klassekampen
Bror Tom Kjetil Wyller (b.t.k.wyller@hfstud.uio.no)
Tue, 18 Aug 1998 19:55:11 +0200
Det er klart, at enhver må føre klassekampen der man jobber, der man bor,
og så videre, så når Jan Åge Gundersen snakker om Volapük-okkupasjonen i
Oslo, støtter jeg ham fullt ut, på samme måte som jeg støtter Svartlamon og
Blitz.
Men sånne små husokkupasjoner har lett for å se seg blind på sin egen lille
greie, som Kampen Verksted, som jeg var med på. Verden er større enn som så.
Min egen situasjon, som forfatter og kunstner, først og fremst, illustrerer
Karl Marx det også, det er noen som eier produksjonsmidlene, forlagene,
først og fremst, og distribusjonsapparatene, bokhandlerne, som kapitalister
som Kjell Inge Røkke eier mye av, så da må man som forfatter gå helt fram
selv, til leseren, via alle ledd han hun må gå gjennom, fra godkjennelser
på et kommersielt forlag, som Oktober, eid av Aschehoug, til anmeldelse i
en stor avis, for å få solgt, for å få til det daglige brød, til
bokhandlere som kan bestemme selv hvordan man vil legge fram en bok.
Det dreier seg om å bli kjent med alle ledd i prosessen, fram til leser, så
er en bok dyr, fordi alle i prosessen skal ha "sitt", så blir noen kjøpt
opp, selger bra, dominerer bokklubber, på navnet, fordi det er dårlig
kunst, forflatende kunst, som ikke gjør noe med undertrykkelsen, bare viser
fram sin pene hage på Frogner for å imponere mora si, på Frogner, så er det
"skjønn" kunst, som jeg ikke syns noe om, fordi det er løgn, der er jeg
enig med Brecht, som hevdet at det ikke er mulig å være god i et ondt
samfunn, noe også Georg Johannessen også har hevdet en rekke ganger i Norge.
Man er ikke bedre enn det ens tilhørere er, så også på Klassekampen-forum.
Bror Wyller