I 1995-96 bodde i Japan i ett år som utvekslingsstudent. I tillegg til
å lære å prate japansk prøvde jeg å lære meg det japanske
skriftspråket. Å bo iJapan ga meg også ganske god innsikt i
skriftspråksopplæringa av å bo der.
Japansk bruker tre alfabeter eller tegnsett. To av dem er parallelle
fonetiske tegnsett (kana), der ett er for lånord og ett er for
grammatikk og lydskrift for japanske ord. Det siste er for betydning
av ord (kanji). De to fonetiske alfabetene består begge av 48 tegn som
hver er en stavelse (en konsonant + en av vokalene a, i, u, e, o).
Disse alfabetene blir brukt til å skrive ord nøyaktig som de uttales.
(Det japanske ordet for fotball er f.eks "sakka" fra amerikansk
"soccer" og uttales akkurat som det skrives). Dette er en del av det
japanske skriftspråket som er svært lett å lære så lenge man klarer å
pugge de 100 tegnene. Hvis en bare kan disse tengene er det ikke noe
problem å lese en tekst som er skrevet med lydskrift sjøl om man ikke
forstår bæra av det som står der.
Det tredje tegnsettet er hentet mer direkte fra Kinesisk og
inneholder offisielt 1945 tegn. I tillegg er det et par tusen tegn til
som også er i vanlig bruk. For å være skrivekyndig i japansk tenger
man å kunne ca. 3500 tegn. Hvis man i tillegg driver med et spesielt
fagområde som medisin eller botanikk trenger man enda flere. Det er
dette tredje skriftspråket som skaper problemer.
På grunn av at det tår så mange år å pugge nok kanji (tegn med
betydning) kan ofte ikke japanere lese aviser før de går på
videregående. Jeg har hørt at det vanskelige skriftspråket også skal
være grunnen til at tegneserier er så utbredt i Japan. Fordi det da
blir mindre tekst og enklere å forstå.
For meg som utlending i Japan ble det japanske skriftspråket nærmest
uoverkommelig. På et år lærte jeg kanskje 200 tegn, men med det kommer
en ingen vei. Hvis en derimot lærer det latinske alfabetet og kan
prate norsk vil det å stave seg igjennom ei avis være en rimelig grei
oppgave, ettersom en bare trenger å kunne ordene muntlig for å kunne
lese dem. Du kan prate så god japansk du vil, men så lenge du ikke kan
2000-3000 tegn så har du ikke sjanse å lese ei avis.
Ei enkel sammenligning mellom det å lære seg japansk og det å lære seg
norsk skriving viser hvor absurd det er å si at alle skriftspråk er
like vanskelig å lære.
Hilsen
Tor i Tromsø