Ja til miljøavgifter

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: Fri Sep 15 2000 - 21:15:02 MET DST


Mange i RV har følgende logikk:
"Enhver avgift på en basisvare eller -tjeneste vil ramme vanlige mennesker,
fattige, barnefamilier -- mer enn de rike (sjølsagt!). Derfor må slike
avgifter ikke være høye. Dette gjelder også avgifter som skal beskytte
miljøet (bensin, veiprising, søppel). Dessverre, men sånn er det...."

Men i stedet for å argumentere for avgiftsbegrensning på
*spesifikke basisprodukter og -tjenester* (f.eks. søppel, bensin,
veiprising) ut fra vurdering av enkeltfamiliers sosiale situasjon
("barnefamilien"), vil jeg i stedet støtte en prinsipiell linje med
*innteksutjamning* i lønnspolitikken, forsterket via skatteseddelen. Hvis
inntekt etter skatt er mye mer jevnt fordelt (innregna økt barnetrygd og
eventuell flat distrikts-skattelette/-støtte pr. familie), kan man trygt
anvende flate miljøavgifter på alt fra bensin til veibruk i byene
(veiprising), og gi store, husstandsuavhengige subsidier på kollektivtrafikk.

RV kan nå bli nyttig idiot for Fr.P. og "lastebilaksjonist" og
-millionær Knut Enger. I stedet burde RV ha grepet den politiske mulighet
som nå ligger der: Bensinpris er til de grader på dagsorden -- benytt
anledningen til å legge fram en alternativ rente-, avgifts- og
skattepolitikk som *ikke* kompromisser på bensin- og dieselprisen (som
fortsatt er for lav i miljøperspektiv).

RV ber ikke om stemmer fra 30% av befolkninga. RVs velgergrunnlag er i
overskuelig framtid de 5 - 10% av befolkninga som *tenker*, enten de er
arbeidere, studenter eller intellektuelle. Og de fattige har ikke bil. For
dem er billig kollektivtrafikk, ikke bensinpris, det viktigste. Se også
vedlagt artikkel nedenfor.

Trond Andresen

**************************

Fra
http://www.fivh.no/artikler/11bilbensinkjop.htm

BIL, BENSIN - OG KJØPEKRAFT

NAFs Egil Otter skriver (Aftenposten 3.8) om bensinprisen og konkluderer
programmessig med at den er for høy. Er den det? ”Økologisk utsyn 2000”
(John Hille, FIVH-rapport 4/2000) har en rekke data som kan sette spørsmålet
i perspektiv: Målt i faste kroner er kjøp av bil blitt ca. tre prosent
billigere fra 1990 til 1999. På en gjennomsnittlig nybil til 200 000 kroner,
sparer vi følgelig ca. 6000 kroner. Setter vi avskrivningstiden til 15 år,
gir dette en årlig besparelse på ca. 400 kroner.Men drift og vedlikehold
(inkludert bensin) har i perioden blitt ca 19 prosent dyrere - fortsatt målt
i faste kroner. Ifølge forbruksstatistikken gir dette en ekstra årskostnad
på ca. 3700 kr. pr. bil. Samlet sett (innkjøp + drift + vedlikehold) er det
altså på disse årene blitt noe dyrere å bruke bil i Norge.

Imidlertid har vi i perioden også fått flere penger mellom hendene. Siden
1990 har forbruket per person i Norge økt med nærmere 30 prosent. Økningen
utgjør ca 60 000 kroner årlig for en vanlig hustand. (Og siden da har
kjøpekraften økt ytterligere). Vi kan følgelig betale de vel 3000 kronene i
årlige økte bilkostnader ­ og likevel ha ca 57000 kroner til overs ­ som vi
(f.eks.) kan bruke på økt bilbruk. Det gjør vi da også: Siden 1990 har
nordmenns bilkjøring (personkilometer per år) økt med ca. 10 prosent. For
hver krone vi legger på bensinprisen, vil gjennomsnittsbilistens årlige
utgifter øke med en tusenlapp. Men ved en to prosents reallønnsvekst vil en
vanlig husstand få rundt 5000 kroner mer å rutte med ­ hvert år. Vi er altså
ikke, som Otter hevder, i ferd med å få dårligere råd til å kjøre bil - selv
om bensinprisen skulle stige med flere kroner literen pr år. Dette viser
hvor vanskelig det kan være å bevege samfunnet i en miljøvennlig retning ­
når vi får stadig mer penger mellom hendene. Vegtrafikken står for nesten en
fjerdedel av de norske klimautslippene - som bidrar til økte vær- og
klimaskader kloden rundt. Sett i lys av de stigende kostnadene knyttet til
slike skader og det store behovet for å få klimautslippene ned, kan det
synes som (bl.a.) bensinprisene må bli enda høyere om bilbruken skal kunne
beveges i bærekraftig retning. Og bærekraftig bilbruk er det vel bare mulig
å utvikle under Otters og NAFs protester.

Tor Traasdahl, daglig leder i Framtiden i våre hender.



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:28 MET DST