Hver gang bankene, Posten eller andre snakker varmt om å innføre
"tilleggstjenester", bør vi -- om ikke gripe etter våre revolvere --
ihvertfall være på vakt.
Men: Hvem kan protestere mot nye og (for noen) endatil praktiske
"tilleggstjenester", som på toppen av alt er billigere, eller rett og slett
gratis (den første tida, altså etter heroin-metoden)?
Saken er at disse "tilleggstjenestene" i virkeligheten blir erstatninger
for tradisjonelle tjenester, som er dyrere for tjenesteleverandørene. Og
disse, bankene eller andre, har sine metoder - svært kyniske metoder.
Går du ikke frivillig over til de nye tjenestene, som gjerne innebærer at
du stadig gjør mer og mer gratisarbeid for dem, skal du tynes, pines
og tvinges.
(I dette tilfellet støtter jeg fullt ut Karsten Johansens oppfatning av at "de
store selskapene bare ser de uhyre fordelene ved folks gratisarbeid",
jf mine kommentarer til dette i et annet innlegg i dag.)
Resultatet blir f.eks at gamle folk som ikke er på Nett (eller har Kort)
må reise langt (ofte med dårlig, dyr og delvis nedlagt kollektivtrafikk)
og leite seg fram i fremmede byer / strøk for å finne en gjenværende
filial eller annet sted med tradisjonelle tjenester, og her må de i tillegg
stå halve dagen i kø før de blir latterliggjort i luka og attpåtil må betale
skjorta for de enkleste tjenester som før kosta en slikk og ingenting.
Modernisering? Effektivisering? Kanskje det, men for hvem?
Norske banker melder nå om rekordoverskudd...
Under: En fersk artikkel om særlig svenske banker, fra Aftenposten.
Bjarne Nærum
-------
Nettbanker god butikk for svenske banker:
PC-løse kunder får regningen
----------------------------------------
Kundene betaler. MeritaNordbankens toppsjef Hans Dalborg og nestsjefen Markku Pohjola (i forgrunnen) kan glede seg over at gebyrinntektene økte 42 prosent i første halvår i år.
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/d158410.htm
Billige nettbanker betales av kundene uten adgang til PC og Internett. Bank på Internett er en suksess. Når kundene sitter hjemme, blir bankens utgifter mindre.
Aftenpostens korrespondent
HENRIK WIDTH
Stockholm
I uken som gikk presenterte de svenske storbankene i tur og orden rekordresultater for første halvår. Rekordoverskudd som i stor grad kan tilskrives kundenes vilje til å håndtere sine banktjenester på egen hånd over Internett.
Bankene styrer kundene til Internett ved å avgiftsbelegge skranketejenestene. Bankene blir dyrere for dem som ikke har råd eller kunnskap til selv å håndtere sine bankaffærer. Bankene ser helst at flere og flere kunder betaler regningene hjemmefra eller på jobben. Færrest mulig skal bruke det eksisterende banknettet.
Men for dem som ikke har PC blir bankbruken dyrere og dyrere, enten det gjelder regninger betalt over skranken eller bankens håndtering av sjekker eller betalingskort.
"Poor pay more", sier Vilhelm Nordenankar i det svenske Konsumentverket til avisen Dagens Nyheter.
- Alle har ikke PC, og man kjøper ikke en maskin bare for å håndtere sine banksaker. De som ikke har ressurser har trolig heller ikke råd til en PC, fortsetter Nordenankar.
Kundenes vilje til å betale avgifter for banktjenestene er en stor inntektspost for MertiaNordbanken. Inntektene fra avgiftene økte med 42 prosent - eller nær 2 milliarder svenske kroner - i første halvår i år.
Internett-problemet er ikke begrenset til Sverige. Det er internasjonalt, og skal i september drøftes på en konferanse i Göteborg. Et uavhengig tysk forskningsinstitutt - Instituttet for finansielle tjenester (IFF) - har konstatert at kvaliteten på finansielle tjenester øker, men at tilgjengeligheten er ujevn. Spørsmålet er også under utredning i den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen ILO og OECD.
Milliardoverskudd
I uken som gikk presenterte både Handelsbanken og S-E-Banken (SEB) rekordresultater for første halvår. Handelsbankens overskudd før skatt var 6,1 milliarder svenske kroner - opp fra 4,4 milliarder for tilsvarende periode i fjor. SEB kunne vise til 5,4 milliarder i overskudd før skatt, opp fra 2,7 milliarder svenske kroner i fjor. Handelsbanken har 1,1 million kunder, SEB har 4 millioner kunder. Internett-andelen hos privatkundene er henholdsvis 18 og 22 prosent.
Föreningssparbanken la frem tall som viser en gevinst på 5,3 milliarder svenske kroner i første halvår, sammenlignet med 3,6 milliarder for samme periode i fjor. Bankens inntekter steg 34 prosent.
Eneste nedtur blant de fire største svenske bankgruppene er Nordic Baltic Holding - selskapet bak Merita, Nordbanken og danske Unibank. Banken la frem et resultat med imponerende 11,4 milliarder svenske kroner i pluss. Markedet reagerte negativt fordi bankens kostnader i annet kvartal steg 6 prosent, mens inntektene sank 3 prosent.
Usikkerheten rundt gruppens bud på Kreditkassen trekker også ned vurderingene. Et eventuelt kjøp av Kreditkassen kan bli dyrere enn det bud på 24,3 milliarder som nå ligger inne.
MeritaNordbanken utelukker ikke en økning etter at flere konkurrenter synes å ha meldt seg på banen.
--------------
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:18 MET DST