En britisk finansfyrste framstilles nå som giftedderkoppen bak det forhatte
nei til euroen i Danmark. Gefundenes fressen for de som nå vrir seg av
raseri over et pøbelfolk som har tillatt seg å trosse øvrighetens
stemmegivningsordrer gjennom mediemegafonene. Disse som nok skal vokte seg
for å offentliggjøre ja-sidens finansielle kilder i sin fulle bredde, enn si
bare en liten flik av dem. Nyhetskrana i denne sak sitter i Brüssel.
Og hva er årsaken til en situasjon hvor millionærer betyr mer og mer? Ja se
det vil man nok også vokte seg for å diskutere. Men resultatene vil ikke
utebli. Den tause diskusjon går videre, og selv klimaet snakker med. Død
sannhet sladrer ikke, men dens kilder kan nå en gang ikke fjernes.
Og hvordan står det til med sannhetslengselen blant de stakkars forfulgte i
det europeiske sentralbyråkrati og omegn?
Se nedenfor.
Karsten Johansen
Makt, løgner og videotape
TOVE GRAVDAL Journalist Aftenposten Interaktiv
Et Frankrike på økonomisk opptur skulle i høst befeste seg som førende makt
i Europa, med EU-formannskapets klubbe i hånden. De ti siste dagene har i
stedet likene ramlet ut av et politisk loftskap i så høyt tempo at EU skyves
ut av timeplanen. En isfront er etablert mellom statsminister Lionel Jospin
og president Jacques Chirac. Mye tyder på at den kommer til å vare frem til
presidentvalget i mai 2002.
Rabalderet startet torsdag 21. september. Le Monde publiserte innholdet i en
video der Jean-Claude Méry, tidligere sentralstyremedlem i Chiracs parti,
RPR, hevdet at presidenten i sin tid som Paris-borgermester deltok i
omfattende korrupsjon.
Videoen skal ha blitt laget i 1996. Da var Méry en bitter mann, med fem
måneder i varetektsfengsel bak seg, siktet for å ha skaffet til veie
millioner av ulovlige franc til flere politiske partier. Da han slapp ut av
fengslet, var han forlatt av konen og partifellene, og han hevdet å ha fått
noen tusenlapper for å holde kjeft. I fjor døde han av kreft.
Chiracs navn er flere ganger blitt knyttet til skandalehistoriene rundt
rådhuset i Paris, det være seg falske velgere, fiktive kommuneansatte som
egentlig var partiarbeidere, eller penger under bordet til RPR fra
entreprenører som sikret seg kommunale kontrakter. Men aldri før har noen,
som Méry, hevdet at Chirac sto så sentralt i den påståtte korrupsjonen.
Med dikteren Rimbauds ord for det usannsynlige kalte Chirac historien for
"abrakadabrantisk" i et TV-intervju. Der leste han opp et ferdigskrevet
manus som svar på journalistens spørsmål. Det politiske Frankrike var
rystet, men dette var bare begynnelsen.
Risikerer riksrett
Krisen skjøt fart da ukemagasinet L'Express meldte på sin nettside at Mérys
advokat Alain Belot i politiavhør etter Le Monde-avsløringen hadde fortalt
hvor den originale kassetten hadde tatt veien. Den ga han i april i fjor til
daværende finansminister Dominique Strauss-Kahn.
DSK, som han kalles, var Jospins nummer to i regjeringen, men måtte gå i
november fordi han etterforskes for å ha tatt i mot honorarer han ikke
skulle ha hatt. DSK innrømmer å ha fått en kassett fra sin gamle venn Belot,
men hevder han aldri har sett på innholdet. Det tror ingen på.
Dermed er DSK satt under etterforskning for å ha holdt tilbake
bevismateriale i en kriminalsak som granskes av påtalemyndighetene. Og enda
verre; DSK risikerer riksrett. For Belot skal på vegne av sin klient,
moteskaperen Karl Lagerfeld, ha fått DSK til å slette utestående skatt på
250 millioner franc (312 millioner kroner). En minister som misbruker sin
stilling til å begå ulovligheter, skal ifølge grunnloven stilles for riksrett.
På det tidspunkt DSK fikk videoen i hende, var han aktuell som
Sosialistpartiets borgermesterkandidat i Paris. Sikret han seg videoen for å
slippe den på et passelig tidspunkt i lokalvalgkampen?
- Dette angår ikke meg, sa Jospin mandag. Det er de fleste uenig i, siden
hans en gang betrodde minister står plantet midt i skandalen.
- Jeg er opptatt av andre ting, sa statsministeren, mektig irritert over at
Élysée-palasset kunne utnytte en diskreditert ministers tåpeligheter til å
ta fokuset vekk fra anklagene mot Chirac.
Og hva skjer nå? Det spør også ledende partifolk i Paris seg. Febrilsk leter
de etter en vei ut av krisen. Tre av fire franskmenn mener at Chirac må
avhøres av etterforskerne i RPR-saken. Men han har juridisk immunitet,
fastslo konstitusjonsrådet i fjor, da ledet av den nå korrupsjonstiltalte
eksministeren Roland Dumas.
En av Chiracs nære medarbeidere, Patrick Devedjian, lanserte den mest
oppsiktsvekkende løsning på den politiske tillitskrisen: Amnesti. Siden
partier på begge fløyer åpenbart tok imot ulovlig finansiering på
1980-tallet, setter vi en strek over det hele, foreslo han. - Den verst
tenkelige løsning, svarte de mer fornuftige på begge sider.
Skadeskutt
En opprydning tvinger seg frem. Chirac er anklaget for det samme som
Tysklands ekskansler Helmut Kohl - å ha tatt i mot ulovlige gaver til eget
parti. Inntil 2002 er han beskyttet av sitt embedes immunitet, men hans
troverdighet har fått seg en kraftig knekk.
Og det er særlig alvorlig denne høsten. Før Paris overtok EUs formannskap 1.
juli, erklærte Jospin og Chirac at de ville arbeide for et "borgernes
Europa". De var bekymret over menigmanns avmaktsfølelse og lovet mer åpenhet
og demokrati i EU. Så viser det seg at det er dårlig stelt med åpenheten i
begge ledernes partier, og politikerforakten får ny næring i hele Europa.
En videokassett har provosert frem et jordskjelv der påstander om løgn
hagler mellom mektige menn. Steven Soderbergh fikk en gullpalme for
filmfantasien "Sex, løgner og videotape". Virkelighetens lett omskrevne kopi
er gull verd bare for demokratiets fiender.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Oct 02 2000 - 14:07:30 MET DST