Renta kan styres
==========
Denne kommentaren handler om styring av kapitalbevegelser, lenger nede om
renta. "Kapitalbevegelser" er ganske enkelt at kroner veksles i utenlandsk
valuta, eller omvendt. Tenk deg at du importerer biler fra Tyskland. Dine
kunder betaler deg i norske kroner (NOK), men bilene må du betale i DM
(tyske mark). Dermed må du i banken for å veksle NOK til DM.
Import (og eksport) er nyttig realøkonomisk virksomhet, i motsetning til
spekulasjon, som typisk kan foregå slik: Du veksler NOK mot DM, fordi du
tror og håper at kronekursen er fallende. Ja, kanskje du er en så stor
"aktør" at ditt salg av kroner merkes så mye at det svekker kursen. Er du
heldig, er du tidlig ute i en sjølforsterkende bølge av krone-salg, og
kursen på krona synker kraftig i løpet av noen dager. Når du tror krona har
nådd bunnen, kjøper du tilbake kroner, men siden hver krone koster mindre
enn da du solgte dem, sitter du igjen med en pott DM i tillegg til den
mengden kroner du hadde opprinnelig. Du har tjent penger uten å skape eller
produsere noe som helst.
Er det mulig å stoppe den siste form for valutahandel uten å ødelegge for
den første, som jo må kunne skje p.g.a nødvendig import og eksport?
Den amerikanske Nobelprisvinner i økonomi James Tobin har gjentatte ganger siden
1978 foreslått å legge en liten avgift på valutatransaksjoner, ca. 0.5%. En
bilimportør ville dermed blitt beskattet med 5000 kr. hver gang hun vekslet
til seg DM for en million NOK for å betale den tyske produsenten. Det kan
hun leve med. Men spekulanten ville fått trøbbel, for han tjener pengene på
kursendringer. La oss si at kronekursen har svekket seg med 1.5% når han
skal til å kjøpe tilbake kronene han solgte opprinnelig. Dette er 15000
kroner av den millionen han har solgt. En Tobin-avgift ville tatt 5000 NOK
ved salg og 5000 NOK ved tilbakekjøp, og spekulanten ville få redusert sin
profitt med 2/3. Dermed ville han svært ofte avstått i utgangspunktet -- det
ville blitt mye mindre spekulasjon. Tobin-avgiften ville altså rammet
spekulantene, ikke eksport og import.
Er de praktiske forutsetningene for å ilegge en Tobin-avgift tilstede?
For det første: All handel med kroner innebærer at penger flyttes mellom
kontoer i *norske* banker, også når utenlandske aktører er involvert
(utlendingene har da konto i en norsk bank). Norske kroner forefinnes bare
som bankinnskudd i *Norge*. Utafor landet finnes bare (i denne
sammenhengen) små mengder sedler og mynter, ingen bankinnskudd.
For det andre: Alle norske banker må under dagens system seinest innen 10
dager rapportere hver eneste valutatransaksjon til Norges Bank; beløp, hva
slags fremmed valuta, hvilken person/firma var involvert. Til og med
*formålet* med transaksjonen må rapporteres! Hovedpoenget med denne
rapporteringa er økonomisk statistikk knytta til utenriksregnskapet. Denne
rapporteringa er så detaljert at Økokrim av og til henvender seg til NB og
får data for enkelt-transaksjoner som de har mistanke om er forbundet med
noe kriminelt. NB har altså full oversikt, men styrer ikke. Men Norges Bank
har riset bak speilet, fordi den kan frata en norsk bank som ikke følger de
gjeldende spilleregler, retten til å drive virksomhet.
Dermed er alle tekniske forutsetninger for en effektiv ilegging av
Tobin-avgift til stede, her og nå! Hvorfor får vi ikke høre om dette?
Hvorfor debatteres ikke dette? Veit for eksempel Stortingsrepresentantene
eller regjeringsmedlemmene i det hele tatt om disse tingene? Jeg tviler sterkt.
"I dag kan millioner flyttes med et tastetrykk", gjentar de papegøye-aktig
og tror de er veldig dypsindige, fordi de har lest det i Dagens Næringsliv
eller The Economist eller noe slikt. Men millionene blei flytta med "et
tastetrykk" allerede før annen verdenskrig, for da overførte man penger
telegrafisk! Det man ikke kunne gjøre så effektivt den gang, men som man kan
gjøre i dag, er å *kontrollere* transaksjonene. Data- og nett-teknologien
gjør det lettere enn noensinne å styre -- styringsmulighetene har styrket
seg mye mer enn muligheten til å flytte penger! NB kan forbedre sitt
kontrollsystem og kan lett, hvis viljen er tilstede, ha alle norske banker
knytta til seg i et nett, med et datasystem som registererer og evaluerer
alle transaksjoner *når de skjer*. Evalueringa kan gjøres av "intelligente"
programmer som umiddelbart kan oppdage suspekte mønstre i transaksjonene.
Hva har så dette med renta å gjøre? Poenget er at hvis man får begrenset
spekulative kapitalbevegelser, vil kronekursen endre seg i et langsomt og
forutsigbart tempo. De voldsomme svingningene blir blokkert. Et land som
eksporterer mer enn det importerer, eller låner ut penger til andre land
(Norge har i mange år gjort begge deler) vil få en langsomt stigende kurs på
egen valuta. Den voldsomme nedgangen i krona akkurat nå ville ikke ha
skjedd, sjøl om kursen kanskje ville ha flatet ut elle sunket litt p.g.a.
underskudd i utenrikshandelen for første gang på mange år (lav oljepris).
Men kursendringa ville vært så langsom at det ville vært helt unødvendig og
overflødig av landets sentralbank å gripe inn i denne prosessen med kunstig
høyt rentenivå for å hindre nedgang i kursen. Rentenivået kunne dermed
forblitt på et lavt nivå.
En annen sak er at Norges Bank antagelig har vikarierende motiver. De har
sett seg tjent med å bruke den forbigående spekulative bobla mot krona som
et påskudd for å stramme inn på økonomien til vanlige mennesker. Men det er
en annen diskusjon.
Trond Andresen