Hei Bendik, og takk for artikkel
Det som interesserte meg mest var dette:
>............Kynismen
>@tekst:Den tredje og siste faktoren jeg vil trekke fram som årsak til
>antiglobaliseringsbevegelsens manglende framgang, har en ganske direkte
>sammenheng med en bestemt analyse av hegemoniet i de vestlige,
>senkapitalistiske landene. Derfor føles det naturlig å ta avstikker til den
>slovenske sosiologen Slavoj Zizek (note 3), som har levert viktige bidrag
>til teoretiseringen av vår tids herskende ideologi.
> Zizek står trygt plantet i en marxistisk tradisjon, men forkaster likevel
>definisjonen av ideologi som «falsk bevissthet»: Dagens mennesker vet
>utmerket godt «hvordan saker og ting egentlig forholder seg, men likevel
>handler de som om de ikke visste det» (note 4). Illusjonen befinner seg
>altså ikke på kunnskapens, men på <I>virkelighetens<I> nivå - problemet er
>ikke at vi ikke kjenner tingenes tilstand, men at vi <I>handler<I> som om
>vi ikke gjorde det. I praksis overser vi illusjonen som strukturerer vår
>sosiale virkelighet; vi kjenner løgnen og fantasien, men tar ikke avstand
>fra den........
>......
>..................den
>kyniske fornuften overskrides ikke ved «demaskering», men ved positive
>incentiver for endret atferd.
Dette er et poeng, men jeg tror det er overvurdert av Zizek og deg. Jeg
undres om dere ikke går i den klassiske akademisk-intellektuelle fella
med å forveksle strømninger som i noen grad er utbredt i egen
(akademisk-intellektuell) omgangskrets med de som gjelder for befolkninga
i gjennomsnitt.
Det du (dere) kaller den kyniske fornuft er såvidt jeg skjønner noe a la
postmodernistisk relativisme, som jeg ved tidligere anledninger har
forsøkt å uttrykke kompakt på denne måte:
>"Verden er fragmentert, uforståelig og grusom, og det er lite vi kan gjøre
>med det, dere -- men gud så fascinerende den er nettopp på grunn av
>at den er så fragmentert, uforståelig og grusom!"
Se innlegg under fra KK-forum fra januar i år. Den bevisste kynismen
vil jeg hevde er en mindretallsstrømning i befolkninga som
helhet. Men dessverre så er den comme il faut på lit. vit., i
film & medier, i reklamebransjen etc. Blant intellektuelle,
dessverre.
Når dette er sagt er jeg enig med deg at det må konstrueres
nye forslag til gode alternative samfunn. Det har jeg holdt på med
siden 1980, men møtt utrolig mye motstand, også fra radikalt hold.
Trond
********************
>Date: Fri, 19 Jan 2001 12:01:28 +0100
>To: klassekampen-forum@aksess.no
>From: Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no>
>Subject: En verden med løste problemer blir
> kjeeeeeedelig
>Mime-Version: 1.0
>Content-Type: text/plain; charset="iso-8859-1"
>Content-Transfer-Encoding: 8bit
>X-MIME-Autoconverted: from quoted-printable to 8bit by arthur.aksess.no id MAA10443
>Sender: owner-klassekampen-forum@aksess.no
>Precedence: bulk
>X-UIDL: b0c978778efb3aee063ff4a120f7b771
>
>
>
>A propos det interessante intervjuet med direktøren for Museet for
>samtidskunst i Klassekampen i dag, som er "influert av postmodernismen". Min kritikk
>av postmodernistene går ikke på at de mener at menneskene er kompliserte og
>underlige, at verden er kaotisk og mangfoldig etc. Alt dette kan man vanskelig
>motsi dem i. Kritikken går i stedet på at postmodernismen innebærer følgende syn,
>slik jeg oppsummerer det etter å ha lest om og debattert temaet flittig siden
>1996:
>
>"Verden er fragmentert, uforståelig og grusom, og det er lite vi kan gjøre
>med det, dere -- men gud så fascinerende den er nettopp på grunn av
>at den er så fragmentert, uforståelig og grusom!"
>
>I dette ligger en *estetisering* og i verste fall "betraktende nytelse" av
>(følgene av) kaos, grusomhet og urettferdighet -- og en tilsvarende vending
>bort fra, eller avvisning av, *handling* for å fjerne grunnlaget for
>grusomhet og urettferdighet.
>
>Denne avvisninga begrunnes sjølsagt ikke med ovenstående, men med noe som er
>lettere å forsvare moralsk: "Opplysningstanken er forfeilet og stein død i
>dag", "de store fortellingers tid er over" (oversatt: Det er ikke mulig å
>forene folk om felles samfunnsforståelse og felles mål for endring) -
>klisjeer som har gått igjen på mange humaniora-forelesninger på 90-tallet og
>utover.
>
>Men i avvisninga ligger også (etter min mening) en ikke uttalt (og for
>manges vedkommende ikke bevisst erkjent) tilfredshet med dagens tilstand.
>For en verden hvor de verste problemene i hovedsak var *løste*, ville (sett
>med postmoderne blikk) bli en mer *kjedelig* verden: Den ville bli mer
>fredelig, konfliktfri, forutsigbar og forståelig, og dermed inneholde langt
>mindre råmateriale for spennende kulturproduksjon -- i det minste den type
>kultur som postmodernistene liker.
>
>"Ja til krig, sult, fattigdom, rikdom, redsel, angst, tortur, dop,
>nihilisme, narcissisme, religiøs fanatisme, egoisme, sadisme, prostitusjon,
>pedofili, mafia, korrupsjon -- alt sånt som gir de fargerike kontraster som
>gjør livet verdt å leve!"
>"Nei til den kommunistiske utopi -- den blir ulidelig kjedelig!"
>
>I denne uutalte postmoderne posisjonen ligger det mye spennende ideologisk
>debatt.
>
>Trond
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST