Lars Staurset skriver, om bredbånd og "underhaldning for milliardar":
>Det er mykje ein kunne ønskje at Stoltenberg brukte meir pengar til, men
>milliardar på å hjelpe Telenor og svenskane med "å få ut de produktene
>folk flest vil betale for...i form av underholdning og film" står ikkje
>øvst på lista hos meg. (...)
Det forstår seg jo. Men jeg må likevel spørre:
I forrige århundre, da "ny IKT" som radio og fjernsyn ble utvikla og utbygd,
var det store og viktige debatter i de ulike land om disse mediers/kanalers
formål og innhold. Kulturpolitikk og mye attåt. Vi hadde hele spekteret fra
begeistra rop om opplysning, frigjøring og framskritt for demokratiet på
den ene sida, til mer eller mindre (rettmessig) svart kulturpessimisme pdas.
Hvordan er det i dag, foran "alt-i-ett"-bredbåndets gjennombrudd?
Knapt noen slik debatt overhodet. Lars S. står neppe aleine ute på sin i
hovedsak kulturpessimistiske fløy, men heller ikke denne er merkbart
synlig i dag. De som dominerer står ute på den andre sida, men disse
er først og fremst opptatt av teknikk og penger.
I mellom disse posisjonene finner vi et stort vakuum. Skal dette fortsette?
Muligens er begreper som opplysning, frigjøring og framskritt for
demokratiet ikke lenger "in" (de er rett og slett for Moderne i denne
etter- og anti-Moderne "moderniseringens" tid. Som "sosialisme"...). Men
er det virkelig INGEN som i dag ser slike muligheter i bredbåndsnettet?
Eller som spør, litt mer nøkternt og konkret:
Hva KAN bredbånd bety for skolen? For nynorsken? For helsevesenet
(tele-medisin osv.)? For byene? For distrikta? For Norges forhold til EU
(bl.a. nært knytta til distriktas vilkår)? For avisene? For den politiske
debatten? For drifta av kommunene? For ulike (gamle og nye) næringer?
For Posten? Bankene? Butikkene? For den lenge venta netthandelen?
For kulturlivet? Osv. Osv.
For endel av dette ser vi allerede klare tendenser - bør disse forsterkes
eller påvirkes i andre retninger, forsøksvis snus?
Slik jeg ser det, skriker hele dette vakuumet i dag etter (gjett tre ganger ;)
-- "radikal teknorealisme". Hva det nå måtte være... En offensiv (og
Moderne!) front knytta til Nei-sida i den neste, kommende EU-kampen?
Til slutt: Staurset fortsetter (fra ovenfor):
>Sannsynlegvis er det også i strid med EØS-avtalen, noko som kanskje
>er avgjerande for den norske regjeringa.
Hvordan kan i såfall EU-medlem Sverige bruke offentlige milliarder på
sin satsing og utbygging av bredbånd over hele landet?
Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:18 MET DST