Også i dag litt fra de nye norske stolte næringslivselitetropper.
Nå ved en kommentar av Per Egil Hegge i dagens Aftenposten.
Her stiller Hegge bl.a. dette spørsmålet:
'- Hvordan går det til at så mange medlemmer av en finanselite, enten de heter Heyerdahl eller Gundersen, Korsvold eller Hagen, folk som gjerne vil regnes blant samfunnstoppene, blir til de grader døve og blinde for hvordan deres oppførsel virker på resten av nasjonen? Døve og blinde for at deres adferd blir oppfattet som "en sammensvergelse mot almenheten" ...'
Mer om disse samfunnets svikere "i all sin talentløse grellhet" under:
Bjarne Nærum
-------
Når gangsynet mangler
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d166007.htm
Kommentar
PER EGIL HEGGE
Redaktør i Aftenposten
En ledende kritiker av Norges viltre nykapitalisme, tidligere statsminister Kåre Willoch, brukte det forutseende Smith-sitatet i en kronikk her i avisen lørdag 30. september. Det er mye å lære av Adam Smith. Men da må man lese bøker, og man må ha gangsyn, samfunnsforståelse og sosiale antenner.
Et eksistensielt problem i dagens Norge kan formuleres slik: Hvordan går det til at så mange medlemmer av en finanselite, enten de heter Heyerdahl eller Gundersen, Korsvold eller Hagen, folk som gjerne vil regnes blant samfunnstoppene, blir til de grader døve og blinde for hvordan deres oppførsel virker på resten av nasjonen? Døve og blinde for at deres adferd blir oppfattet som "en sammensvergelse mot almenheten", og for at almenheten aldri liker slikt, aller minst i et samfunn som ennå er preget av tanker omkring økonomisk likestilling?
Ikke engang USAs almenhet, som har et betydelig romsligere syn på slike foreteelser, likte det da finanstoppene i Wall Street sopet til seg årlige bonuser på 550 millioner på 80-tallet. Deres griske freidighet er skildret i flere bøker, blant annet i James Stewarts "Røverhulen" - og det fremgår at årsaken var den enklest mulige: De tok seg så godt betalt fordi de var overbevist om at de fortjente det.
Hyggelig
På lignende vis mener Stein Erik Hagen åpenbart at Åge Korsvold fortjener langt mer enn de stakkarslige ca. 2,8 millioner kroner han mottar i årsgasje som sjef i Storebrand. Så syr man sammen noen hyggelige opsjonspakker slik at mannen har til smør på brødet. Om det sa Kredittilsynet sitt i går og satte Storebrands toppledelse kraftig på plass.
For det ligner forbløffende på Wall Street-gjengens jappeteargumentasjonssprell fra 80-årene når både Storebrands styre,styreformann og selskapets pressetalsmann tror de kan forklare det logiske i at toppsjefen kan drive trading, mens sekretærene ikke kan gjøre det fordi, ser du, de er ansatt i konsernet. Kjente man ikke tallene, ville det være nærliggende å tro at det må være noe galt med lønnsnivået her, for det er ikke åpenbart at man har klart å sikre seg de beste.
Såpeglatt
Med andre ord: I likhet med a'Ingebjørg hos Alf Prøysen har vi sett og hørt det før. Men kanskje er det første gang vi ser det i all sin talentløse grellhet her i Norge.
Griskhetens såpeglatte sklie er skildret nettopp i boken "Røverhulen", hvor en av hovedpersonene har ett klart mål i livet: En årsgasje på én million dollar før han passerer de 30. Det klarer han. Men etter en dyr kone og en enda dyrere leilighet finner han ut at én million dollar blir for snaut. Så begynner han å selge innsideinformasjon. USAs økokrim kommer på sporet, og han velger å samarbeide. Det fører til at gatens rikeste tøffinger, Ivan Boesky og Michael Milken, havner i politiets klør, og det solide meglerfirmaet Drexel Burnham Lambert går over ende på tre dager.
Boesky ilegges 100 millioner dollar i bot, Milken 600 millioner og en dom på ti år. De taper æren. Men det er fremdeles noen snes millioner igjen, så de får godt betalt for sin "sammensvergelse mot almenheten".
Forklaringen på at mennesker handler slik, er sannsynligvis enkel. "Griskhet er bra", sier Michael Douglas, alias finanshaien Gordon Gecco, i filmen "Wall Street". Og gjennom sin ubrutte serie av 18-timersdager omgås disse menneskene ingen andre enn folk som tenker på det samme som de gjør, nemlig penger og deres formering.
Antenneløst
Det er et pauvert og antenneløst liv, om ikke i økonomisk forstand. Men "tenkningen" - og her er anførselstegnene vel overveid - sprer seg til et juristmiljø som skreddersyr vurderinger på bestilling og mot solid godtgjørelse, og til trauste bygdemiljøer hvor drømmen om de raske klipp gjør slitere og sparere til lett bytte for taleføre, fikse pengeflyttere.
Det interessante etter de siste par ukers avsløringer, og ikke minst etter Storebrands pressekonferanse i går, blir hva representantskapet i Storebrand nå foretar seg. Det ledes av den nyss avtroppede Veritas-sjef Sven Ullring, som har vært en hvit kråke - et russisk uttrykk for en som stikker seg ut - siden han gjør noe de andre ikke gjør: Han leser bøker.
Litt mindre frekkhet
Det er fullt ut tenkelig at de som avholder seg fra all lesning, ikke har gjort noe straffbart. Det er enda mer tenkelig at Aker Brygge kan stampe opp et kobbel godt betalte jurister som i månedsvis vil være i stand til å hevde akkurat det. Men skal denne udelikate sammensvergelse mot almenheten opphøre, eller i hvert fall preges av litt mindre frekkhet, kreves to ting: For det første en anelse innsyn - som Åge Korsvold rosverdig nok nå åpner for - og dernest aksept for at det er enkelte ting man ganske enkelt ikke gjør, selv om de ikke rammes av straffeloven.
Og nå rammes de altså av Kredittilsynet.
----
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Oct 04 2000 - 10:08:50 MET DST