At 19:16 03.10.00 CEST, Magnus Edgren wrote:
>For en stund siden var det noen her på forumet som, slik jeg oppfattet det,
>knyttet korrupsjonen i Frankrike til EU.
For en gardinpreken. Ikke korrupsjonen "i Frankrike". Korrupsjonen hos
mange av de mest framtredende og glødende tilhengerne av Europas Forente
Stater i Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Portugal, Belgia samt deler av
dem i Danmark, Sverige, England, Norge...er et bemerkelsesverdig trekk, som
i tillegg til deres notoriske arroganse overfor vanlige mennesker og deres
problemer avslører hva slags "politiske personligheter" vi har med å gjøre.
Og dette forteller igjen sitt om _deres_ personlige intensjoner med
prosjektet. Dette er representanter for en politisk kaste som isolerer seg
fra velgerne i skrekk for ikke å kunne legitimere sin politikk. De
representerer som politikerne i Weimarrepublikken et forfallsfenomen, en
overgangstype på veien mot det mer åpne diktaturet.
>I dagens kapitalistiske verden er korrupsjon naturlig. Det
>finnes overalt, men mest i suverene områder med stor befolkning. Kina og USA
>er eksempler på det. I Europa er vel Russland mest iøynefallende.
Korrupsjon er egentlig i strid med kapitalens interesser, ettersom det
forvrir konkurransen. Utbredt korrupsjon er et tegn på reføydalisering og
krise. EU er først og fremst en sammenslutning, stiftet og utviklet med det
ene soleklare formål: å fremme kapitalisme og konkurranse i Europa over
landegrensene, til fordel for konsentrasjon og sentralisering. Kapitalens
fire friheter er det sentrale i EU, som i det meste er et vedheng til WTO
osv. All snakk om "sosial dimensjon" osv. er luftstek og vindpoteter,
hjelpesløse forsøk på å tildekke den asosiale politikken som egentlig
tilstrebes. EUs paradoks er at de bare i begrenset grad er i stand til å
virkeliggjøre sine intensjoner, fordi disse er skrivebordkonstruksjoner
fra et byråkrati i svinnende kontakt med virkeligheten som er den voksende
sosiale og økologiske krisen som skapes av "globaliseringen". For dette
kompenserer de med et veritabelt skybrudd av dokumenter, lover og
forordninger som ikke en djevel lenger har minste mulighet for å ha oversikt
over. EU kan i virkeligheten beskrives som Europas Alzheimer-syndrom.
>Det er også andre tilstander i Frankrike som ikke kan knyttes til EU.
Utvilsomt. F.eks. alle kulturelle fenomener av betydning,
dannelsestradisjonen, arbeiderklassens kamptradisjoner, demokratiet osv. I
det hele tatt mye fornuft og menneskelig tenkeevne samt vanlig menneskelighet.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Oct 03 2000 - 22:39:44 MET DST