Jeg merker meg også at KK bare trekker på skuldrene i forhold til den
faktiske bevegelse som nå vokser fram internasjonalt med krav om regulering
av valutatransaksjoner. Er det KKs redaksjonelle linje at dette er fåfengt,
og at man derfor ikke skal uttrykke noen holdning til det?
KK dekker i dag problemene i den globale kapitalismen på samme måte som man
dekker vulkanutbrudd og dårlig vær; man rapporterer og analysererer, men man
kan ikke gjøre noe med slikt.
Trond Andresen
>I begynnelsen var=85
>
>Av Peter M. Johansen
>
>Glem Soros, Tobinskatt og finansindekser. Den økonomiske krisa er på vei inn
>i kapitalismens hjerteklaffer som en klassisk overproduksjonskrise.
>
>Når børsene i LatinAmerika åpner i dag, kan finanskrisa trolig ha slått inn
>for alvor i S=E3o Paulo, Buenos Aires og Mexico By, som alle opplevde et
>formidabelt børsras før helga. Dermed følger Caracas og Bogotá, Montevideo
>og Santiago etter. For det blir stadig tettere mellom kursfall på børsen og
>ras i valutaene - og det er nå en begynner å se at svingningene skjer i
>takt. Og at de er mer omfattende enn hva kapitalismens riddere rundt de
>runde bord tidligere har villet innrømme.
>
>Krisa kryper stadig lenger inn i kapitalismens høyborg, og det er ikke
>lenger de spekulative trekkene som motiverer krav om innføring av Tobinskatt
>og stramme valutarestriksjoner som i Malaysia og Taiwan, som er de mest
>framtredende. Fallet i råvarepriser, negative inntje ningstall for de
>ledende bedriftene på Dow Jonesindeksen og i The City i London tilsier
>nemlig at vi står overfor et av de grunnleggende trekkene i kapitalismen, en
>klassisk relativ overproduksjonskrise som betyr at det er for mange varer i
>forhold til den økonomiske etterspørselen.
>
>Det var det som lå til grunn for den første Asiakrisa som særlig rammet
>SørøstAsia i juli i fjor. Finanskrisa kom etter flere år med stadig skarpere
>konkurranse på eksportmarkedet innen elektronikk og forbruksvarer som de
>sørøstasiatiske landa kniver om å få avsatt. Nedgangen i eksportveksten
>gjorde det mulig for spekulanter å bidra til å utløse et kurs og valutaras
>fordi disse økonomiene hvilte helt og holdent på eksportveksten for å kunne
>betjene interne og eksterne lån og gjeldsposter. Fordi de framvoksende
>markedene har blitt pumpet opp med spekulativ og mobil finanskapital,
>kollapset de ett etter ett da finanskapitalen trakk seg ut: Thailand,
>Malaysia, Indonesia, SørKorea. Bedrifter klappet sammen; arbeidsløsheten har
>eksplodert.
>
>Valutaen ble uthulet av inflasjon; prisstigninga har rammet millioner av
>fattige. Det internasjonale pengefondet (IMF) rykket inn, med fire oppgaver:
>Å pumpe inn lån og kreditter for å dempe effektene av Asiakrisa i Vesten, å
>åpne bank og finanssektoren for vestlige interesser, å stille krav om
>nyliberalistisk markedstilpasning og å forhindre sosiale reaksjoner som
>følge av krisa og av de øvrige IMFvilkåra. Dette har inntruffet i Indonesia,
>hvor FNs arbeidsorganisasjon ILO regner med at to tredeler av Indonesias
>befolkning, som tilsvarer 140 millioner, vil oppleve fattigdom i løpet av
>neste år, etter at Suharto regimet, ifølge Verdensbanken, hadde brakt
>fattigdommen ned fra 45 til 10 prosent i løpet av 30 år.
>
>Men det har ikke lykkes å demme inn krisa. Asia har ikke bare vært et
>investeringsmarked de siste femten åra; Asia har blitt et viktig
>avsettingsmarked som berører tunge vestlige interesser. Tegnene har vært
>der: Siden årsskiftet falt kursene i Venezuela med 70 prosent, i Argentina
>med 50 prosent, i Mexico med 43 prosent, i Chile med 35 prosent og i Brasil
>med 34 prosent - før raset i forrige uke. Det kommer på toppen av de stramme
>vilkårene og rammene som IMF har lagt for disse landas økonomi og som velter
>de økonomiske byrdene over på folk i form av nedskjæringer som blir forsøkt
>dempet med lavere inflasjon - inntil det smeller og valutaraset fjerner den
>siste rest av folks marginaler.
>
>Den ferske rapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) tallegger utviklinga:
>At gapet mellom fattige og rike øker, mellom i og uland, mellom regioner og
>mellom klassene i de enkelte landa. Ikke tidligere i vårt århundre på hell
>har klisjeen om rike og fattige vært mer sann enn i løpet av de siste to
>tiåra, tross visse framganger for ulanda med hensyn til reell fattigdom,
>levealder og folkehelse. Det er bare det at den kapitalistiske
>globaliseringa forsterker de negative tendensene som den økonomiske krisa nå
>legger for dagen, og de vil skje også i Vesten.
>
>Krisa i Asia har trolig allerede kostet Danmark 15.000 arbeidsplasser;
>oljeprisene og andre råvarer faller på grunn av redusert etterspørsel. Tyske
>banker sitter med milliardtap i Russland. Amerikanske og britiske
>eksportbedrifter rapporter om røde tall. Vekstprognosene er i ferd med å bli
>justert ned; Statistisk Sentralbyrå skrur arbeidsløsheten opp. På børsene
>skjer det gigantiske omfordelinger av verdier; monopolene kjemper med og mot
>hverandre. Motsetningene er en del av globaliseringa; derfor dukker
>plutselig Tobinskatten opp i debatten, selv fra Frankrikes statsminister
>Lionel Jospin - stikk i strid med grunnlaget for WTO, IMF, EØS og MAI.
>
>Det mange tegn til at den kapitalistiske krisa først befinner seg i sin
>innledende fase.
>