For å ta det helt absurde: engelsk er et lite egnet skriftspråk for en
nordmøring.
Dansk er littegrann mer egnet. Bokmål og nynorsk er enda mer egnet.
Dette er _en_ diskusjon, og den som kanskje ligger som en understrøm
her: retten til å skrive et språk som ligger nært ditt eget talemål.
Både med hensyn til grammatikk, ordforråd og stil.
Diskusjonen om hvordan lyd kodes visuelt er strengt tatt uavhengig av
dette.
Som KJ påpeker har ingen lagt empiri på bordet. Som de rasjonalister vi
er, kan vi da ikke gjøre annet enn å kaste egg på hverandre mens vi
venter på empirien.
Egg 1: Staurset har allerede påpekt en logisk brist i KJs argument fra
læring av talespråk til læring av skriftspråk. Jeg er heller ikke sikker
på at "alle talespråk er like lette å lære". Forøvrig mangler vi et mål
på lettlærbarhet.
Egg 2: Hvis å lære er å huske, så tror jeg heller jeg vil lære å skrive
finsk enn å skrive kinesisk. Jeg gjetter på at jeg kan lære å stave et
hvilket som helst finsk ord på en halv time. Jeg kan allerede stave et
hvilket som helst italiensk ord.
Egg 3: Hvis å lære er å skjønne et system, er det kanskje lettere å lære
kinesisk: til hvert ord svarer et tegn. Å skjønne en sekvensiell kode
for foner er antakelig et større sprang kognitivt. Vi er jo vant til å
koble ord med objekter. Se på et bord og tenk "bord". Se på kinesisk
ideogram og tenk "bord". Dette egget havnet visst i mitt ansikt.
Omelett: Vi blander mange ting sammen i denne diskusjonen.
Jon