I denne kommentaren tar Heger bl.a. opp en mystisk forskjell i
sykepleieres og næringslivslederes psyke, og den rike nasjonen
som vil importere billige sykepleiere fra fattige og trengende land.
BN
----------
Solidaritet på norsk
http://www.dagsavisen.no/kommentar/fritanker/2000/10/513308.shtml
Hvorfor må norske næringslivsledere tjene så mange millioner, og hvorfor må investorer få lavere skatt enn andre folk? Fordi ellers vil de flykte fra landet, de vil finne annet å ta seg til, de vil rett og slett følge pengestrømmen. Seddelbunker er for norske ledere hva kjøttbein er for en pavlovsk bikkje.
Anders Heger
Dette er så gammelkjent argumentasjon at vi mottar den med et søvnig gjesp, vi har hørt den bli innprentet oss av skatteeksperter og økonomer hundrevis av ganger, langsomt og omstendelig, som om vi var idioter: Vi må betale mer, ti millioner, tjue millioner eller hundre millioner mer, ellers kommer vi til å miste de beste. Javel.
Vi er lei av den plata nå, og klare til å sette på en ny. Den går sånn: Hvorfor slutter så mange sykepleiere i yrket sitt? Landet har nok sykepleiere, men de jobber ikke. Noen av oss hadde gleden av å høre Arbeiderpartiets talsmann finne forklaringsmodeller i Dagsnytt. Det må ha med arbeidsmiljøet å gjøre, sa han. Med etterutdanningen. Med tidsånden. Med hva som helst. Men ikke med lønn.
Denne mystiske forskjell i sykepleieres og næringslivslederes psyke ble aldri forklart, men man kan selvfølgelig tenke seg at penger ikke spiller noen rolle når man har 200.000 i året og det firedobbelte i gjeld, mens det derimot er utslagsgivende for den som har ti millioner årlig og det firedobbelte i formue. Kan skjønne det.
Grunnen til at han satt i studio, politikeren, var at man nå hadde funnet en løsning på sykepleierkrisen. Et sesam-sesam som straks og problemløst skulle sikre oss mot å bli medisinert og puttet til sengs ved barnetv-tid når vi engang havner bak et skjermbrett i korridoren. Og det har ikke med penger å gjøre. Naturligvis ikke. Norske sykepleiere er jo ikke opptatt av slikt. Utenlandske derimot!
Etter årelang prinsippfasthet, etter å ha oppvist en stivbeint kompromissløshet som medførte at tiåringer er blitt hentet nattestid av politi med hunder, etter at alvorlig pleietrengende er blitt satt på flyet med væpnet vakt, etter en oppvisning av statlig skepsis mot alt av en annen hudfarge som vi må sånn litt før midtveis i forrige århundre for å finne paralleller til, skal grensene nå åpnes mot den tredje verden. Vel å merke: Om de har med seg eksamenspapirer.
Vi skal rett og slett importere noen pleiere, så vi slipper å gjøre det selv. Omtrent slik vi gjør med kelnere. Eller vaskehjelper.
Nå skal selvfølgelig ethvert tiltak for å myke opp norsk innvandringspraksis hilses velkommen med glede, uansett hva årsaken måtte være. Saken har likevel en del pussige sider. Som noen vil huske var det for en tid siden en del diskusjon i kongeriket, da Stortinget banket gjennom at norske kvinner skulle få utbetalt et betydelig pengebeløp for å slutte i jobben og bli hjemme med barna sine. En stor gruppe fulgte oppfordringen, og se om ikke det var en og annen sykepleier blant dem også. Ganske mange faktisk. Man må tro dette var meningen, at man faktisk fikk hva man ba om, nemlig hjemmeværende sykepleiere.
Vi kan altså tenke oss følgende samtale i et U-land:
«Nå reiser jeg, da.»
«Ja, det er typisk dere sykepleiere. Selv om du kommer fra et fattig land, selv om det har kostet mye å utdanne deg her, er dere villige til å kaste kreftene inn for dem som trenger dere mer.»
«Eh... jeg skal til Norge»
«Norge? Har de ikke sykepleiere der ?»
«Jo da, de har, men de kan ikke betale dem.»
«Hallo! Det er verdens rikeste land du snakker om! De har flere hundre milliarder i overskudd.»
«De kan ikke bruke dem, for da får de inflasjon, stakkars.»
«Men det har kostet en masse å ha deg på skolen her! Dette er et fattig land, kan de ikke utdanne egne sykepleiere der oppe?»
«De gjør det også, men de betaler dem for å være hjemme med barna sine.»
«Hva? Utdanner de sykepleiere, og gir dem penger for ikke å jobbe?»
«Visstnok, ja. Men så betaler de altså oss for å arbeide i stedet for dem som får betalt for å la være å arbeide.»
«Hmm. Betyr det at du får betalt for å være hjemme med barna dine? I så fall kunne du jo blitt her, og fått penger fra Norge for ikke å være sykepleier?»
«Nei, selvfølgelig ikke, jeg får penger for å være sykepleier.»
«Det gjør du her også.»
«Ja, men ikke så mye. Systemet er slik: De betaler folk for å bli sykepleiere, og etterpå betaler de dem for å slutte. Imens betaler vi folk her for å bli sykepleiere, og så betaler Norge for at vi skal bli sykepleiere hos dem, i stedet for å være det her. De sier det blir billigst på den måten.»
«De kunne jaggu latt fattige land få ha helsepersonellet sitt i fred.»
«Det har de ikke råd til, dessverre.»
Og så videre.
Fremdeles er det mennesker som synes det er underlig at vi blir betraktet som en snørrhoven og selvgod nasjon ute i verden.
-------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Oct 01 2000 - 22:33:53 MET DST