Kanskje rimelig å også nevne svaret under, som Jon Ivar Skullerud
i sin tid ga til innlegget jeg gjenga i siste innlegg. Skullerud nevner
"libertarianismen" igjen i et seinere innlegg om "kommunitarismen".
Også dette innlegget vedlegges under.
Spørsmålet om "hackernes politiske prosjekt" gjør det muligens
aktuelt - eller helt nødvendig? - å OGSÅ diskutere andre og
"nye ismer", i forhold til "de gamle" som vanligvis diskuteres her.
Uten at jeg ser noen grunn til å utelukke disse i debatten.
Mitt inntrykk er at folk innenfor hacker-, Linux- og "open source"-
miljøene i Norge er politisk bevisste i økende grad, med en
tendens til økende radikalisering, men i dag sterkt (eller snarere
svakt?) sammensatt, politisk sett. Kan nok se ut som strukturløse,
postmoderne fenomener utenfra, men har likevel endel ganske
så krystallklare ideer og prosjekter. I motsetning til mange
andre "politiske" miljøer i dag. Altså: "meget interessant"...
I tillegg er det ihvertfall visse teknologiske grunner til å merke
seg sitatet som /////chj nevner her: "I morgen er vi herskere!"
Ikke så rart altså, at Storkapitalen og Storesøstrene Sunde
og Harlem skjelver i (doms)stolene sine i dag? For det gjør de.
Bjarne Nærum
-----Opprinnelig melding-----
Fra: jonivar skullerud <jonivar@bigfoot.com>
Til: klassekampen-forum@aksess.no <klassekampen-forum@aksess.no>
Dato: 1. februar 2000 22:12
Emne: Re: Har hackerne et(t) politisk prosjekt?
>En kjapp kommentar til Bjarne Nærum:
>
>Mitt inntrykk er at den dominerende politiske retningen blant
>«hackerne» er libertariansk, og da mer en «høyre»-variant enn en
>«venstre»-variant (dvs, eiendomsretten anses som hellig).
>
>Libertarianerne er mulige allierte på mange saker fordi de også er
>motstandere av storselskaper som tvinger gjennom sin vilje. Og
>naturligvis er de også mot institusjoner som EU og WTO. Og mot enhver
>statlig styring.
>
>--
> ______ _________________________________________________
> / | |
> | jon | jonivar skullerud |
> \______ | |
> \ | jonivar@bigfoot.com |
> ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
> _______/ |_________________________________________________|
>
-----Opprinnelig melding-----
Fra: jonivar skullerud <jonivar@bigfoot.com>
Til: klassekampen-forum@aksess.no <klassekampen-forum@aksess.no>
Dato: 23. mai 2000 21:05
Emne: Kommunitarisme
>Trond Andresen tar opp min henvisning til kommunitarisme i det
>innlegget jeg skrev om Edward Goldsmith og nyhøyre -- og vil gjerne ha
>en nærmere utgreiing av dette begrepet.
>
>Kort fortalt kan kommunitarisme anses som en motpol til den
>individualismen som har dominert politisk filosofi fra 1600-tallet
>av. Sentralt i den individualistiske tradisjonen står begrepene om
>naturtilstanden og samfunnskontrakten. Naturtilstanden er den
>tilstanden enkeltmennesket befinner seg i forut for ethvert samfunn,
>og en tenker seg at naturtilstandens enkeltmennesker blir enige seg
>imellom og utformer en kontrakt om å danne et samfunn.
>
>Ettersom enkeltmennesket i naturtilstanden er fullstendig fritt (dvs
>ubundet av andre) fører dette naturlig til en liberalistisk filosofi:
>Alt samfunnsmessig er på et vis «kunstig», og alle samfunnsmessige
>begrensninger i enkeltmenneskets frihet er ugyldige medmindre de kan
>begrunnes i det som naturtilstandens mennesker ville oppnå da de
>utformet samfunnskontrakten.
>
>På den annen side brukes naturtilstanden som en «trussel» for å gjøre
>samfunnskontrakten bindende for alle, selv om ingen av oss personlig
>har undertegnet den: Kontrakten anses som det uunværlige grunnlaget
>for et samfunn, så vi er nødt til å godta den om vi overhodet vil leve
>i samfunnet.
>
>Moderne samfunnskontrakt-teoretikere (John Rawls, Jürgen Habermas?)
>anser ikke naturtilstanden som en reell tilstand som kunne ha
>forekommet historisk, men benytter den som et slags tankeeksperiment
>hvor man abstraherer vekk samfunnet og all konkret kunnskap om våre
>evner og posisjon i samfunnet osv for å finne ut hva slags samfunn et
>rasjonelt (enkelt)menneske ville ønske å bli en del av.
>
>Libertarianere fører det liberalistiske synet ut i sin ytterste
>konsekvens: Ingen har rett til å tvinge et menneske til å overholde
>en kontrakt det ikke har undertegnet. Statens eneste funksjon er å
>sørge for at de kontrakter som faktisk er undertegnet blir overholdt,
>og å beskytte enkeltmennesker fra inngrep i deres frihet fra andre
>mennesker eller grupper.
>
>Kommunitarianere påpeker at hele forestillingen om en naturtilstand --
>selv om det bare er et abstrakt tankeeksperiment -- er metafysisk
>vås. Mennesket er i utgangspunktet et sosialt dyr, vi er født som
>sosiale dyr og kan bare fungere som sosiale dyr. Det er ikke mulig å
>tenke seg enkeltmennesker forut for ethvert samfunn. Dermed faller
>også forestillingen om samfunnskontrakten.
>
>(En dypøkolog vil legge til at mennesket heller ikke kan abstraheres
>fra naturmiljøet -- vi trenger naturen ikke bare materielt, men også
>åndelig)
>
>Sentralt i kommunitarismen i sine ulike avskygninger står at vi
>trenger samfunnet ikke bare for det som det gir oss i form av trygghet
>og materielt velvære osv, men at hele vårt verdigrunnlag, vår
>identitet og hva det er verdt å strebe mot er avhengig av det
>faktiske, konkrete samfunnet vi har vokst opp i. Så samfunnet kan
>ikke stille seg helt nøytralt i alle verdispørsmål, og spesielt kan
>det ikke stille seg nøytralt i spørsmål som rokker ved samfunnets
>dypstruktur. Vi må ikke godta en drift mot et atomistisk «samfunn»
>hvor alle verdispørsmål blir avvist som utelukkende personlige valg.
>
>Dette åpner for en rekke varianter. Det er lett å mane frem
>fascistspøkelset når en leser slikt. Men det behøver ikke
>nødvendigvis bety mer enn det som er nedfelt i den tyske grunnloven,
>som inneholder «Staatsziele» og et demokrati som verner seg selv mot
>udemokratiske angrep. Selv Tony Blair hevder å være påvirket av
>kommunitariansk tenkning (selv om det er vanskelig å se hva slags
>gjennomslag det har hatt, annet enn som et påskudd til å lempe
>oppgaver fra staten over på det frivillige samfunnet).
>
>Det er viktig å bemerke at en av de aller viktigste verdier samfunnet
>vårt bygger på, er frihet. En kommunitarianer vil si at frihet kun er
>mulig innen et fungerende samfunn, ettersom det er kun innefor et
>fungerende samfunn at vi kan forme vår personlighet slik at vi fritt
>kan uttrykke den. Charles Taylor, en av de ledende kommunitarianske
>filosofer (som ikke må forveksles med statssjefen i Liberia), har
>gjort grundig rede for dette.
>
>(Det må også bemerkes at mange av disse tankene finner man også hos
>liberalistiske teoretikere som Adam Smith. Det er senere økonomer som
>har glemt alt det som Smith skrev om nødvendigheten av sosiale
>strukturer. Jeg kunne hente frem Adam Smith-sitater som ville få
>nyliberale økonomer og filosofer til å grøsse.)
>
>Slik jeg ser det, danner kapitalismen den største trusselen mot
>samfunnet og dermed mot mennesket fordi den reduserer alt til
>gjenstander for kjøp og salg, og godtar ikke beslutninger som er
>basert på annet enn «rasjonell» økonomisk kalkyle. Den reduserer oss
>også til atomer uten fast tilknytning noe sted: mobile («fleksible»)
>arbeidere og forbrukere, hvor alt foregår løsrevet fra alt annet.
>Selv politisk og sosial aktivitet blir bare en ekstra rett på menyen,
>uten sammenheng med resten.
>
>(En liten personlig kommentar: Akkurat dette er en realitet for meg nå
>-- selv om det skyldes hvordan moderne forskning er lagt opp heller
>enn kapitalismen direkte -- og jeg føler det på kroppen, og håper å
>kunne unnslippe fra den syklusen snart. Om kapitalistene får det som
>de vil med sin «fleksibilisering» kan dette bli en realitet for langt
>flere, og jeg grøsser ved tanken.)
>
>Det er vanskelig å si noe generelt om forholdet mellom kommunitarisme
>og sosialisme. Marxismen springer opprinnelig ut fra opplysningstidas
>filosofiske tradisjon, og deler mye av menneskesynet.
>Klassebevisstheten hos Marx står til en viss grad i motsetning til den
>kommunitarianske samfunnsbevisstheten -- særlig ettersom
>klassebevisstheten forutsetter mennesker som er revet løs fra et mer
>helhetlig samfunn og som identifiserer seg først og fremst som
>arbeidere (eller borgere, eller hva det nå skulle være). Her kan
>sikkert andre på lista korrigere meg, men såvidt meg bekjent utfordrer
>ikke Marx på alvor det atomistiske synet. At våre tanker er formet av
>samfunnet vi lever i er ikke uforenlig med atomisme.
>
>I sin mest vulgære form slår marxismen fullstendig følge med
>turbokapitalismen i å definere mennesket som homo oeconomicus.
>
>Det betyr ikke at kommunitarisme er uforenlig med sosialisme eller
>endog marxisme. Mye av det den unge Marx skrev om fremmedgjøring har
>et klart kommunitariansk preg, såvidt jeg har forstått. (Her er jeg
>på gyngende grunn, i hvert fall i forhold til mange på forumet; jeg
>har slett ikke lest Marx eller marxistiske teoretikere.) Idéer om
>samhold eller solidaritet er fellesgods. Jeg vil hevde at om et
>samfunn basert på samhold og felles verdier skal kunne realiseres, må
>det også ha rettferdig (samfunnsbestemt) fordeling, dvs sosialisme.
>Likeledes, sosialismen må ta opp i seg og gjøre positivt bruk av vår
>sosiale identitet, ikke bare som økonomiske vesener.
>
>
>Personlig står jeg for en form for anarkistisk, egalitær, lokal eller
>regional kommunitarisme. Jeg mener for det første at det er en
>feilslutning å slutte fra samfunn til stat. Samfunnet går forut for
>staten, og samfunnets verdier ivaretas uansett ikke ved lover først og
>fremst, men ved aktiv oppslutning. For det andre er det klart for meg
>at ikke noe menneske har en naturlig rett til å bestemme over andre
>mennesker, og ingen er gitt noen særskilt objektiv kunnskap som gjør
>dem i stand til å fatte beslutninger på vegne av andre, og vite hva
>som er objektivt godt for dem. Kommunitarisme betyr for meg at alle
>er aktivt med å bestemme, og at avgjørelser tas ved konsensus såvidt
>overhodet mulig.
>
>En slik form for demokrati kan kun fungere dersom alle har noenlunde
>like ressurser, slik at ingen kan komme i en maktposisjon pga rikdom,
>prestisje el. For å kunne oppnå dette må den private eiendomsretten
>begrenses til de positive formål den faktisk og opprinnelig tjener:
>bruksrett, sikkerhet og rett til en privatsfære. Dessuten kan det kun
>fungere i et tilstrekkelig lite samfunn, hvor hvert menneske kan ha
>oversikt over samfunnet og sin egen plass i det, og et reelt, konkret
>fellesskap er mulig. I et større samfunn vil uoversiktlige
>maktstrukturer -- både økonomiske og politiske -- med nødvendighet
>oppstå, og det må derfor være en størst mulig grad av
>desentralisering.
>
>På det mer pragmatiske planet er det klart at en viss sentralisering
>er nødvendig, både av hensyn til økonomisk effektivitet og fordeling.
>Dette må balanseres med politiske institusjoner basert på folkelig
>deltakelse -- i motsetning til partidrevet representativt demokrati --
>som også sørger for å begrense sentralisering av økonomisk makt.
>
>
>Jeg har ingen illusjoner om at dette danner et avsluttet system. Det
>kan sikkert plukkes hull i det her og der, men for meg står det som et
>langt mer attraktivt alternativ enn statssosialisme, og angir den
>retningen vi bør (og ikke bør) bevege oss.
>
>
>jonivar
>
>--
> ______ _________________________________________________
> / | |
> | jon | jonivar skullerud |
> \______ | |
> \ | jonivar@bigfoot.com |
> ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
> _______/ |_________________________________________________|
>
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:25 MET DST