Det finst då heller ingen krigstypar i avisene. Europa går vidare, og
den fransk-tyske avantgarden er styrka på eit vis. Fiksjonen om eit
Europa som går i takt i retning av større integrasjon og samarbeid, fekk
vel eit lite puff alt i samband med Maastricht-striden. No kan denne
ideen definitivt gravleggjast. Tanken om å konstituere ei
"pionergruppe", ein "avantgarde", kanskje opprette ein føderasjon slik
som Joschka Fischer har foreslått, og som Euroland er opptakten til, er
legitimert av danskane sjølve. Det ironiske er at Danmark heile tida har
vore motstandarar av dette perspektivet i redsle for å hamne i andre
divisjon. Men danskane har ingenting dei skal ha sagt lenger. Ved å seia
nei til å vera ein del av kjerna i det europeiske samarbeidet, Euroen,
har dei diskvalifisert seg, og kan ikkje lenger hindre dei andre
europeiske statane å gå vidare. Dei har sett seg sjølve utanfor, noko
som i og for seg er respektabelt nok. Eit suverent val i ein suveren
nasjon, osb.
Danmark har aldri vege tungt i den europeiske vektskåla, og er no blitt
enda lettare, sjølv om den nordiske narcissismen som avspeglar seg i
pressa, bles opp denne folkeavstemminga. Ein må vakte seg vel for all
overdriving. Det er korkje slutten på Euro eller Europeisk Union.
Eg har vore borte frå forumet ei stund p.g.a. pc-problem og anna, men
har visst ikkje gått glipp av så mykje. Den lokale heiagjengen til
Milosevic held fram i det vanlege sporet. Nei til EU-talibanane går av
støvleskafta i "sigersrusen" etter denne folkeavstemminga i Danmark...
Alt er som vanleg med andre ord, og det er framleis like interessant å
observere det brunraude fellesskapet i den nordiske EU-debatten. Dette
fenomenet er som eg fleire gonger har peika på, heilt à part,
forskjellig frå konstellasjonane i den europeiske debatten. At Pia
Kjærsgaard eksklamerer: "nå er det nok", er "normalt". Ein høyrer den
same lyden frå høgreekstremistar elles i Europa. Men at venstresida og
deler av sentrum i nokre nordiske land hoppar i høyet med dei som ein
skulle tru var erkefiendane, får håret til å reise seg. Når ein ser
framgangen til den populistiske høgresida i dei same landa, trass i
økonomisk vekst, rekordlåg arbeidsløyse og mangel på andre klassiske
faktorar som må til for å kunne utrope syndebukkar, spreie hatpropaganda
og koma med lettvinte løysingar, blir ein heller pessimistisk.
Ein skulle tru at venstresida i ein slik situasjon freista å finna
utvegar, og i større grad markerte seg i høve til det brune grumset. Men
nei. I redsle for å støyte den delen av "arbeidarklassen" som ser manna
frå himmelen i dei nye profetane, blir protesten nokså tannlaus og prega
av taktikkeri. Nokre gonger utartar det til reint idioti.
For nokre dagar sidan blei det i Klassekampen gjort eit nummer av at eit
fleirtal i Sveits stemte ned eit forslag om å redusere innvandringa.
Dette var sjølvsagt ikkje eit teikn på at sveitsarane er blitt mindre
framandfiendlege (dei stemte som vanleg etter lommeboka og
eigeninteresser). Klassekampen såg håp i resultatet av den sveitsiske
folkeavstemminga. Sveits og Noreg liknar på kvarandre. Dei er båe reine,
rike og kristelege land utan for mange svin på skogen, i alle fall om
ein glattar over litt her og der.
Skulle eit heilt perifert fenomen i sveitsisk politikk vera med på å fø
fiksjonen om at ein ikkje er mot internasjonalt samarbeid (for
isolasjon) og framandfiendleg sjølv om ein er mot EU? Ser ein nærare på
røyndomen, ser ein sjølvsagt at det som pregar dei sørlege alpelanda og
fjellandet i Norden, IKKJE er søking etter eit vidare perspektiv og auka
samkvem med omverda. "Nei, det er isolasjonismen som rår: Borte bra (på
ferie eller gamleheim i Spania), heime best!!! Nasjonalsjåvinisme
innanlands og utanlands, og eit heilt disproporsjonert sjølvbilete.
I Noreg er det Hagen som snakkar og som trekk opp linjene. I staden for
å plukke den populistiske ideologien frå kvarandre, diltar deler av
venstresida bakerst i det populistiske toget, og freistar til og med å
skrike høgare, slik som RV-leiaren med det latterlege utspelet om gratis
bensin. Med slike utspel marginaliserer venstresida seg, for slikt har
ingenting med venstrepolitikk å gjera.
Den sosialistiske ideologien er blitt synonymt med alt som kan foraktast
og rakkast ned på. Svaret kan ikkje bli ideologilaus virring frå sak til
sak. Venstrepopulismen er like avskyeleg som høgrepopulismen.
Venstresida sitt nei til EU er ikkje betre, eller annleis enn motstanden
på ytterste høgre fløy. Det er berre to sider av same sak. Kjerna i
motstanden er "våre interesser", den nasjonale "sjølvråderetten og anna
fiksfakseri. Allusjonar til "verkeleg" internasjonalt samarbeid på
venstresida ser ein diverre korkje spor, eller resultat av. Det at 400
norske rabulistar nyleg for til Praha, forandrar ikkje ein millimeter på
dette. Førebels.
Oddmund Garvik
______________________________________________________________________________
Vous avez un site perso ?
2 millions de francs à gagner sur i(france) !
Webmasters : ZE CONCOURS ! http://www.ifrance.com/_reloc/concours.emailif
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Sep 29 2000 - 13:26:17 MET DST