"> liksom barn lærer å snakke de mest ufattelig innviklede språk (ett med
våre
> øyne) når de lever i et samfunn med denne språklige adferden, så lærer de
> også å skrive og lese etter det skriftsystemet som gjelder i det
samfunnet
> de hører hjemme i, i hvert fall så sant det er deres morsmål det dreier
> seg om. (Sitat fra et av mine siste innlegg, altså; LS svarer selv:)
Kva vil det seie at "barn ... lærer å skrive og lese"? Ei rimeleg
tolking av skrive-delen er at "alle som er normalt utrusta, lærer å
skrive nokonlunde feilfritt, og greier å uttrykkje tankane sine
skriftleg utan store problem". Det er i så fall ein sensasjonell
påstand. Sjølv observerer eg mange som lagar klønete setningar, fulle av
feil, når dei først vågar seg frampå. Kor mange som sjeldan eller aldri
prøver, har eg inga aning om."
Som forsøk på å svare på dette, hitsetter jeg et avsnitt fra min KK-kronikk
25.-26 aug:
"Det som er interessant med utbredelsen av lese- og skriveferdighet hos
"normalt utrustede" barn og voksne i hvert enkelt av de andre landene jeg
har nevnt, er først og fremst hvor forbløffende høy andel av befolkningen
som behersker kunsten. Det er fristende å tro at dette har skjedd fordi
samfunnene har nådd et så høyt utviklingstrinn at et flertall av
befolkningen har fått tilgang til det gode -- den menneskerett -- det er å
kunne lese og skrive. Det tror jeg er en vrangforestilling. Utbredelsen er
sosialt (eller skal vi si økologisk) betinget: Det er ganske enkelt av
betydning for overlevelsen av og i disse samfunnene at medlemmene i stor
utstrekning behersker disse ferdighetene, derav den store vekt samfunnene
legger på innlæringen av dem, og derav den store iver elevene legger for
dagen, i hvert fall til å begynne med.
Ferdighetene er ikke likelig fordelt mellom ulike sosiale grupper, men
igjen er det mest nærliggende å søke forklaringen på disse ulikhetene --
innenfor hvert land og eventuelt landene imellom -- i sosiale forhold: Hvert
enkelt samfunn har -- så å si av økologiske grunner -- til enhver tid bruk
for et visst antall medlemmer med skrive- og leseferdigheter på
gjennomsnitts- og toppnivå, og følgelig investerer verken samfunnet eller
dets enkelte individer mer i skriftspråkinnlæring enn det som er nødvendig
for å nærme seg det til enhver tid ønskelige optimum. (Dette er
selvfølgelig ikke resultatet av en bevisst plan, snarere et resultat av
blindt virkende krefter.)"
Knut Johansen
kjoh@riksnett.no