Folk med politisk fornemmelse aner i disse dagene den følelsen en f. eks.
husker fra den siste del av Costa-Gavras' film om det greske
oberstdiktaturet, hvor rettferdigheten bryter gjennom demningene og strømmen
gradvis vokser. Vi er nå inne i en tid, hvor blader snus i historiens bok
igjen etter restaurasjonsperioden siden 1970-tallet og Thatcher (I Østeuropa
og Russland siden 1990-tallets begynnelse - etter omveltningene).
Det interessante er nå at den vestlige liberalistiske totalitarisme begynner
å vise tegn på å ha brukt opp sitt potensiale som populær strømning.
Samtidig begynner den politiske lammelsen som "kommunismen"s fall i øst
utløste i Vesteuropa å slippe taket.
I Latinamerika ser vi tegn på amerikanismens begynnende krise med Lula-
partiets framgang i Brasil og det begynnede sammenbruddet for lydregimet
i Peru. I Indonesia har det samme begynt. I avleggerstaten Israel vokser
den politiske krisen gradvis i styrke. Og i USA selv er Nader-bevegelsen
sterkere enn noengang før registrert.
I Norge er det viktigste at vi nærmer oss en situasjon hvor autoriteten til
det
amerikaniserte overformynderiet i Arbeiderpartiet endelig bryter sammen. Om
dette skjer via en seir for selv Frp. tror jeg faktisk er underordnet i
forhold til at disse totalitære byråkratene som nå har formyndet Norge i mer
enn en menneskealder endelig blir feid til side for godt, sparket ut i det
historiske mørket hvor de hører hjemme, slik at de politiske spørsmålene de
har kapslet inn og forvrengt kan komme for en dag. For hvem er det som har
skapt et samfunn hvor Røkke og tilsvarende miljøforbrytere og pengehaier og
Frp. trives som fisken i vannet? Det er jo IKKE Frp.! Dette er selvfølgelig
ikke ment som noe forsvar for dette opportunistiske spekkhoggerpartiets
høyrepopulisme, legg vel merke til hvordan dette partiet netopp framstiller
seg som Ap.'s arvtakere - som netopp er hva de ønsker å bli med velkjente
og falske paroler om "Trygghet" osv.
Frederic Hauges betegnelse "miljøbanditter" om Ap. er mer enn på sin plass,
og de er ikke bare banditter på dette området. Deres innfule og lumpne måte
å drive politikk på er videreførelse av det førdemokratiske husmannsvesen på
det politiske området, med Ap.-"ekspertene" i en stadig mer kunnskapsløs og
hovmodig teknokratpatrons rolle. Ap. representerer i dag bare en arv av alt
det verste fra embetsmannsstatens og eneveldens tid sammenkoblet med
administrativismens, økonomismens og pseudovitenskapens journalistisk-
propagandistiske forakt for reelt liv, natur, kultur, kunnskap og dannelse.
Venstresidens oppgave er nå å bidra til at Ap.-byråkratiet blir feid ut på
en måte som gir politiske perspektiver. Skal vanlige folk i Norge noengang
bli politisk voksne individer må dette skje. SV-ledelsens evige og
uforanderlige
kannestøper-restaurasjonsforsøk av far/mor i Ap. er verre enn patetiske: de
er et for lengst utlevd historisk lavmål for en venstreside i Norge, som
understrekes når man ser hvordan det er Bondevik som framstår som
(selvfølgelig slatten og politisk taktikkeri-preget) eneste reelle politiske
opposisjon sammen med miljøbevegelsen. Det er grenser for hvor lenge
godfjottet og verdensfrelsende lappverks-pedagogisme og medløperi kan
erstatte
kritisk tenkning og reell handling.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Oct 06 2000 - 20:22:16 MET DST