Det virker på meg som oppstarten av ATTAC Norge ikke henger på greip med
den opprinnelige intensjonen. En av bærebjelkene i følge Bim Clinells
"Attac - gräsröternas revolt mot marknaden", en bok som er ganske
hyllende til ATTAC, globalt perspektiv på de globale kampene. I
Frankrike gir dette seg utslag på flere måter, men felles for det er at
den lokale og nasjonale kampen for "medborgernas bäste", som er en del
av ATTAC-navnet, knyttes opp til den internasjonale kapitalens stadige
ekspansjon.
I denne sammenhengen bør et standpunkt mot EU i Norge være selvsagt.
Frankrike er medlemmer av EU. Der er det ingen som reiser spørsmålet om
fortsatt EU-medlemsskap, i hvert fall ikke annet enn forholdsvis små,
ubetydelige grupper. I Norge, derimot, er medlemsskapsspørsmålet et av
de viktigste politiske spørsmål i den offentlige debatten. Et ATTAC
Norge burde derfor ta standpunkt mot norsk EU-medlemsskap.
Ingen vil imidlertid reise dette forslaget, det vil uansett ikke få
flertall. I stedet har man kommet til en formulering som sier at ATTAC
Norge ikke tar standpunkt til EU-spørsmålet - eksplisitt. Dette er
skummelt, det gjør at ja-siden i en ny avstemning vil kunne spille på et
argument om at Norges største antiglobaliseringsbevegelse ikke er mot;
akkurat som de brukte Frederic Hauge sitt "vet ikke" heftig ved sist
korsvei. I kampen mot imperialismen kan ATTAC Norge risikere å ikke bli
annet enn en papirtiger.
På toppen av det hele vil de nå altså innføre en eksklusjonsparagraf for
folk som ikke støtter ATTAC Norge sin plattform. Ikke det at jeg mistror
initiativtagernes intensjoner, det er også medlemsskapsmotstandere der,
men om en gruppe innen ATTAC Norge går offentlig ut mot EU, vil det
faktisk være eksklusjonsgrunnlag. Jeg ser det derfor helt enkelt slik at
ATTAC Norge legger opp til en plattform og struktur som gjør at jeg
ikke, med æren i behold, kan være medlem av organisasjonen.
Synd.
-- Mathias "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe"
This archive was generated by hypermail 2b29 : 03-08-01 MET DST