<excerpt><fontfamily><param>Times</param><bigger>(klippe, klippe,
klippe...) premissene for deltakelse og interaksjon på Nettet er de samme
som i den virkelige verden - med røtter i et patriarkalsk kapitalistisk
samfunn. Dette innebærer at selv om alle har den samme formelle mulighet
til å delta, betyr ikke det at forutsetningene for deltakelse er de samme
for alle.
Dette vises spesielt godt på såkalte chatlines (pratelinjer) og andre
typer online-virksomhet hvor jenter og gutter/ kvinner og menn treffes
for uformell prat. Her er seksuell trakassering et vanlig problem for
jentene, og til og med virtuelle voldtekter er noe jentene må passe seg
for. Det virker kanskje harmløst å bli voldtatt ved hjelp av ord, men
ifølge intervjuer med ofrene er det høyst reelt og svært ubehagelig. Et
av premissene som jentene deltar på er altså - paradoksalt nok -
muligheten for uønska seksuell oppmerksomhet.
</bigger></fontfamily></excerpt>
En liten kommentar til dette. Jeg har selv sjekket ut Dagbladets åpne
linje på internett og gjort meg noen andre erfaringer. Det virker for meg
som at nettet virker forløsende på mennesker, her inne er man anonym og
kan leve ut sider man vil holde skjult i det virkelige liv. Dette gjelder
like mye for damer som for menn. På Dagbladets åpne linje er mange av
jentene veldig utfordrende, "er det noen her som vil snakke om CX" spør
de f.eks., og når man da tar utfordringen og begynner å fantasere sammen
med noen så er damene fullstendig med og utbryter Åååååå, mer, mer osv.
De liker det like godt som menn. Selvfølgelig finnes det damer som ikke
vil leke sex på internett, akkurat som det finnes menn som ikke har
sansen for det. Men jeg tror de fleste som opptrer på disse chatgruppene
gjør det av seksuelle årsaker. Internett virker forløsende på
underbevisstheten vår. Som en psykolog har uttrykt det; internett
fungerer som en fantasigenerator, og de seksuelle fantasiene er uten tvil
de sterkeste fantasiene vi har.
<excerpt><fontfamily><param>Times</param><bigger>En annen virksomhet som
Nettet har blitt en viktig arena for er debatt. I USA finnes det
diskusjonslister for det aller meste, og det ser ut til at vi også i
Norge bruker denne formen for kommunikasjon i økende grad, fra små
interne lister på arbeidsplasser til offentlige lister med mange hundre
deltakere. Den amerikanske språkforskeren Susan Herring har gjort mange
studier av en rekke elektroniske diskusjonslister og sett på deltakelse i
forhold til kjønn.
Hennes resultat viser at gjennom både kvantitativ deltakelse, fiendtlig
språkbruk, trakassering av andre og usynliggjøring av kvinner, er det
noen menn som legger premissene for hva det er viktig å snakke om - og på
hvilken måte. I tillegg fant hun at det var et klart mønster mht hvem som
får svar på innleggene sine. I det materialet hun studerte, hadde menn en
responsrate på litt over 100% (dvs gjennomsnittlig mer enn en respons per
innlegg), mens kvinnenes innlegg hadde en responsrate på 64%. I forhold
til hvem som ga og hvem som fikk respons, var menn som svarte andre menn
mest frekvent, dernest kvinner som svarte menn, på tredjeplass menn som
svarte kvinner - og det minst frekvente; kvinner som svarte hverandre.
Dette sier noe om at under- og overordningsprinsippet i forhold til
kjønnenes status eksisterer i beste velgående på Nettet.
=09
<bold>Ulike preferanser
</bold>Herring observerte også at det som ofte skjer på diskusjonslister,
hvor det er høy grad av fiendtlig språkbruk, er at kvinner ikke deltar
men blir værende på listene som ikke-deltakende observatører. En annen
strategi som kvinner benytter seg av, er å danne egne lister kun for
kvinner - for å diskutere på egne premisser. Det ser ut til at det er et
kjønna mønster for hvilke preferanser mht debattstil kvinner og menn har,
og at den normative stilen på diskusjonsgrupper hvor begge kjønn deltar
stemmer bedre overens med de premissene for debatt som menn
foretrekker.Dette er Herrings konklusjon på bakgrunn av et spørreskjema
hun distribuerte til deltakere på 9 forskjellige diskusjonsfora med ulik
kjønnsfordeling, om hva de syntes var mest positivt og mest negativt ved
interaksjonen på forumet. Bruk av fiendtlig språk ser ut til å være et
fellestrekk for en del av de mannlige deltakerne som deltar hyppig og som
legger mye av premissene for debattkulturen. Dette innebærer at fiendtlig
språk blir en handling med høy status. Samtidig ser det ut til at en del
kvinner foretrekker en debattstil som går i motsatt retning; med vekt på
støttende og relasjonsbyggende oppførsel.
Normer mht retningslinjer for Nettikette (etikette på Nettet) ser også ut
til å bygge mer på maskuline verdier for interaksjon. Det "verste" man
kan gjøre ifølge disse er å "ta opp båndbredde". Dette inkluderer
praksiser som unødvendig siteringer, for lange innlegg, sending av
reklame, kopiering av andres innlegg i sitt eget etc. Praksiser som
fiendtlig språkbruk og trakassering av andre er derimot ikke gjenganger
som uønsket atferd i de fleste debattreglementer på diskusjonslister for
begge kjønn. På debattfora kun for kvinner derimot, er dette oftere
framhevet som en uønsket atferd, med den begrunnelse at det skaper en
unødvendig høy terskel for deltakelse og en destruktiv debattform.
Et velbrukt argument som forsvarere av fiendtlig språkbruk benytter i
Nettikettediskusjoner, er den individuelle friheten til å ytre seg på den
måten man selv ønsker: Å legge bånd på dette gjennom debattregler er det
samme som å begrense ytringsfriheten. Dette står i motstridende kontrast
til ønsket om en debatt <underline>uten</underline> innlegg med fiendtlig
språk, som en del kvinner argumenterer for. Disse to ytterpunktene har et
grunnleggende ulikt utgangspunkt, hvor den typisk maskuline verdien er
full ytringsfrihet uavhengig av ytringsform - selv om dette innebærer
aksept for drittkasting - mens den typisk feminine verdien går i retning
av støttende og relasjonsbyggende atferd (noe som i forhold til et
stereotypt maskulint verdisyn vil innebære en trussel mot den totale
ytringsfrihet, ved for eksempel å forby fiendtlig språk.).
Det må sies at de kjønna preferansene beskrevet ovenfor er ekstremer;
flertallet av kvinner og menn i Herrings undersøkelse hadde mange av de
samme preferansene mht normer for oppførsel på Nettet. Mange irriterte
seg <underline>både</underline> over feilsiteringer, lange innlegg etc.
<underline>og</underline> fiendtlig språk og trakassering av andre
deltakere.
</bigger></fontfamily></excerpt>
Og Trond andresen har bedt deg sende dette inn til hans eget KK-forum?
Jeg bare spør fordi jeg fornylig ble stengt ute fra KK-forum nettopp på
et slikt grunnlag, at jeg tok opp båndbredde, noe mange tøffe gutter ga
Trond Andresen rett i. Sånn sett er jeg vel mer å betrakte som en kvinne,
og trives med det. Men jeg er nok allikevel en mann.
Kjønnsprobelmatikken lar seg godt forstå på et dialektisk materialistisk
grunnlag; materialismen: vi eksisterer objektivt, vi er ikke produkt av
hverandres fantasier, noen innsigelser?
dialektikken: vi står i et motsetningsforhold til hverandre, og verden
drives fremover ved at vi som motsetninger titt og ofte går sammen til en
høyere enhet. Da inntrer så en overgang fra kvantitet til kvalitet. Hegel
selv sammnlignet historisk utvikling med graviditet. Et frø såes, så
vokser dette frøet over en gitt periode inntil det plutselig er modent
nok til å tre ut av mammas mage, som et lite menneske. Abortbevegelsen
bør gjøre mer bruk av Hegel i sin argumentasjon. I Russland finnes ingen
Nei-til abort-bevegelse, dialektikken er internalisert i dem og de
stiller ikke slike spørsmål. I det kapitalistiske empiristisk orienterte
Vesten derimot er vi ikke i stand til å tenke i dialektiske forandrings
kategorier, altså at verden stadig utvikler seg og at A blir til B. Her
er og blir A, A, og sånn tenker abortmotstanderne; et mennekse er et
menneske, fra egget er unnfanget. Kvinnebevegelsen har på denne måten mye
å hente i en mer dialektisk materialistisk metodologisk orientering. Da
kan man knuse patriarkatet med deres egne usammenhenger og
inkonsistens.
Da vil jeg frekt nok lufte frampå igjen om hvorvidt RV er det riktige
fora for en slik virksomhet. Mao var aldri noen kvinnesaksforkjemper, og
RV er og blir maoistisk, som Magnus Marsdal og Trond Andresen. Her er du
del av en stor patriarkalsk misforståsle, Janne Chr. Bromseth. Dere må
isteden søke til kildene, søke til den virkelige marxismen, det virkelig
marxistiske partiet og hjelpe meg med å få det på fote igjen. Jeg snakker
selvfølgelig om NKP, for de av dere som ikke har forstått det.
feministisk hilsen
en stor damevenn
Sigurd Lydersen