Meget bra innlegg fra Heger om det sannsynligvis mest skjebnesvangre problemet
i vår tid. Selv kan vi nå som vanlig iaktta hvordan høsten er i ferd med å
spore av. Plutselig er nattetemperaturen høyere enn den var mye av
sommeren og en disig og tung luft brer seg over Sørøstnorge. Temperaturen
under
et heldagsregn er den samme som den har vært mye av sommeren. I London er
det igjen varmere enn i Roma og varmere enn det har vært det meste av
sommeren.
Med andre ord: "vinteren" nærmer seg, en "kald", dvs. normal, sommer avløses
etterhvert av et halvlummert og tåkete mørke fullt av insekter, kall det
"høst",
"vinter" eller "vår". Det er ingen av delene lenger.
Også under OL merkes dette. En masse store, hårete (og ufarlige) insekter
sjenerer tilskuerne. De passerer normalt over Sydney om en måneds tid, men
er mye tidligere ute "på grunn av den uvanlig varme våren" (BBC) og tiltrekkes
av de enorme lyskasterne om kvelden. "Uvanlig varme". Jaja...kan ikke folk
huske fra nese til munn? Idrettsstjerner som Michael Johnson plages av heten
og avbildes med hodet under et hvitt håndkle. Mannen er vant til subtropisk
klima i USA.
Folk lærer langsomt. Det er dette Heger presist registrerer. Folk flest tror
naturen er uforanderlig og bare en pen kulisse for deres fritidssysler. Her
hvor jeg bor utbedrer kommunen ufortrødent en lysløype som ikke har hatt
stabilt skiføre siden slutten av åttitallet. Det er investerert i heisanlegg
osv. hvorav de fleste ikke var i bruk i fjor på grunn av snømangel. Enorme
hyttebyer folk Oslorikinger brer seg og ligger i et lyshav om kveldene, men
hyttene står tomme det meste av året. De som eier dem har jo god råd...men
neppe tid til å bruke alt de eier. Og tenke har de slett ikke tid til.
Karsten Johansen
At 13:07 24.09.00 +0200, Bjarne Naerum wrote:
>"- Om Nordpolen vet vi følgende: Den er langt vekk, den er kald og
ubehagelig,
>og den er uegnet for bilkjøring. Den er med andre ord uvesentlig. Man kan i
>grunnen spørre seg om Nordpolen finnes..."
>
>Heger er denne uka innom politikkens og demokratiets (og selve livets?)
>vilkår i vår tid -- i starten av det nye tiåret etter det forrige som Jan
Erik Vold
>altså karakteriserte som "de avgjørende nittiåra".
>
>(Hva vil det nye bli kalt? "Carl I. Hagens og Erling Fossens tiår"???)
>
>Vel, ikke veldig lystig lesning, dette, av naturlige grunner. (Se under.)
>Samtidig kan vi i det minste glede oss over den brede mobiliseringa som
>akkurat nå foregår nede i praktfulle Praha.
>- Er det noen som sitter på gode nettlenker med kontinuerlig opptatert
>nytt derfra? Utover f.eks. disse: http://www.sv.no/eksternt/aktuelt.htm
>
>Mvh. Bjarne Nærum
>
>-------------------
>Avskaff Nordpolen!
>http://www.dagsavisen.no/kommentar/fritanker/2000/09/510880.shtml
>
>Hva er det viktigste politiske spørsmålet i Norge i dag? Den som svarer
noe annet enn «bensinprisen» nå, røper at han eller hun er opptatt av
tråkige ting som fattigdomsproblemer, klimaendringer, utdanningsnivået for
kommende slekter, global rettferdighet eller andre puslerier.
>
>Anders Heger
>
>Spørsmålet både regjeringen og vi andre må stille etter siste ukers
opprørstendenser i kongeriket, er dette: Finnes det i det hele tatt ett
eneste godt, politisk argument for å opprettholde en høy bensinpris?
> Vel. Nordpolen er i ferd med å smelte.
> Det er selvfølgelig et slags argument, men er det egentlig godt? Om
Nordpolen vet vi følgende: Den er langt vekk, den er kald og ubehagelig, og
den er uegnet for bilkjøring. Den er med andre ord uvesentlig. Man kan i
grunnen spørre seg om Nordpolen finnes. Den første som gjorde noe vesentlig
for å få svar på dette spørsmålet var som vi vet Fridtjof Nansen. Etter en
usedvanlig strevsom - og i et bensinpris-perspektiv helt overflødig - tur
med båt og ski, kunne han slå fast at det var som han hadde trodd hele
tiden: Der oppe var det ingenting. Uhorvelige mengder is riktignok, men det
var den gang. For øvrig er det ingenting, og ingenting kan jo ikke forsvinne.
> «Usett og ubetrådt, i dødens mektige ro, slumret de stivnede
polaregne under sin uplettede iskåpe fra tidenes morgengry,» skrev Nansen
da han kom tilbake. «Hyllet i sin hvite skrud stakte den veldige jette sine
klamme is-lemmer utover og ruget over årtuseners drømmer. Tidene gikk - dyp
var stillheten.»
> Dette er som vi hører kjedelige greier. Kaldt og klamt, stille og
ubrukbart. Titusenvis av år uten at det skjer noe som helst. Altså er det
bare på tide å skru på varmen. Is er jo dessuten like vanlig som penger på
våre kanter av verden. Om det er noen kvadratmeter mer eller mindre av den
oppi der, kan ikke spille særlig rolle.
> Det pussige er at den gamle surrebukken Nansen skrev 800 sider om
isen på Nordpolen - omtrent som om den skulle ha en eller annen betydning.
Det som er enda pussigere er hvor dumme nordmenn var på den tiden - de
satte seg ned og leste alle sidene. Nansen ble vår første bestselger, han
ble folkehelt, han ble så populær at det er vanskelig å finne noe å
sammenligne med. Nei, forresten - det er det ikke: Han ble like populær som
Carl I. Hagen.
> Ubegripelig. Carl Ivar snakker jo om viktige og interessante ting,
som prisen på bensin og røyk og innvandrere i Os kommune. At han er godt
likt kan man forstå. Men Nansen? Han skrev om Humbolt-strømmens endringer
og skrugarder og polare alger og andre grenseløst kjedelige saker: «Moder
Natur har en merkelig evne til å frembringe liv over alt - selv denne is er
fruktbar jordbunn for henne.» Slikt. Det var sånt man falt for i gamle dager.
> I våre dager, derimot. I våre dager har vi et valg. Vi kan velge
bensin til fem kroner literen, bedre veier, finere biler, billigere
innvandrere i Os, mer is i drinken og mindre is på polen. Eller vi kan
velge dyr bensin, ta bussen av og til og la hele polsulamitten ligge der
den ligger.
> Riktignok er det noen uheldige bivirkninger av det første
alternativet. Havoverflaten kan stige, Golfstrømmen kan snu, Norge kan bli
forvandlet til tundra, et knippe flate land bli oversvømmet og forsvinne,
menneskeheten kan i det hele tatt klusse det forferdelig til for seg. Men
det er jo lenge til. Dessuten er det kjedelig. Titusen års taushet i isødet
mot en frisk debatt i «Holmgang» med tilhørende telefonavstemning på
slutten - hvem kan egentlig være i tvil?
> Spørsmålet, der vi står i valget mellom Nordpolen og bensinpumpa, er
dette: Skal vi la oss snakke til som det vi egentlig er - nemlig bilister -
eller skal vi finne oss i at man tror vi er noe så gammeldags som Nansens
samtidige?
> Nemlig beboere av en klode.
>----------
>
>
>
>
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:33 MET DST