Et utdrag av en artikkel av Anders Heger i Dagsavisen forklarer godt hva
nåtidens blairer og andre jensemenn mener med "moderne". De mener det for-
tidige, dog fratrukket sin menneskelighet. Forholdet mellom dem og Adam
Smith er det samme som mellom Josef Stalins "tanker" og Marx' teori.
Karsten Johansen
"Intet fascinerer likevel så mange som den underligste av alle former for
gateartisteri. Kunsten å stå stille. Utkledd som statuer står de, i Praha,
New York og Oslo, i marmor- kobber- eller gylne gevanter, og gjør ingenting.
Ingenting annet enn å synliggjøre en frossen bevegelse, en hånd på vei mot
noe, et smil i ferd med å bli forløst, et bukk som aldri blir fullført.
Henført samler tilskuerne seg: Er det en utstillingsdukke? En steinstøtte?
Se, han puster, det er et menneske. Fulle ungdommer vifter dem under
ansiktet, barn kaster papirkuler på dem, hunder tisser på bena deres, med
jevne mellomrom havner en slant i skålen foran artistene. De fortsetter
hardnakket å utføre sitt eneste kunststykke: Ikke å røre seg. I vår tid er
det blitt en imponerende bedrift, verd å betale penger for, å kunne stå
stille. Alt annet handler ellers om å kunne bevege seg, helst meget raskt,
meget langt, eller i digre, ubetenkte sprang. Ingen steder er det mer synlig
enn når de politiske partiene kappes om å kunne smykke sine påfunn med den
innholdstomme frasen «modernisering». Dette dustebegrepet, som sikkert en
gang i verden hadde en eller annen betydning, er i våre dager blitt synonymt
med enten pengesparing eller ansvarsfraskrivelse. Helst begge deler.
«Moderne» er tilsynelatende det som går fort, koster penger, og er dårlig
gjennomtenkt. Derfor heter den mest moderne norske «sporten»
off-shore-racing, en idrett der tidens olympiske formel er skåret til
beinet: Måtte den rikeste mann vinne. Likevel er dette bare ny-modernitetens
overflate. Rett under ligger modernitetens neste lag: Å gjenoppfinne
fortiden. Å modernisere helsevesenet er å la andre overta statens
forpliktelser. Modernisering av offentlige tjenester betyr å fjerne dem.
Modernisering av næringslivet betyr å slippe inn rå markedsmakt. Moderne er
med andre ord å skru alle samfunnsstandarder tilbake til før ideen om
velferdsstaten. Slik sett minner tidens moderniseringsiver om det mest
moderne leketøyet for voksne for tiden: Sparkesyklen. Den er så supermoderne
at min bestemor hadde en slik i 1880. Den gang var det også moderne med
privatskoler og to sett helsesystem; ett for fattigfolk og ett for rike. Det
aller siste moderniseringsforslaget fikk skrekkslagne Osloborgere i fleisen
torsdag. Det stammer fra 1910, og er således enda mer moderne enn
sparkesykkelen. Byrådspolitikere fra Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet har omsider kommet på en idé til hvorledes boligkrisen i
byen kan løses; ved å bygge skyskrapere. Tretti etasjers blokker i
Stiklestadkvartalet (ved Oslo Plaza), på Tøyen og ved Skøyen skal bringe oss
nærmere framtiden. «Vi urbaniserer voldsomt», som nestlederen i den
underlige språkkonstruksjonen «byutviklingskomiteen» uttrykker det.
Høyhusene vil ikke bare bli dyre og stygge, de vil også påkalle vrede i
generasjoner framover, slik at bystyret endelig kan finne noe de vil bli
husket for: De som en gang og for alle begrenset hovedstadens horisont.
I enhver forstand av ordet. Blokkene blir ikke lenger unna enn at deres
slagskygge vil falle over sentrum. Der det sikkert også i framtiden står en
artist og gjennomfører det store tenksomhetens kunststykke: Å stå stille,
heller enn å finne på noe dumt."
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Sep 28 2000 - 11:01:08 MET DST