Dette er ingen fortsettelse av siste innlegg om en "ny kulturradikal fase"
osv. Likevel vil jeg si: All radikalisme i dag bør ta opp temaet "ny teknologi".
Her er noen nye, gode "lokale bidrag". Spirer til en ny og viktig debatt?
1)
"Nå må de radikale bli radikale" var tittelen Pål Steigans satte på
sin artikkel i Klassekampen den 15. juli.
Dette er en invitt til å diskutere sosialismen og kommunismen i et nytt
perspektiv, ifølge Steigan. Et perspektiv der Internett og ny teknologi
ser ut til å stå helt sentralt. Artikkelen kan leses her:
http://www.artemisia.no/magasinet/radikal.html
2)
Noen dager etter at Steigans artikkel sto i KK (med denne slutten:
"(venstresida må) gripe fatt i de enorme mulighetene som skapes her og nå
og som bærer bud om langt mer radikale og langt mer grensesprengende
endringer av samfunnet enn noen gang før i historien") hadde Trond Andresen
en kommentar i KK (den 20. juli) som delvis også kan leses som en kritikk
av Steigan (og Tron Øgrim med flere, antar jeg).
Trond Andresens artikkel ble først lagt ut på KK-forum, og kan leses her:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra140400/0391.html
3)
I en ny artikkel følger Pål S. her opp Trond A.'s kommentar. Artikkelen ble
(omsider) trykket i KK fredag (11. august), og er også lagt ut på web:
http://www.artemisia.no/magasinet/utvikling.html
Steigans nye artikkel gjengis her i sin helhet:
-------------------------------------------
Framtida finnes ikke
Trond Andresen hadde en viktig kommentar i Klassekampen 20. juli der han
polemiserte mot dem som bruker ”Utviklingen” som hersketeknikk. Han kunne
tatt utgangspunkt i et stort antall kommentarer det siste året.
Kulturjournalist Jan Zahl i Dagbladet skrev for eksempel: ”Slik beveger
store deler av norsk venstreside seg baklengs, nostalgisk og motvillig
innover i framtida. I mangel på noe å kjempe for, kjemper de så godt de kan
imot . De er imot globalisering, regionalisering, individualisering,
privatisering, markedskrefter og moderne teknologi. Man kunne være fristet
til å si at venstresida er imot selveste Utviklingen, mot at det skjer
endringer - mot at tida går.” (9. desember 1999)
http://dagbladet.no///kultur/1999/12/09/185568.html
Dette har vært gjentatt til det kjedsommelige. Privatisering, globalisering,
liberalisme, det kommer av seg sjøl. Det er Framtiden, det er Utviklingen. Å
være mot dette er ikke bare dumt og feil, det er meningsløst og umulig. Det
er latterlig. Språket brukes effektivt til å definere arenaen. De som ønsker
å privatisere offentlig virksomhet for å sikre større profitt til private
aktører driver ikke politikk, de bare gjør det Utviklingen krever. De er
Moderne. De vil jo bare bringe samfunnet i pakt med Tiden. De vil
modernisere. Så spiller det ingen rolle at disse Moderne Tankene er gamle
som alle haugene. Som Anders Heger skrev i Dagsavisen 23. juli: ”
Modernisering av offentlige tjenester betyr å fjerne dem. Modernisering av
næringslivet betyr å slippe inn rå markedsmakt. Moderne er med andre ord å
skru alle samfunnsstandarder tilbake til før ideen om velferdsstaten.”
http://www.dagsavisen.no/kommentar/fritanker/2000/07/495124.shtml
Språket er et vidunderlig middel til å gjøre slike grep. Derfor er det så
viktig at venstresida og det som måtte finnes av kritisk presse avkler slik
retorikk og får den til å framstå som det den er, nemlig som et ideologisk
forsvar for at de som har mye fra før skal få enda mer på bekostning av dem
som har lite.
Til å hjelpe seg i denne hersketeknikken har liberalismens penneknekter et
spesielt syn på utviklinga og framtida. Utviklinga går på skinner. Sporene
er lagt, det er bare å følge deres ubønnhørlige vei. Framtida er et sted der
framme. Det er bare å følge sporene dit.
Opp mot det sier jeg: framtida finnes ikke. Det er ikke noe sted som heter
Framtida. Utviklinga er ikke bare noe som skjer. Utviklinga er resultanten
av en rekke stridende krefter. Derfor er det hensiktsmessig å føre kamp.
Kampen kan endre et tilsynelatende uunngåelig hendingsforløp.
På 1970-tallet var jeg med på en rekke demonstrasjoner mot å rive gårder,
kvartaler og bydeler i Oslo. Planene var å jevne Grünerløkka, Rodeløkka og
andre ”umoderne” bydeler med jorda for å bygge Moderne motorveier og
Framtidsorienterte høyblokker. Planer var lagt, konsesjoner var gitt. Men vi
Umoderne vant. Når disse bydelene i dag er blitt så attraktive at det nesten
er kvalmt, er det ikke minst fordi vi lyktes i å stoppe gravemaskinene.
Dette betyr ikke at rivningsfantastene og eiendomsspekulantene har gitt seg.
Med nyttige idioter som Erling Fossen i spissen, og væpnet til tennene med
Utviklingen og Framtiden, er de i gang igjen for å skape fremmedgjorte
skyskraperbydeler, slik det må være fordi det er slik i Amerika, landet der
Framtiden blir definert. (Til dette bruket har de også et annet ideologisk
verktøy, nemlig Urbanismen, som vi får drøfte en annen gang. Det er ikke noe
annet enn provinsielle bygdefolks nesegruse beundring for alt de ikke finner
på landet, ikledd et skrud av Modernisme. Bør Børson oppdager plutselig den
moderne oppfinnelsen Byen, og innser ikke at det gjorde andre deler av
verden for noen tusen år siden. Nåvel. Mer om det siden.)
Derfor synes jeg Trond Andresens artikkel kommer på høy tid. Det er viktig å
vise at det monomane maset om Utviklingen og Framtiden og Modernisering er
klasseinteresser forkledd som lovmessighet. (Les Zahls oppramsing en gang
til.)
Dette betyr ikke at jeg er enig i alt Trond skriver. Det skulle bare mangle.
Han polemiserer også mot forestillinga om at teknologien utvikler seg så
raskt, og mener at den utviklet seg vel så raskt tidligere. Jeg er ikke helt
sikker på hvor han setter grensa for tidligere. Men ser vi på trykkekunsten,
så brukte den 250 år på å trenge fra Gutenbergs verksted i Mainz til Norge.
Den første elektristetsforsyninga i Norge ble opprettet i Skien i 1885. De
siste småsamfunnene i Norge ble elektrifisert godt inn i etterkrigstida. Jeg
var relativt tidlig ute med å ta internett i bruk, nemlig i 1994. I dag,
seks år seinere, vokser antallet nettbrukere raskere i Kina og Øst-Asia enn
i Europa. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen allviter i teknologihistorie,
men uansett hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke å finne noe tidligere
eksempel på en så rask spredning av en ny teknologi. Hvis polemikken legges
der, er jeg redd at man gir Utviklings-teologene noen altfor lettkjøpte
retoriske seire.
Jeg ville foretrekke at i stedet for å prøve å bevise at tidligere
teknologiske revolusjoner har kommet like fort som denne, bør man si: Ja,
den teknologiske utviklinga går veldig fort. Det gjør det enda viktigere å
ta verdimessige standpunkter og ta stilling til hva slags samfunnsmessig
utvikling vi ønsker, gitt de tekniske forutsetningene vi har. Det er
ingenting ved DVD, bredbånd eller GSM som tilsier privatisering,
skyskrapere, offentlig fattigdom og økende klasseskiller. Vi bør ikke avvise
teknologien som sådan, noe jeg veit Trond Andresen heller ikke gjør, men
vise hvordan den kan brukes i humanismens og solidaritetens tjeneste.
Slik jeg ser det, åpner den nye teknologien mulighetsvinduer som ikke har
vært åpne tidligere. En sosialisme bygd på datateknologi og global
nettverkstilgang har muligheter som en sosialisme bygd på samlebåndet og rå
muskelkraft aldri hadde. Vi bør utforske disse mulighetene for å kunne
stille opp et alternativt paradigme til den Moderne imperialismen. Det er
ikke teknologien som avgjør hva slags samfunn vi skal ha. Den setter visse
rammer og gir visse muligheter. Hva disse mulighetene brukes til innafor
disse rammene er opp til menneskelig sosial handling. Men for at mennesker
skal samle seg om å bruke disse mulighetene på tvers av kapitalens rådende
paradigme, trenger de alternativer og visjoner. Hvis venstresida skal bli i
stand til å levere dette, må våre forestillinger om sosialisme og kommunisme
oppdateres grundig.
Pål Steigan
-------------------------------------------
1, 2, 3 ... 4)
Disse siste artiklene til Steigan og Andresen kan etter mitt
syn være et fruktbart utgangspunkt for en videre debatt. (Reint
bortsett fra at jeg er ganske enig med begge, men likevel.) Og
jeg tror dette er en VIKTIG debatt for venstresida i dag.
Smak på temaet: "Ny teknologi -- ny sosialisme?"
Blant folk på norsk venstreside i dag tror jeg dette vekker ganske
sterke følelser. Men STERKT BLANDA følelser. Spørsmålet er
da om ikke det -- likevel, eller nettopp derfor -- er verdt å ta
alvorlig tak i temaet. Og spørsmålet er eventuelt HVORDAN?
Sjøl kunne jeg f.eks. ønske meg noen nye "scenarier", utvikla av
og i aller høyeste grad MED venstresida. Både "dit vi vil" og "dit
vi ikke vil" i flere varianter, bl.a. med ulike innslag og anvendelser
av ny teknologi. Dette som alternativer og motvekt til alle de andre
og stort sett like (nyliberal-blå) scenariene vi får i fleisen hver dag.
Og som nye og muligens viktige, konstruktive og inspirerende
bidrag i en prosess framover. Finnes det noe scenarioverksted
på venstresida i dag? I partiene? KK? Frukter av sommerleire?
Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:11 MET DST