At 04:12 16.05.01 -0400, Jon Hareide Aarbakke wrote:
>Det jeg savner i denne debatten er litt nyanser. Det er også underlig å se
>hvor ulikt TL og jeg leser Repubblica. Da er det lettere for KVJ; hvis det
>står noe i avisen han ikke liker, så er avisen skrevet av idioter.
Det er lettest for Aarbakke: han vil ikke lese. Jeg siterte uttrykket:
"journalistikkens død er sannhetens fødsel". Journalistikk bedrives ikke
bare i aviser, og blant dem ikke bare i dette interessante organ, som best
kan sammenlignes med f.eks. "Liberation" i Frankrike eller "The Guardian"
i England. Nyanser er i orden, men i slike aviser er det BARE nyanser.
Mening i nyansene fortsetter at grunnfargene fins, ellers blir alt bare
een graut av nyanser i grått eller fargeløst. Aviser som disse har sine
informative egenskaper, men de er "moderne" dvs. de tror på sosialøkonomiens
sannhet og "markedet"s totale og evinnelige seir overalt. Som alle medier
gjør i dag. De er litt småkokett kritiske av og til som "venstresiden" i
Israel. Men alle selger sin sjel hele tiden, alle er ironikere og
utflytende/unnvikende som bøygen - kameleoner og karakterløse. Det er
systemtvangen og "kampen for tilværelsen" i det totale pengetyranniets
epoke.
Aarbakke skriver her slik at det ikke er mye vits i å diskutere med ham. Han
svarer aldri konkret på noen argumenter. Derfor svarte jeg som jeg gjorde.
Berlusconi er en mann man i Italia straffritt offentlig kan betegne som
kriminell. Hvorfor synes ikke å ha gått opp Aarbakke. Det er farlig at
en mann av denne kaliber har så mye makt over mediene at han kan frammane
en slik valgseier.
Her er mer konkret om Berlusconi. Han uttalte seg under valgkampen på en
måte som klart viser tegn på stormannsgalskap:
"Heller ikke har store økonomiske aktører, politiske representanter og
framtredende journalister skjult deres ubehag ved Berlusconis valgkampagne,
som har vært karakterisert av EKSTREM DEMAGOGI OG PSEUDOPOPULISISKE
ERKLÆRINGER PÅ GRENSEN TIL MEGALOMANI" (min utheving - kj.) og dette utdypes
i følgende note:
"Berlusconi har proklamert seg selv som en arbeider-statsminister, Italias
største entreprenør, en bonde i sin ungdom og en mester i fotball. Han
fortsatte med å erklære at en mann av hans format som stor arbeidsgiver og
politiker ikke finnes noe annet sted i verden!"
(Artikkel av Livio Maitan i aprilnummeret av International Viewpoint, 4.
internasjonales tidsskrift). Den personkarakteristikken som her gis av
Berlusconi viser hans godfather/caudillo-tendenser klart. Hans "parti" er
et Hollywood-show som handler om ham selv og hans storhet.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST