Fra Morgenbladet i dag,
http://www.morgenbladet.no/01/0525/25535.htm
Legges ut her, foreløpig ukommentert.
Trond Andresen
*******************
>Kupplaner i kulissene
>
>ATTAC. Om en knapp uke stiftes ATTAC Norge. Men interimstyret har fremdeles
>ikke kommet frem til en enhetlig plattform. For fraksjonister fra den
>gammelsosialistiske fløy har i to måneder forsøkt å marginalisere bevegelsen.
>
>
>Morgenbladet tok initiativ til stiftelsen av et norsk ATTAC den 1. mars i
>år. Motivet var å få i gang en bred sammensatt aksjon som fokuserte på den
>globale kapitalismens mest negative sider. Hvis bevegelsen ble sterk nok
>kunne den kanskje få politisk betydning og være med på å fremtvinge
>styringsverktøy som erstatning for den kontroll nasjonalstaten har tapt. I
>tillegg ønsket Morgenbladet å bidra til å revitalisere det politiske
>engasjement i en tid der markedsliberalismen nærmer seg en ny form for
>religion. Derfor kontaktet Morgenbladet tre personer avisen mente var
>erfarne, dyktige og lite kontroversielle organisasjonsmennesker fra det
>norske miljø. En arbeidsgruppe bestående av Bernt Bull, Trine Radmann og Dag
>Seierstad plukket ut kandidater til et interimstyre. På oppstartsmøtet 1.
>mars var det møtt opp et vidt spekter av engasjerte fra det norske
>samfunnsliv, og en hel del unge mennesker med ønske om å finne en kanal for
>å brenne av oppledet politisk energi. Garvede representanter for det
>tradisjonelle ytre venstre møtte opp med friskere farge i kinnene enn på 20
>år. Boye Ullmann (medlem av faglig utvalg i Nei til EU) og RVs Aslak Sira
>Myhre forsøkte der og da og få aktualisert EU-spørsmålet. Dette ble
>imidlertid avvist av allmøtet, som også godtok det interimstyret som
>arbeidsgruppen foreslo. Før og etter møtet fikk ATTAC mye oppmerksomhet i
>dagspressen, noe som nærmest førte til en elektrisk haglstorm av epost fra
>engasjerte mennesker med lyst til å melde seg inn eller starte lokallag.
>ATTAC var sparket i gang. Morgenbladet kunne trekke seg diskret tilbake,
>bortsett fra at avisen stilte kontorlokale og andre fasiliteter til rådighet
>for ATTAC.
>
>Da Morgenbladet tok ATTAC-initiativet følte mange i avisen Klassekampen at
>de ble stående på perrongen mens det for første gang på lenge skjedde noe
>som hadde politisk sex-appeal og hørtes radikalt ut. Dette skapte en viss
>frustrasjon eller «misunnelse», som var ordet et par Klassekamp-arbeidere
>selv brukte. Klassekampen startet dermed en kampanje for å sverte
>Morgenbladet, blant annet ved å fremstille avisen som et
>markedsliberalistisk organ. Avisen trykket også en artikkel med tittelen
>«ATTAC kaster ut Morgenbladet» som baserte seg på ren ønsketenkning. For i
>så fall måtte Morgenbladet ha blitt kastet ut av sine egne datanettverk og
>egne lokaler. I tillegg presenterte avisen en konspirasjonsteori over to
>sider i lørdagsavisen om Morgenbladurbanistene», som visstnok er en tett
>samarbeidende krets av nettverksbyggere som søker innflytelse ved å jobbe
>med makten. Problemet er at ingen i denne «kretsen» visste at den
>eksisterte. Den eneste grunnen til å rippe opp i dette er at det viser en
>form for tenkning som er fremtredende på den gamle venstresiden. Artikkelen
>tyder på at Klassekampen og miljøet rundt har problemer med å se at folk
>både kan være interessert i politikk og selvstendig tenkende individualister
>med et liberalt – og ikke liberalistisk sinnelag – på samme tid. Men nettopp
>slik er mange av dagens unge, som ikke har interesse av å bedrive den form
>for impotent ideologisk skyggeboksing venstresiden holdt varmen med på
>syttitallet. Og hvis ATTAC skal bli noe annet enn et utopisk teselskap for
>venstresidens søvnigste drømmere trenger man det engasjement som bare de
>yngre er i stand til å mobilisere. Klassekampen, som etter at Morgenbladet
>satte det hele i gang har satset mye på å bli den norske ATTAC-avisa, har
>ennå ikke omstilt seg til den nye politiske situasjonen der
>meningsmotstandere må samarbeide for å få saker i gjennom. I stedet har de
>forsøkt å backe opp de kreftene som ønsker å splitte ATTAC i to. Dette
>forsvarer de blant annet ved å vise til enkelte formuleringer fra ATTACs
>internasjonale plattform, som de antar sentrumsorienterte eller
>sosialdemokratiske personer egentlig støtter. KKs Audun Lysbakken mente for
>eksempel det er tvilsomt at Odd Einar Dørum står inne for ATTACs formulering
>om at «Globaliseringen av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og
>forsterker de sosiale ulikhetene […] samtidig som den omgår og dermed også
>svekker de demokratiske institusjonene og de suverene statene som skal
>forsvare fellesskapets interesser». Dersom Lysbakken hadde møtt opp på
>Inter-City møtet 7. mai, og hørt Dørum tordne mot dagens kapitalisme, ville
>han holdt seg for god til silke forsøk på å gjøre ATTAC til en eksklusiv
>organisasjon for KK-lesere.
>
>Med utgangspunkt i Klassekampens oppslag om «splittelse» i interimstyret,
>tyder alt på den drevne museumsvokteren i SV Asbjørn Wahl er den mest
>kompromissløse i EU-kontroversen. På den annen side står Wenche Fossen
>(Radikalt Europa) med flere, som i motsetning til Wahl ønsker en eksplisitt
>formulering i grunnlagsdokumentet om at ATTAC ikke skal ta stiling til norsk
>EU-medlemsskap. Dette kom frem etter en lekkasje i Klassekampen for en tid
>tilbake. Der ble det hevdet at medlemmer av interimstyret hadde truet med å
>trekke seg hvis ikke interimstyret ble enig om at ATTAC ikke skulle ta
>stilling til norsk medlemskap til EU. Lekkasjen indikerer at nei til
>EU-fløyen er villig til å splitte ATTAC i to for å gjøre ATTAC til en
>kamparena for det som i europeisk målestokk er et lokalpolitisk spørsmål og
>i verdensmålestokk ikke engang er relevant. Interimstyret er sannsynligvis
>på vippen angående EU-spørsmålet. Men det er opp til de som møter frem på
>stiftelsesmøtet å avgjøre saken. Når dørene på Folkets hus åpner kommende
>torsdag har interimstyret hatt tre måneder på å komme frem til en felles
>plattform som de oppmøtte kan vedta eller forkaste. Men frem til denne
>avisen gikk i trykken eksisterte det fremdeles ikke en slik plattform.
>Årsaken er at mye av interimstyrets tid er gått med til intern krangling
>mellom de som ønsker et bredt ATTAC og de som ikke gjør det. Nasjonale
>politiske konfliktlinjer, som om ATTAC skal være for eller mot privatisering
>i Norge, har også preget diskusjonene – skal man tro lekkasjene som er
>kommet. Styremedlem Trond Andresen i «ATTAC Trondheim og Omegn» har dannet
>en slags utbrytergruppe som nekter å underordne seg det den oppfatter som et
>reaksjonært sentralstyre for ATTAC Norge – før dette sentralstyret er
>opprettet. I det som skulle være en internasjonal bevegelse er med andre ord
>mye av tiden gått med på å diskutere norsk lokalpolitikk. Hovedsaken for
>ATTAC internasjonalt har vært en demokratisk regulering av finansmarkedene.
>På oppstartmøtet 1. mars insisterte det franske ATTACs president Berard
>Cassen på én eneste ting: At et alfa og omega for et sterkt ATTAC Norge var
>at man la til side alt som splittet og konsentrerte seg om det man hadde til
>felles. I Cassens hjemland Frankrike har ATTAC medlemmer fra fem partier. I
>forrige uke ble ATTAC Finland stiftet, med representanter for både
>regjeringspartier og de grønne. Også i Sverige har oppbyggingsprosessen av
>ATTAC hatt et sterkt tverrpolitisk preg. I styret til ATTAC Sverige, som ble
>stiftet i januar i år, sitter folk fra Vänsterpartiet, Socialdemokraterna,
>Centern, i tillegg til politisk uavhengige og personer som arbeider i
>diverse organisasjoner. I Danmark er situasjonen uavklart. Årsaken er ifølge
>et innlegg i Information at «det er mange garvede venstrefløysfolk som har
>kastet sin kjærlighet på den purunge bevegelse. Og de lukter alltid blod når
>de ser noen andre røde».
>
>Det vil bli en underlig seanse når ATTACs internasjonale ledelse kommer til
>Oslo for å motta Sofieprisen den 14. juni, hvis det norske ATTAC har
>etablert en plattform som motsier moderorganisasjonens oppfordring under det
>forberedende møtet i Morgenbladets lokaler 1. mars: «Stick to what unites,
>forget what divides.» Vi har allerede en organisasjon som heter Nei til EU.
>Men vi har ingen samlende, slagkraftig og målrettet internasjonal
>organisasjon som vil fremtvinge demokratisk kontroll over markedskreftene.
>Den eneste måten dette kan skje på er at den nasjonale politiske agenda
>settes til side og at man danner en nettverkbasert global pressgruppe. Hvis
>vi i det styrtrike Norge ikke klarer å danne et ATTAC som hever blikket opp
>fra vår egen navle, kan man da forvente at noen andre skal klare det? Møt
>derfor opp for å bidra til at ATTAC ikke blir den proteksjonistiske og
>nasjonalistiske organisasjonen som høyrekreftene i Norge ønsker å gjøre den
>til.
>
>Møtested: Folkets hus på Youngstorget i Oslo.
>Tid: Torsdag 31. mai kl 1830
>Påmelding: www.attac.no
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST