksklusjon kommer fra vedkommende lokallag, kan det også oppstå situasjoner der enkeltmedlemmer av ATTAC Norge som ikke er tilsluttet lokallag opptrer slik at eksklusjon kan bli aktuelt. Uansett vil landsmøtet alltid være høyeste ankeinstans. Endringene reflekterer dette.
§ 10. EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE
Styret plikter å innkalle til ekstraordinært landsmøte dersom
- en femdel av medlemmene i ATTAC Norge krever det,
- lokallag som representerer en tredel av medlemmene i ATTAC Norge krever det,
- to tredeler av styremedlemmene krever det
Styret kan med to tredels flertall innkalle til ekstraordinært landsmøte.
§ 11. KONTROLL OG REVISJON
Kontrollkomiteen skal fortløpende holdes orientert om organisasjonens virksomhet og framlegge rapport for landsmøtet.
Regnskapsbilag og protokoller fra møter og vedtak som er gjort, skal legges fram for kontrollkomiteen når den ber om det.
Regnskapet for ATTAC Norge skal revideres av statsautorisert revisor. Regnskapet skal framlegges for revisjon senest en måned før landsmøtet.
§ 12. VEDTEKTSENDRING
Vedtektene kan endres av landsmøtet med to tredjedels flertall av de frammøtte stemmeberettigede.
Forslag til vedtektsendring skal fremmes skriftlig til landsmøtet fra medlemmer, lokallag eller styret og må være alle lokallag i hende senest en måned før landsmøtet.
§ 13. OPPLØSNING AV ATTAC NORGE
Organisasjonen kan oppløses etter forslag fra styret dersom to påfølgende landsmøter, hvorav det ene ordinært, med minst to tredels flertall vedtar det. Det skal gå minst 6 måneder mellom de to landsmøtene.
I tilfelle oppløsning skal landsmøtet velge et bostyre. Organisasjonens midler skal overføres til en annen organisasjon med et tilsvarende formål eller avsettes i et fond som skal benyttes til slike formål.
§ 14. VEDTEKTENES IKRAFTTREDEN MIDLERTIDIG KONSTITUSJONSPARAGRAF
Disse vedtekter trer i kraft fra den 31. mai 2001, og gjelder fram til første ordinære landsmøte i 2002. På dette landsmøtet kan endringer gjøres med simpelt flertall. Deretter vil bestemmelsene i §12 gjelde.
Redaksjonskomiteens kommentar: Se innledning
VEDTEKTER FOR ATTAC NORGE
§ 1. NAVN
Organisasjonens navn er ATTAC Norge.
§ 2. FORMÅL
ATTAC Norge bygger på de politiske grunnprinsippene og målene for den internasjonale ATTAC-bevegelsen.
ATTAC Norge sitt mål er å gjenvinne og styrke den demokratiske styringa av samfunnet. ATTAC Norge er en selvstendig, antirasistisk organisasjon som, uavhengig av religion og partipolitikk, har som formål å samle og mobilisere en bred, folkelig og demokratisk bevegelse mot den makten finanskapitalen og multinasjonale selskaper utøver på bekostning av demokratiet, og de negative konsekvensene dette har politisk, økonomisk, sosialt, økologisk og kulturelt i Norge og resten av verden.
ATTAC Norge skal være en møteplass for mennesker som fra ulike miljø og perspektiv samles om de felles mål og prinsipper organisasjonen bygger på. For å sikre bredde og dynamikk vil ATTAC Norge arbeide for en demokratisk og fleksibel arbeids- og organisasjonsmodell.
ATTAC Norge vil arbeide for sine mål med ikkevoldelige midler.
§ 3. HOVEDKONTORET
Hovedkontoret for ATTAC Norge skal ligge i Oslo.
§ 4. REGNSKAPSÅR
Regnskapsåret for ATTAC Norge følger kalenderåret.
§ 5. PLATTFORM
ATTAC Norges politiske målsetting og virksomhet er formulert i en egen plattform vedtatt av landsmøtet. Endring av plattformen vedtas med to tredels flertall på landsmøtet.
§ 6. ORGANISASJON
§ 6.1 LOKAL ORGANISASJON
ATTAC Norge er en landsdekkende organisasjon. Lokallagene stiftes med egne vedtekter og selvstendig økonomi.
Lokallagene står fritt til selv å velge organisasjonsform, arbeidsmetoder, samarbeidspartnere og politisk fokus innenfor rammene av ATTAC Norges vedtekter og plattform.
Lokallagene plikter å sende sine vedtekter til styret. Styret kan vedta å nekte å registrere et lokallag dersom det finner at lokallagets vedtekter, plattform og/eller formål strider mot ATTAC Norges vedtekter og plattform. Et slikt vedtak kan ankes inn for landsmøtet.
§ 6.2 ARBEIDSGRUPPER, NETTVERK OG ORGANISASJONSFORUM
Det kan opprettes arbeidsgrupper og nettverk innenfor ATTAC Norge på tvers av lokallagsstrukturen.
Virksomheten til ATTAC Norge baseres primært på det arbeidet som til en hver tid foregår i lokallag, arbeidsgrupper og nettverk. Arbeidsgruppene og nettverkene kan dannes med utgangspunkt i tema, kompetanse, geografi, konkrete aksjoner eller politisk påvirkningsarbeid.
Organisasjoner som tas opp som assosierte medlemmer av ATTAC Norge kan slutte seg til ATTACs organisasjonsforum. Dette skal arbeide for å styrke kontakten mellom organisasjonene og ATTAC, bidra til å utveksle erfaringer mellom organisasjonene og styrke og koordinere aktivitet på områder som er prioritert av ATTAC. Organisasjonsforum har ingen besluttende myndighet innenfor ATTAC og velger selv sin organisasjonsform.
§ 6.3 STYRET
Styret er satt sammen av 15 representanter som velges på landsmøtet. Medlemmene velges for ett år med mulighet for gjenvalg.
Styret skal møtes minst 4 ganger per år og kan ellers kalles sammen etter behov eller ekstraordinært når ledelsen eller minst en fjerdedel av styremedlemmene krever det.
Vedtak i styret fattes med simpelt flertall, med unntak av vedtak om eksklusjon av medlemmer, som krever to tredels flertall.
§ 6.4 LANDSMØTET
Landsmøtet er ATTAC Norges høyeste organ og samles ordinært hvert år innen utgangen av mars. Lokallagene velger representanter til landsmøtet etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret og basert på det samlede medlemstall for lokallagene.
Landsmøtet kunngjøres med minst 3 måneders varsel. Kunngjøringen sendes til alle registrerte lokallag og skal inneholde oversikt over representantfordeling per lokallag, sted for landsmøtet, foreløpig dagsorden og forretningsorden for møtet og frist for forslag til landsmøtet.
Endelig innkalling sendes ut 1 måned før landsmøtet til alle lokallag og skal inneholde dagsorden, regnskap, innsendte forslag til vedtak og vedtektsendringer, og styrets innstilling til disse, forslag til møteledere og eventuelle andre landsmøtekomiteer.
Alle valgte representanter og styremedlemmer har tale- og forslagsrett på landsmøtet, mens bare valgte representanter har stemmerett.
Vedtektsendringer, endringer i plattformen og vedtak om å oppløse ATTAC Norge krever to tredels flertall. Øvrige vedtak fattes ved simpelt flertall av de tilstedeværende stemmeberettigede.
§ 7. LANDSMØTETS OG STYRETS MYNDIGHET, ANSVAR OG OPPGAVER
§ 7.1 LANDSMØTET
Landsmøtet skal:
· godkjenne innkalling og dagsorden,
· godkjenne årsberetning og regnskap,
· velge en ledelse på tre personer og de øvrige medlemmer, samt 7 varamedlemmer i prioritert rekkefølge til styret. Det skal tas hensyn til en balansert kjønns- og aldersfordeling samt geografisk spredning,
· velge en kontrollkomite bestående av to medlemmer av ATTAC Norge med vararepresentanter,
· behandle innkomne forslag fra medlemmene, lokallagene og styret,
· på bakgrunn av årsberetningen og annen skriftlig informasjon ta stilling til hvilke områder og arbeidsoppgaver som skal prioriteres i inneværende år,
· fastsette medlemskontingenten og fordelingen av denne mellom ATTAC Norge og lokallagene.
§ 7.2 STYRET
Styret skal:
· sette ned et arbeidsutvalg og velge kasserer og sekretær.
· fortløpende følge opp vedtak fra landsmøtet og sikre den daglige driften av ATTAC Norge, herunder ansvar for å ansette personell med tilhørende arbeidsgiveransvar,
· sørge for registrering og oppfølging av medlemsregister og arkiv,
· utarbeide og overholde budsjettet for ATTAC Norge,
· disponere organisasjonens midler i henhold til vedtekter og vedtak,
· føre organisasjonens regnskap,
· følge med i medias dekning av ATTAC Norge og andre relevant spørsmål, oppfordre og ta initiativ til, samt koordinere, lobby- og påvirkningsarbeid og sikre aktiv deltagelse i media i spørsmål som er prioritert av ATTAC Norge,
· støtte arbeidsgrupper, nettverk og lokallag i deres arbeid og bidra med kompetanse og kontakter i og utenfor ATTAC Norge,
· behandle søknader om økonomisk støtte fra forskjellige initiativ innen organisasjonen,
· sørge for åpen informasjonsflyt til de lokale ATTAC-lag, arbeidsgruppene og nettverkene,
· legge til rette for diskusjon og samarbeid mellom de forskjellige aktørene innen ATTAC Norge,
· holde kontakt med den internasjonale ATTAC bevegelsen og informere om ATTAC Norge sin virksomhet i internasjonale fora,
· opprette eventuelle underkomitéer og fagråd,
· forberede og innkalle landsmøtet.
§ 8. MEDLEMSKAP
§ 8.1 ORDINÆRT MEDLEMSKAP
Bare enkeltpersoner kan være ordinære medlemmer av ATTAC Norge med fulle
rettigheter. Medlemsskapet er basert på årlig innbetalt kontingent.
Medlemmene meldes inn i og betaler sin medlemskontingent til ATTAC Norge. Medlemmene tilknyttes deretter lokallag ut ifra bosted dersom annet ikke er oppgitt fra medlemmet. Det enkelte medlem kan tilknyttes bare ett lokallag.
Medlemskapet opphører ved personlig utmelding, død, manglende innbetaling av medlemskontingent eller eksklusjon.
§ 8.2 KONTINGENT
Medlemskontingent til ATTAC Norge fastsettes av landsmøtet og betales for ett år av gangen. En tredel av medlemskontingenten overføres til lokallag.
§ 8.3 STØTTEMEDLEMSKAP OG ASSOSIERT MEDLEMSKAP
Organisasjoner, institusjoner, kommuner og bydeler kan bli støttemedlemmer av ATTAC Norge. Kontingenten fastsettes av styret. Organisasjoner og institusjoner kan i tillegg bli assosierte medlemmer. Assosierte har rett til å møte med en observatør med tale- og forslagsrett på medlemsmøter og landsmøter i ATTAC Norge.
§ 9. EKSKLUSJON AV MEDLEMMER
Medlemmer som opptrer grovt i strid med organisasjonens grunnprinsipper og/eller grovt misbruker organisasjonens navn kan ekskluderes fra Attac Norge. Vedtak om eksklusjon fattes av styret i ATTAC Norge med minimum to tredels flertall. Medlemmet har rett til å bli hørt før forslaget om eksklusjon behandles. Vedtak om eksklusjon kan klages inn for landsmøtet, som fatter endelig vedtak med minimum to tredels flertall.
§ 10. EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE
Styret plikter å innkalle til ekstraordinært landsmøte dersom
- en femdel av medlemmene i ATTAC Norge krever det,
- lokallag som representerer en tredel av medlemmene i ATTAC Norge krever det,
- to tredeler av styremedlemmene krever det
§ 11. KONTROLL OG REVISJON
Kontrollkomiteen skal fortløpende holdes orientert om organisasjonens virksomhet og framlegge rapport for landsmøtet.
Regnskapsbilag og protokoller fra møter og vedtak som er gjort, skal legges fram for kontrollkomiteen når den ber om det.
Regnskapet for ATTAC Norge skal revideres av statsautorisert revisor. Regnskapet skal framlegges for revisjon senest en måned før landsmøtet.
§ 12. VEDTEKTSENDRING
Vedtektene kan endres av landsmøtet med to tredjedels flertall av de frammøtte stemmeberettigede.
Forslag til vedtektsendring skal fremmes skriftlig til landsmøtet fra medlemmer, lokallag eller styret og må være alle lokallag i hende senest en måned før landsmøtet.
§ 13. OPPLØSNING AV ATTAC NORGE
Organisasjonen kan oppløses etter forslag fra styret dersom to påfølgende landsmøter, hvorav det ene ordinært, med minst to tredels flertall vedtar det. Det skal gå minst 6 måneder mellom de to landsmøtene.
I tilfelle oppløsning skal landsmøtet velge et bostyre. Organisasjonens midler skal overføres til en annen organisasjon med et tilsvarende formål eller avsettes i et fond som skal benyttes til slike formål.
§ 14. MIDLERTIDIG KONSTITUSJONSPARAGRAF
Disse vedtekter trer i kraft fra den 31. mai 2001, og gjelder fram til første ordinære landsmøte i 2002. På dette landsmøtet kan endringer gjøres med simpelt flertall. Deretter vil bestemmelsene i §12 gjelde.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST