Fwd: ATTAC-kommentar i Klassekampen

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: 18-05-01


Audun Lysbakken hadde 16. mai en bra kommentar om EU-motsetningene i
ATTAC-Norge. Den vedlegges nedenfor.

Trond Andresen

**************************************
TO SKRITT TILBAKE

Attacs stiftelsesmøte kan bli spennende. Det burde det ikke blitt.

Audun Lysbakken,
audun.lysbakken@klassekampen.no

Stiftelsen av Attac Norge 31. mai skulle være et inspirerende avspark for
organisasjonens arbeid her i landet. Opptakten har inntil nylig vært den
aller beste. Overalt hvor Attac-lag har blitt startet har oppslutningen vært
overveldende. Gamle radikalere har våknet til ny innsats og
Seattle-inspirert ungdom har sluttet opp om arrangementene. Men nå trues
idyllen av to spørsmål som ingen som vil bygge bevegelsen i Norge kan
overse, EU-saken og sentrum/ periferi-dimensjonen. De har begge ligget der
hele tiden, men interimsstyrets forslag til politisk plattform, og
plassering av stiftelsesmøtet på en torsdag i Oslo, gir dem ny sprengkraft.
Dermed brygger det opp til konflikter som for all del burde vært unngått.

Egentlig burde interimsstyrets forslag til politisk plattform være egnet til
å begeistre de mest systemkritiske blant medlemmene. De som på det
foreløpige oppstartsmøtet i vinter tok til orde for at Attac Norge ikke
burde adoptere den svært globaliseringsskeptiske plattformen til det
internasjonale Attac er ikke blitt hørt. I utkastet til plattform for den
norske avdelingen kan vi lese at

>Globalisering av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og
>forsterker de sosiale ulikhetene (...) samtidig som den omgår og dermed også
>svekker de demokratiske institusjonene og de suverene statene som skal
>forsvare fellesskapets interesser.

På dette grunnlaget er det tvilsomt om folk som Odd Einar Dørum og Torbjørn
Jagland vil synes det er særlig fristende å bli med i Attac. Problemet er
bare at plattformen også inneholder formuleringen om at

>Når det gjelder EU vil Attac Norge ikke ta stilling til spørsmålet om norsk
>medlemskap i den Europeiske Union.

Det var visstnok et mindretall av EU-tilhengere i interimsstyret som
insisterte på at denne formuleringen skulle inn i plattformen. Det er
vanskelig å forstå hvorfor. Med det har de oppnådd to ting som de selv burde
være de første til å innse at de ikke er tjent med; de har ødelagt for
enheten i organisasjonen, og de har sørget for at de selv kommer til å lide
nederlag i EU-spørsmålet på stiftelsesmøtet. Enheten ødelegges fordi
formuleringen er en så åpenbar provokasjon mot nei-siden at det skal mye
viljestyrke til for å overse den. For mye for mange. Hadde
medlemskapsspørsmålet bare blitt utelatt fra plattformen kunne dette gått
smertefritt. Men det er vanskelig å oppfatte selve eksistensen av et slikt
punkt som noe annet enn en konsesjon til ja-folkene. Når stiftelsesmøtet så
stemmer ned punktet, som det sannsynligvis vil gjøre, vil så det hele bli
oppfattet som et nederlag for nettopp EU-entusiastene. Med mindre
tilhengerne av det radikale ja overvurderer sitt potensiale fullstendig har
de hisset opp til en kamp de er dømt til å tape. Sånt er jo ikke særlig lurt.

Stiftelsesmøtet blir avholdt på en torsdag. I Oslo. Og alle som møter får
stemmerett. Det har satt sinnene i kok hos både trøndere og bergensere. Å
skape enhet mellom miljøene i hovedstaden og distriktene er en utfordring
for enhver norsk organisasjon. Å organisere stiftelsesmøtet for en nasjonal
organisasjon på en måte som favoriserer folk som bor i det sentrale
østlandsområdet, og ekskluderer mange fra andre deler av landet, er ikke noe
godt grep hvis man tar mål av seg til å bygge ned disse motsetningene. Attac
Norge har tatt to steg tilbake med EU- og torsdagsvedtakene. Uansett hva man
mener om beslutningene er det tydelig at de har satt enheten i prosjektet på
spill. Og det er jo nettopp evnen til å samle og mobilisere bredt som kan
gjøre Attac farligere enn resten av den fragmenterte og forvirrede
systemkritiske opposisjonen i Norge. Forhåpentligvis vil deltakerne på
stiftelsesmøtet besinne seg og søke konstruktiv enighet. Slik kan de
erstatte to skritt tilbake med ett langt skritt fram.



This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST