Ola Raknes, en elev av Wilhelm Reich skriver om oppdragelsen:
Som kvar annan djuptgåande eller vidtfemnande psykologisk eller filosofisk
teori, så har seksualøkonomien til bakgrunn ein viss måte å oppleva ting på.
Ein slik opplevingsmåte er alltid vanskeleg å setja i ord, jamvel om han er
medviten, som han i dei fleste tilfelle er berre eit stykke på veg. Den
opplevingsmåten som er bakgrunnen for seksualøkonomien, vil eg freista å å
formulera såleis: ei medviten oppleving av eins eigen kropp som ein einskap
og heilskap, og av det kroppslege og det sjelelege som to sider av eller to
uttrykk for eitt og det same.Den som ikkje sjølv opplever dette såleis, han
vil ha vanskeleg for å skjøna og halda fast på saman hengen i dei
seksualøkonomiske teoriane.
For barn synest denne opplevingsmåten vera sjølsagd og naturleg, men før han
vert heilt medviten, vert han undertrykt i den vanlege oppsedingskverna.
Denne kverna har nettopp - dels medvite, dels umedvite- den oppgåva å knusa
det "opprørske", det "obstanasige", det "ulyduge, det "usømelege", det
"umoralske" i barnet, få viljen åt barnet i lomma på dei vaksne. Det skjer
ved å øydeleggja hjå barnet den naturlege kjensla av kroppsleg og sjeleleg
einskap og heilskap. Barnet vert truge, formana, suggerert til å finna somme
deler av kroppen og deira funksjoner "stygge" og "skamlege", og til å halda
somme av tankane og ynska sine for "vonde" eller "slemme" i motsetnad til
andre som er "snille", "gode", "dygdesame". Lukkast denne oppsedinga, misser
barnet si kjensle av indre sjeleleg og kroppsleg einskap, samanheng og
styrke, det vert i staden tvihuga, kløyvt, avstengt, det vert fullt av tvil,
"anfektelser", førehandsangest og bondeanger, det kjenner seg maktlaust og
hjelpelaust, og vert ein lydug reiskap for dei som vil bruka det- til sine
føremål.
Hovudmålet for ein seksualøkonomisk politikk er å få slutt på denne
øydelegginga og skapa vilkår for at born og vaksne kan få leva og oppleva
livet friskt og naturleg.
Marx, Rosa osb. trodde at materiell velstand ville gjøre folk fornuftige.
Men det gjorde den ikke. Hvorfor ikke?
Hvor kommer vår mangel av fornuft ifra?
Hva er lykke og hvor kommer vår utilfredshet ifra? Hva gjør vår oppdragelse
med oss?
Hvordan kan det ha seg at vi kan forlystes av å se på henrettelse, eller
likvidere sjøl? Hvorfor er vi ikke kommet lenger? Hvorfor har generasjoners
kulturarbeid hatt så liten effekt?
Hvorfor blir "bestikkelsene" hilst velkommen av så mange?
Alice Miller har skrevet mange bøker om oppdragelsen. To jeg husker i farten
er "I begynnelsen var oppdragelsen" og " Den forbudte viten".
Jens Bjørneboe har skrevet mye om oppdragelsen og tabufiseringen av
samfunnet. Trilogien Bestialitetens historie, Bjørneboes forsøk på sirkle
inn det ondes problem. (Artikkel av Bendik Wold om Jens Bjørneboe i KK.
onsdag 9. mai.) Den onde hyrde, om brutaliteten i det norske
fengselsvesenet. All denne litteraturen gir svar på disse spørsmåla.
Som gode materialister, om ikke så gode Marxister, har vi lært at tanken
springer ut av materien. Det er de materielle forholda vi lever under som
gir grunnlaget for det vi tenker og tror. For å forandre menneskenes
forståelse av livet og måten de velger å leve livet på, må vi forandre de
materielle forutsetningene.
Men vi har ikke klart å forandre de materielle forutsetningene og vi har
ikke fått noe nytt menneske. Jeg mener det er viktig å starte med
oppdragelsen. Barna blir født uten perverse behov, det er i møtet med
samfunnet og oppdragelsen at skadene blir påført.
Ola Raknes skriver: Kor naudsynleg det enn må vera frå ein samfunnssynsstad
at individet lærer seg til lydnad, må det haldast fram at lydnad ikkje er
noka dygd frå ein utviklingssynsstad. Vi utviklar oss gjennom røynsle og
skjøn, ikkje gjennom underkasting. Det barnet som har lært seg absolutt
lydnad, det har godteke denne vanen og betalt for han med sitt tiltak, med
si evne til initiativ.
Dei vaksne straffar barnet og får det til å tru at dei har rett til å
straffa det.
Barnet vil kjenna så mykje godt og så lite vondt som mogleg. Godt er det som
gjev lyst. Vondt er det som gjev ulyst.
Ingen får søke sin lyst på ein slik måte at det valdar urimeleg mykje ulyst
for ein annan.
Det som er vanligst å straffe unger for er : seksuelle handlinger
Angrep på andre, aggresjoner
Når barnet straffes ser det på seg sjøl som ondt og dårlig, uverdig til liv.
De blir autoritetstro, dyrker en fører.
Når barna blir straffa for seksuelle handlinger lærer de å se på
seksualiteten som noe uønska, som noe stygt som de ikke bør hengi seg til. I
beste fall som noe de gjør med følelse av skyld. De lærer å forbinde
seksualitet med det nedrige. Altså kan en offentlig henrettelse stimulere
til vellyst.
Barndommens opplevelse av at de voksne man er avhengig av og glad i - ikke
er glad i en hvis man er seksuell og viser sin seksuelle lek og
nysgjerrighet, bidrar til at seksualitet blir opplevd som noe i motsetning
til kjærlighet.
I februar 1972 holdt Erik Grønseth en forelesning for det medisinske
fakultets kurs i prevensjonsveiledning og samlivsproblemer: Seksualitet og
samfunn fra seksualøkonomisk synspunkt, Tidsskrift for den norske
legeforening nr. 5 1973. Her drøftes disse spørsmåla.
Ola Raknes skriver om aggresjon: Aggresjon, det kan vere en gagneleg ting,
og det kan vere ein farleg ting. Når eit barn blir hindra i å gjere noko som
det tykkjer er naturleg og godt å gjere, så blir det sint, for å få viljen
sin igjennom. Blir barnet straffa for dette, så må det undertrykka ynsket
som det blei straffa for, og som først gjorde det sint. Men den aggresjonen
som barnet ikkje tør komma ut med, den blir då liggande og blir etterkvart
til hat, og hatet blir til øydeleggingslyst og vondskap.
For meg er det klart at om vi vil forandre verden så må vi forandre
oppdragelsen. Det er mye å gjøre. Det er masse ungdom som er skada slik at
de har problemer med å leve eller at de mangler lyst eller mot til å leve.
De trenger oss. De trenger å bli akseptert.
Mange kvinner arbeider med barn og unge. For å forandre samfunnet er dette
noe av det viktigste arbeidet som gjøres. Jeg skjønner ikke at dere menn tør
å være så fraværende der. Menns måte å vise omsorg på og møte problemer på
trengs.
Kari Wester.
_________________________________________________________________________
Get Your Private, Free E-mail from MSN Hotmail at http://www.hotmail.com.
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST